noen flere her inne med panikk

*moonpie*

*moonpie*

Glad i forumet
Merker jeg har litt panikk fødselen allerede. Fødte i mars i fjor og allt gikk greit men hadde en kost fødsel på 4.5 timer fra første symptom til han var ute. Fikk bare lystgass og ingen smertestillene så hadde utrolig mye smerter på kort tid og lå å presset i en og en halv time uten press rier og hjelp fra kroppen. Så merker jeg er liv redd for en fødsel til. Dere skjønner vel til nå at dette ikke var planlagt men vi har et utrolig godt forhold og har et barn hver fra før men ingen sammen enda. Abort var utelukket da jeg har gjort det en gang tidligere og syntes ikke det var noe greit :-\ men håper noen kan fortelle meg litt om deres fødsler og forskjellene mellom nummer 1 og 2 :-D har jo 9 mnd på å forberede meg på så kanskje det blir bedre da?! Mange rare tanker men håper dere forstår :-D
 
Håper du får noen fine, beroligende fødselshistorier! Jeg skal ikke komme med min, for den minte en del om din. Jeg prøver å ikke tenke så mye på fødsel enda, og trøster meg med at de fleste sier at det går lettere med nr. 2. Prøv å fokuser på hvor utrolig deilig det er å endelig være ferdig og få en nyfødt liten bylt opp på brystet, DET er herlig det emoticon
 
Dytter denne opp litt. Håper på mangen svar!
 
har ingen fødselsopplevelser å dele med deg, men vil bare si at du er ikke alene om å ha panikk for ting vedr graviditet/fødsel som følger av tidligere erfaringer og vil bare gi deg en god klem! :)

jeg fødte ikke men hukommelse om smerter fra helvete de første døgnene etter ks friskt i minnet, så skjønner godt at folk kan ha litt panikk-følelse for reprise av smerter rundt "den store finalen".
 
Tusen takk ;-) men tenker hele tiden at mange andre har klart det før meg så da kan det jo ikke være så ille, finnes jo mødrene med både tre og flere så noe sier meg at fødsler etter den første må gå lettere.. Kysser allt jeg har men kjenner det er skikkelig blandet følelser :-\
 
Jeg hadde en veldig vanlig fødsel med nr. 1 (venter nr. 2 nå). Den varte noen timer, ca 14, men det er ikke unormalt. Er vel mer normalt at det tar så lang tid enn at det går kjempe fort. Kjenner jo at jeg er litt redd ved tanken jeg også, for det var jo ganske smertefullt! Hadde heller ikke annen smertelindring enn lystgass, så kjente jo alt som foregikk. Kan jo ikke sammenlikne det med noe, men tror nok det skal gå fint å gå gjennom det igjen, men denne gangen vil jeg nok ha epidural. Selv om jeg egentlig er mer redd for den laaaaange nåla enn å føde! Tror nok du kan gjøre lurt i å innlede dialog med jordmoren din tidlig i svangerskapet så kan hun hjelpe med å berolige hele veien. Tenk på den utrolige følelsen det er å få sin vakre, hjemmelagde skapning opp på brystet!! Gleder meg så sinnsykt til det, at jeg ikke tenker så mye på fødsel ennå.  Har maaaange mnd å forberede oss på! 
 
Dytter denne opp litt til ! Håper på svar
 
Jeg er også litt bekymra! Men det merklige er at jeg var mer bekymret FØR jeg testet positivt.. Nå føler jeg mer: "jeg må jo få babyen ut" :)
Men tror nok kanskje jeg vil bli litt mer urolig når det nærmer seg.. Men vi får være flinke å støtte hverandre, komme med gode råd, berloligge hverandre osv:) Så skal vi nok få det til alle sammen:)
 
Jeg må innrømme at jeg er litt engstelig jeg også.
Ble jo satt i gang 13 dager på overtid, men fikk kun 4,5 cm åpning.
Dryppet var på max og jeg hadde kraftige rier med 5 sec pause mellom hver så hverken jeg eller lillemann klarte å hente oss inn mellom hver rie.
Det endte med hastekeisersnitt fordi hjerterytmen hans sank så mye og det ble fare for hans liv.
Etterpå endte jeg opp med spinalhodepine og måtte ligge flat i en uke nesten.
Hadde 3 blod patch før de klarte å reparere skaden.
Det var ille og jeg fikk ikke stelt med min egen baby hele den tiden.
Måtte tisse på bekken og spise liggende på rygg.

Å nå er jeg veldig redd for at dette skal gjennta seg.
 
Tror egentlig ikke det har gått opp for meg at jeg faktisk skal føde. Driver og venner meg på tanken  på å være gravid enda ;) Overgangen til "jeg skal bli mamma" kommer sikkert snart! 

Men, poenget: ei jeg kjenner som fikk baby nå i vinter, hadde veldig sterk fødselsangst. Hun fikk tett oppfølging helt fra startet av svangerskapet og jeg ble rørende imponert over hvor tøff den dama er! Anbefaler å lese bloggen hennes fra svangerskapet. http://istappen.blogg.no/ 
Det er hjelp å få hvis man trenger det :) 
 

Hadde en veldig rask å grei fødsel sist, vondt ja og ikke noen pauser, men gikk bra og var heldig å få epidural også. Tenker ikke så mye over det denne gangen, det kommer nok noen tanker når det nærmer seg:) jeg tenker mer at det er 1-2 dager med smerter av individuell art i slutten av svangerskapet, for når jeg tenker på hvor mye "plager" man kan få i løpet av 9 mnd så er fødselen liksom en liten del av en så lang periode hvis dere skjønner:)

Er allerede superkvalm, har fått kvalmestillende med legen nå heldigvis og forrige gang hadde jeg bekkenløsning, så det er nok ikke til å unngå denne gangen heller.

Det går nok bra folkens, må nok bare støtte seg til hverandre som de andre skriver:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp