Noen ganger har man bare lyst til å fortelle..

Musemor med tre søte små

Ko-ko sa gjøken
VIP
Marsmellows-15
Aprilbarna`15
Så jeg fant ut jeg skulle fortelle datteren min som snart blir 2 år.
Ikke noen sjanse for at hun kan fortelle det vider..

Spør henne hvor babyen er, hun peker på dukken sin, jeg sier at babyen er i magen til mamma.
Hun ser på meg med stor øyne og sier neeei..

Men nå etter en liten stund går hun rundt og sier mamma bibi, mamma bibi..
 
Jeg tør ikke å si noe til minisjefen som blir 3år den 19.desember, for han blir å fortelle det til alle han møter.. :)
 
Får satse på at hun har glemt det til da. :) Jeg gleder meg til å fortelle det til min kar, men mistenker at det ikke blir godt mottatt siden han er veldig mammadalt og blir sint å sier nei hver gang vi spør om han ønsker seg en lillebror/søster. :p
 
Vi klarte ikke å vente, så fortalte mamma å pappa allerede i uke 4... Pappa prøver å distansere seg litt å prøver å ikke glede seg før uke 12.... men i dag fikk plutselig kællen gratulasjoner fra sjefen sin... å viser seg at pappa har vært å slærva på en-eller-annen samling han var på i går... i tillegg fortalte han det til en på min forje jobb og tanten og onkelen sin... det er de vi vet om da!

Ser ikke ut til at vi kommer til å trenge å fortelle det til så mange selv!
 
Ville aldri fortalt det til vår på 2 1/2 år så tidlig! Tidligst etter ordinær ul! Vi har mistet i uke 15 å takk Gud for at vi da ikke hadde fortalt noe enda! Hvordan skal en forklare en 2-3 åring at det ikke kommer noen baby likevel? De hakke sjangs te å forstå ... Og ventetiden er jo lang for oss voksne så jeg tenker jo det er helt unødvendig å si noe sånt til barnet sitt så tidlig jeg da.. Men vi er jo forskjellige og godt er det :)
 
Eg hadde lovd meg sjølv at vi ikkje skulle sei noko til den kommende storesøster som no er 6 år. MEN, siden eg er så dårlig fann vi ut at ho kunne få vite det. Ikkje så kjekt for ho å sjå mammaen sin ligge "slakta" på sofaen, ikkje gå på jobb + springe for å spy halve døgnet.. Då var det like greitt at ho fekk vite at det er noko bra som skjer når eg er så sjuk..
 
Eg hadde lovd meg sjølv at vi ikkje skulle sei noko til den kommende storesøster som no er 6 år. MEN, siden eg er så dårlig fann vi ut at ho kunne få vite det. Ikkje så kjekt for ho å sjå mammaen sin ligge "slakta" på sofaen, ikkje gå på jobb + springe for å spy halve døgnet.. Då var det like greitt at ho fekk vite at det er noko bra som skjer når eg er så sjuk..

Ikke snakk om å fortelle det til 6-åringen.
Det er noe annet med minsten som ikke skjønner det..
 
Hadde ikkje så mykje valg når eg er blitt så dårlig som eg er blitt.. 6-åringer forstår utrulig mykje, og ho bli kjemperedd av å sjå mammaen sin så dårlig. Hadde eg vore frisk og oppegående hadde nok ingen fått vite noko på leeeenge..
 
Back
Topp