Noen fler som er..

M

mai-skatten

Andre møte med forumet
Redd for det som skal skje?

Jeg må inrømme at jo mer jeg tenker over det desto reddere blir jeg.. Vi har vært prøvere i langlanglanglang tid og jeg har vært helt superklar for å få barn fra første dagen vi begynte, men nå sitter jeg her - kjempe redd.. Snart er det ul, jeg er kjempe nervøs.. Hva om jeg ikke kommer til å bli en god mamma? Hva om jeg kommer til å gjøre noe som jeg ikke skal, eller hva om jeg ikke klarer å trøste babyen som kommer? Jeg har så mange tanker at jeg snart blir gal.. Jeg gruer meg ikke, men jeg føler meg så mye mindre klar nå, enn det jeg gjorde for noen år siden. Og det skremmer meg litt. Er jeg den eneste eller er det flere der ute som tenker; oj! Hva skjer nå!?
 
Nei pus, det er du ikke!
*skvise på*

Du er langt ifra alene. Jeg husker veldig godt første svangerskapet mitt, ALT var skummelt. Det var virkelig griseskummelt med positiv test, blødning(wææh!), ultralyd og gleden av et levende liten spire med bankende hjerte etter usikkerheten.
Tror det var så skummelt at jeg bare latet som det ikke skjedde, helt til fødselen startet, DA gikk det opp for meg!

Du kommer til å bli en fantastisk mamma, søtnos, jeg kjenner deg såpass, og når man ønsker noe så mye som det dere gjør, så kommer det definitivt til å bli bra. <3

Men ta deg tid til å tenke på det. Spør folk om råd, familie, venner, fagfolk, jordmødre osv osv. Det er LOV å være redd, pus.

Ikke glem at jeg skal være med, hvert skritt du tar på veien! Ingenting er så skummelt at vi ikke finner ut av det, jeg lover <3

*moseskvise*
 
Hehe du vet hva du skal si du! Tusen takk...  Tror det kommer til å stå litt stille i en stund framover ja, men krysser fingrene for at det går over! Er jo glad også! Innerst inne

Kanskje jeg gjør som deg, at det går opp for meg når fødselen starter! Heldigvis er mannen min foreløbig spent og klar nok for oss begge.. Det jevner seg sikkert litt ut etterhvert!
 
Nå er ikke jeg gravid enda, men kjenner meg igjen i det du skriver, ifra første svangerskap..
Jeg var så vandt med å prøve, at når spira først satt, etter ca 3 år, så grudde jeg meg til å få barnet.. Var så vandt med prøving, at jeg ikke hadde "sett" lengre frem enn det, så det meste var skummelt, hadde og en vanskelig start, litt trøbbel i begynnelsen.. Men når barnet ble født, var alt lykke fra første øyeblikk;) Og koste meg som gravid og, når spira første satt:)
 
Vi har alle våre dager. Jeg er utrolig opptatt av å formidle at den "lykkerusen" folk snakker om etter fødsel ikke alltid kommer. Jeg fikk fødselsdepresjon og ville ikke snakke med noen om det. Så utrolig viktig å snakke med noen!!! Det er like normalt å være likegyldig etter en fødsel som å være i lykkerus. Det er bare så få som tørr å innrømme det! Hvis noen lurer på noe om fødselsdepresjon, har / har hatt fødselsdepresjon. Send meg gjerne en pm. Jeg vil gjerne hjelpe.
 

MamsTW skrev:
Vi har alle våre dager. Jeg er utrolig opptatt av å formidle at den "lykkerusen" folk snakker om etter fødsel ikke alltid kommer. Jeg fikk fødselsdepresjon og ville ikke snakke med noen om det. Så utrolig viktig å snakke med noen!!! Det er like normalt å være likegyldig etter en fødsel som å være i lykkerus. Det er bare så få som tørr å innrømme det! Hvis noen lurer på noe om fødselsdepresjon, har / har hatt fødselsdepresjon. Send meg gjerne en pm. Jeg vil gjerne hjelpe.

Jeg er helt enig med deg om det er viktig med informasjon om at det ikke nødvendigvis blir som man "hadde tenkt seg", men jeg synes det blir litt drøyt å snakke om fødselsdepresjon når man er 6-7 uker på vei....
 

