). Jeg tenkte at - hey vi er sikkert flere. Har dere lyst til å dele erfaringer, gode og dårlige, råd eller opplevelser som flink pike?
Bra du fikk ny jobb! Og håper du kom deg etter utbrenthet, det må ha vært tøft!Jeg flink piket meg til utbrenthet for noen år siden. Aldri igjen! Men det er en konstant jobb å korrigere eget tankemønster.
Hadde en sjef som brukte "flink pike" mot meg som nedsettende begrep. Og da følte jeg ikke det var berettiget i det hele tatt, for jeg hadde tatt grep og funnet min stemme. Jeg gikk hjem og fikk meg ny jobb for å si det sånn
TakkBra du fikk ny jobb! Og håper du kom deg etter utbrenthet, det må ha vært tøft!
Ja det er en konstant jobb dessverre. Dette svangerskapet er første gang jeg er sykemeldt uten dårlig samvittighet
sist gang kunne jeg knapt gå men nektet å sykemelde meg fullt.
Jeg tror det og er mye styrke i fellesskap, jeg hadde ei kollega på jobb som ga meg streng beskjed om å slutte å beklage meg. Det krever fortsatt mye å la være
Det tok over to år å bli meg selv igjen. Helt sykt at det går an. Men jeg kom sterkere ut av det og er mye klokere på slike prosesser nå
Godt spørsmålTakk
Vi må rett og slett prøve å se hva som ligger bak at vi tenker som vi gjør, og deretter utfordre oss selv til å se anderledes på det hele.
Hva er det som gjør at du føler du må beklage deg?
tror at jeg vil være høflig og ikke til bry for noen så jeg pleide å beklage meg ovenfor kollegaer når jeg skulle til legetimen, for da er jeg ikke der jeg bør være -på jobb. Beklager meg og av og til i diskusjoner om jeg var uenig elns. Mulig jeg også følte på at jeg med det å beklage viste for de andre hva jeg vet er riktig/at jeg er pliktoppfyllende/tar ansvar. Gir det mening?
Det gir veldig mening! Når du sier det så beklaget jeg etter en diskusjon på jobb senest denne ukenGodt spørsmål
Jeg sa unnskyld om jeg virket sint. Jeg fikk svar at nei, du var jo bare engasjert!
så håper ikkje det er noko hard feelings ang den diskusjonen, og at du kanskje ser den sida også siden du poster åpent om dette nå?
Nei. Det var ikke det jeg reagerte på og det vet du om du har lest svarene mine i posten som ble stengt av forumansvarlig.Det var vell heller flink pike syndromet som gjorde at eg tok opp diskusjonen med deg ang hyperemesis. Som eg sa då så syns eg absolutt ikkje at det er rett at kvinner skal føle seg pressa (av flink pike) til å gå på jobb når ein er dårlig i graviditet og ei heller oppfordre andre til at det går heilt fint. Me må heller backe kvarandre og sei at om du er dårlig så kan sjefen gå å ta seg ei pære, du blir heime og fokusere på deg og bebis
Problemet er at du ikkje skjønner at det me reagerte på er at rådet du gir er å være flink pike basically, som ikkje er eit særlig godt råd då me bør backe kvarandre og faktisk innse kor alvorlig hyperemesis er og at ingen skal måtte tvinge seg i jobb og holde ut slik du gjorde. Men jaja, ser jo at du ikkje skjønner det, men det var rådet du gav til ei her inne og nå seier du heilt motsatt.
Nå gaslighter du. Det var ikke rådet jeg ga. Hun hadde vært litt kvalm og var redd for å bli verre men også veldig redd for selv å ta noen medisiner, selv b6 fordi hun hadde opplevd mange SA.
Vell, veit ikkje heilt kven som gaslighter her eller ikkje. Du virke ikkje til å se vårt perspektiv verken då, og heller ikkje nå som eg faktisk truddeNå gaslighter du. Det var ikke rådet jeg ga. Hun hadde vært litt kvalm og var redd for å bli verre men også veldig redd for selv å ta noen medisiner, selv b6 fordi hun hadde opplevd mange SA.
Jeg skrev til henne: «hvis det er noe trøst» så klarte jeg meg uten medisiner sist med hypermesis og klarte å gå på jobb.
Lengre ned skrev jeg at jeg hadde gradert sykemelding. Det jeg skrev var altså ikke et råd, men forsøk på å trøste og jeg la til at det er mulig å håndtere kvalmen uten medisiner. Jeg skrev til henne også i innlegget over at hun bør snakke med lege.
Svaret ditt var at jeg ikke hadde hypermesis selv om legen min sa det, og at det at jeg hadde hypermesis var «tullvas».
Så selv du følger ikke eget råd om å «backe hverandre» det ser ut til å kun gjelde de som du synes høres troverdig ut. For jeg? Nei - jeg hadde ikke hypermesis ifølge deg, til tross for at du ikke vet noe annet enn det lille jeg skrev. Fordi jeg ikke la ut om alt jeg gikk gjennom umiddelbart.
Kan du bare gi deg nå eller? Jeg har lagt det til side og vært på dette april forumet side om side med deg, kommentert, liket og behandlet deg med respekt og som alle andre.
Jeg gjorde det veldig tydelig for deg i forrige post hvordan jeg ikke ønsker å diskutere dette (hvordan du påsto at jeg ikke hadde en diagnose for deretter å forsøke å gaslighte meg). Det siste du skrev var at jeg ikke oppførte meg normalt. Jeg skjønner at det er uvant for deg når noen utfordrer deg, men det er ikke mitt problem. Du må bare håndtere det at folk kan reagere på det du skriver, hvertfall når du uttaler deg om andres helse.
Hvis du har lyst til å diskutere hvordan vi må «backe hverandre» og ikke være flinke piker så kan du jo bare lage eget innlegg om det
henge deg kun opp i at eg sa at leger har lite peiling på kvinnehelse, som er eit fakta. Berre sjå ifht Xonvea kor sjukt forskjellsbehandling det er. Eller ifht truende aborter kor sjukt forskjell det er, eller ifht sjukemeldinger kor sjukt forskjell det er, berre på dette lille forumet. Eg argumenterte minst lika mykje for at du påsto at alle som blir sjukemeldt for kvalme blir diagnosert med hyperemesis.