Maitroll13 skrev:

MamsTW skrev:
Vi har alle våre dager. Jeg er utrolig opptatt av å formidle at den "lykkerusen" folk snakker om etter fødsel ikke alltid kommer. Jeg fikk fødselsdepresjon og ville ikke snakke med noen om det. Så utrolig viktig å snakke med noen!!! Det er like normalt å være likegyldig etter en fødsel som å være i lykkerus. Det er bare så få som tørr å innrømme det! Hvis noen lurer på noe om fødselsdepresjon, har / har hatt fødselsdepresjon. Send meg gjerne en pm. Jeg vil gjerne hjelpe.

Jeg er helt enig med deg om det er viktig med informasjon om at det ikke nødvendigvis blir som man "hadde tenkt seg", men jeg synes det blir litt drøyt å snakke om fødselsdepresjon når man er 6-7 uker på vei....


Drøyt? Det syns jeg ikke, mn er jo litt tidlig å evt tenke på det ja. Jeg er bare en smule engasjert om temaet. Og det er et tema jeg virkelig skulle ønske noen tok opp med meg tidlig i svangerskapet. Og hvis noen har " vanlig" depresjon, så er det faktisk bra å ta det opp med jm så tidlig som mulig.
 

MamsTW skrev:

Maitroll13 skrev:

MamsTW skrev:
Vi har alle våre dager. Jeg er utrolig opptatt av å formidle at den "lykkerusen" folk snakker om etter fødsel ikke alltid kommer. Jeg fikk fødselsdepresjon og ville ikke snakke med noen om det. Så utrolig viktig å snakke med noen!!! Det er like normalt å være likegyldig etter en fødsel som å være i lykkerus. Det er bare så få som tørr å innrømme det! Hvis noen lurer på noe om fødselsdepresjon, har / har hatt fødselsdepresjon. Send meg gjerne en pm. Jeg vil gjerne hjelpe.

Jeg er helt enig med deg om det er viktig med informasjon om at det ikke nødvendigvis blir som man "hadde tenkt seg", men jeg synes det blir litt drøyt å snakke om fødselsdepresjon når man er 6-7 uker på vei....


Drøyt? Det syns jeg ikke, mn er jo litt tidlig å evt tenke på det ja. Jeg er bare en smule engasjert om temaet. Og det er et tema jeg virkelig skulle ønske noen tok opp med meg tidlig i svangerskapet. Og hvis noen har " vanlig" depresjon, så er det faktisk bra å ta det opp med jm så tidlig som mulig.

Jo, jeg synes det er drøyt når HI skriver at hun er redd,  redd for hva som kommer, OG hun er 6-7 uker på vei. 

Misforstå meg rett, jeg er veldig enig med deg! Det er altfor lite snakket om svangerskaps- og fødselsdepresjon. 
 
Både jeg og mannen var bekymret for at jeg skulle få fødselsdepresjon, men det skjedde ikke, her var det bare lykke.
Men ja,en skal ikke være redd for å snakke om sånt.
Med andre mann så fikk jeg ingen depresjon da heller, men lykken lot vente på seg, tok sikkert 3-4 månder før den ordentlige morsfølelsen kom, men det var travle tider. Det føltes rart, hadde ikke forventet det.
 

Maitroll13 skrev:

MamsTW skrev:

Maitroll13 skrev:

MamsTW skrev:
Vi har alle våre dager. Jeg er utrolig opptatt av å formidle at den "lykkerusen" folk snakker om etter fødsel ikke alltid kommer. Jeg fikk fødselsdepresjon og ville ikke snakke med noen om det. Så utrolig viktig å snakke med noen!!! Det er like normalt å være likegyldig etter en fødsel som å være i lykkerus. Det er bare så få som tørr å innrømme det! Hvis noen lurer på noe om fødselsdepresjon, har / har hatt fødselsdepresjon. Send meg gjerne en pm. Jeg vil gjerne hjelpe.

Jeg er helt enig med deg om det er viktig med informasjon om at det ikke nødvendigvis blir som man "hadde tenkt seg", men jeg synes det blir litt drøyt å snakke om fødselsdepresjon når man er 6-7 uker på vei....


Drøyt? Det syns jeg ikke, mn er jo litt tidlig å evt tenke på det ja. Jeg er bare en smule engasjert om temaet. Og det er et tema jeg virkelig skulle ønske noen tok opp med meg tidlig i svangerskapet. Og hvis noen har " vanlig" depresjon, så er det faktisk bra å ta det opp med jm så tidlig som mulig.

Jo, jeg synes det er drøyt når HI skriver at hun er redd,  redd for hva som kommer, OG hun er 6-7 uker på vei. 

Misforstå meg rett, jeg er veldig enig med deg! Det er altfor lite snakket om svangerskaps- og fødselsdepresjon. 


Jeg syns "drøyt" er et veldig negativt ladet ord, så er derfor jeg ikke syns det passer å si det. Og det at ho er redd for diverse er grunnen til at jeg nevnte det. Ikke kun bare for hennes del. Sånt er viktig å fange opp fort, mn jeg skal ikke "preke" noe om det lenger. Lurer noen, så spør de. Mulig de som har vært gjennom det tenker annerledes enn deg, mn nå får dette være punktum på denne diskusjonen hvertfall :-) Trådstarter kommer til å bli en super mamma for sitt lille nurk. Akkurat som jeg ble for mitt gull.
 

MamsTW skrev:

Maitroll13 skrev:

MamsTW skrev:

Maitroll13 skrev:

MamsTW skrev:
Vi har alle våre dager. Jeg er utrolig opptatt av å formidle at den "lykkerusen" folk snakker om etter fødsel ikke alltid kommer. Jeg fikk fødselsdepresjon og ville ikke snakke med noen om det. Så utrolig viktig å snakke med noen!!! Det er like normalt å være likegyldig etter en fødsel som å være i lykkerus. Det er bare så få som tørr å innrømme det! Hvis noen lurer på noe om fødselsdepresjon, har / har hatt fødselsdepresjon. Send meg gjerne en pm. Jeg vil gjerne hjelpe.

Jeg er helt enig med deg om det er viktig med informasjon om at det ikke nødvendigvis blir som man "hadde tenkt seg", men jeg synes det blir litt drøyt å snakke om fødselsdepresjon når man er 6-7 uker på vei....


Drøyt? Det syns jeg ikke, mn er jo litt tidlig å evt tenke på det ja. Jeg er bare en smule engasjert om temaet. Og det er et tema jeg virkelig skulle ønske noen tok opp med meg tidlig i svangerskapet. Og hvis noen har " vanlig" depresjon, så er det faktisk bra å ta det opp med jm så tidlig som mulig.

Jo, jeg synes det er drøyt når HI skriver at hun er redd,  redd for hva som kommer, OG hun er 6-7 uker på vei. 

Misforstå meg rett, jeg er veldig enig med deg! Det er altfor lite snakket om svangerskaps- og fødselsdepresjon. 


Jeg syns "drøyt" er et veldig negativt ladet ord, så er derfor jeg ikke syns det passer å si det. Og det at ho er redd for diverse er grunnen til at jeg nevnte det. Ikke kun bare for hennes del. Sånt er viktig å fange opp fort, mn jeg skal ikke "preke" noe om det lenger. Lurer noen, så spør de. Mulig de som har vært gjennom det tenker annerledes enn deg, mn nå får dette være punktum på denne diskusjonen hvertfall :-) Trådstarter kommer til å bli en super mamma for sitt lille nurk. Akkurat som jeg ble for mitt gull.

Ja, er enig i at drøyt er et negativ ladet ord.
Jeg kan moderere meg til å si at jeg synes det ikke passer å ta opp slikt så tidlig i svangerskapet. Og hva vet du om hvorvidt jeg har vært igjennom det eller ei? 

Det er ikke det som er poenget mitt, poenget mitt er at det er viktig å ta opp, fordi det er for få som snakker om det, men jeg synes ikke det er tidspunktet å ta opp det når en førstegangs gravid som er 6-7uker på vei skriver at hun er redd for hva som skjer fremover. 
Men greit, setter punktum jeg, og joiner deg gjerne på mer opplysning på forumet om akkurat det med svangerskaps- og fødselsdepresjon, fordi det er altfor få som blir fanget opp av det, og går rundt og tror at "det må være noe galt med meg". 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp