Noen fler gravide igjen etter MA eller sen SA?

L

Lilla-Turkis

Andre møte med forumet
Jeg bare kjenner meg litt bortkommen her sammen med alle andre som planlegger hva slags vogn de skal ha og hvor de skal føde og en masse små bekymringer som jeg også hadde sist men som jeg kjenner er helt ubetydelig nå.
Disse emnene får meg bare til å skape mer avstand uten at jeg egentlig vil det.
Kjenner jeg på en måte bare er på vent og kanskje jeg er litt for realistisk. Jeg klarer på en måte ikke glede meg enda. Har ikke klart å gå veien å skrive meg opp på terminlisten engang for tenker at jo mindre jeg "melder" meg på, jo mindre trenger jeg å melde meg av om det skulle gå galt igjen. 
Mistet for ikke så lenge siden i uke 13. Det vil si etter da de magiske 12 ukene som alle snakker om i tillegg.  

Noen fler som sitter med samme tankene og opplever det samme? 
Å miste var tøffere enn jeg trodde, men samtidig synes jeg at jeg har kommet meg fort igjen og er forløpig overrasket over at jeg ikke er mer stresset og bekymret enn det jeg er (kommer vel med ukene), men jeg kjenner at det er noe som holder meg tilbake i det å slenge meg entusiastisk inn i mange diskusjoner og rope høyt ut om den positive testen. Forrige gang lå den på badet og tronet i over ett døgn og jeg gikk stadig inn for å se på den,tok jeg bilde av den og styra:) Nå ble den bare plassert pent i søpplekassa med en gang i håp om at hjernen ikke hadde registrert den helt og tiden bare kunne fly av gårde uten å tenke på det,hehe. Trenger ikke ekstra hormoner her skjønner dere, her er jeg blitt gal nok allerede uten:) 




 
Så trist å høre at du har mistet :( Etter uke 12 tenker de jo fleste at "faren" er over, så det må ha kommet som et sjokk for dere regner jeg med :(

Skjønner veldig godt at du er litt tilbakeholden siden det er såpass tidlig. Selv mistet jeg veldig tidlig i mars (uke 5+ et eller annet), og hadde planer om å holde meg skjult leeenge her inne, men det synes jeg ble vanskelig. Så har bare hoppet i det, og om det går galt synes jeg det er litt godt å få trøstende ord fra noen jeg ikke kjenner som skjønner sorgen min.

Håper virkelig vi får se mer til deg her inne fremover :) Stor klem!
 
Jeg forstår deg veldig godt, for jeg mistet også i uke 13, før jeg fikk datteren min. Var veldig nervøs,ogtenkte slik som deg.
Men har funnet ut denne gangen, at jeg SKAL tenke positivt, og at dette skal gå bra. Jeg har bekymret meg altfor mye.Man må jo kunne glede seg over det også! Håper du klarer det snart også. Er ikke noe godt og gå å ha det sånn. Føler med deg.
 
Skjønner godt hva du mener. I 06 mistet jeg i uke 12+2 og da hadde vi alt kjøpt vogn og seng... Som vi bare solgte med en gang vi mista lille... 


Men Emilie var jeg redd for at det skulle gå galt hele svk, og det holdt jo på å gå galt med ho flere ganger. Og i uke 29 måtte bare legene ta henne ut...

Men jeg kjenner meg mye mere rolig denne gangen, selv om jeg har hatt 6 sa/ma og så kom Emilie. Men nå sitter jo spira her enn så lenge og jeg skal få hcg prøver i morra. Men jeg er heeeelt rolig og ser hva som skjer... Men jeg kommer jo til å melde meg på lister etter hvert som jeg har fått svar på hcg og vært på tidlig ul...
 
Jeg mistet i februar i år. Var akkurat 11 fullgåtte uker og hadde akkurat begynt å slappe av. Hadde frem til da sagt til meg selv at jeg "skulle vente med å glede meg ordentlig" over graviditeten frem til jeg var over de 12 ukene. Trodde at jeg kunne beskytte meg på den måten. Viste seg å ikke hjelpe. Sorgen var kjempestor og i tillegg slet jeg med skyldfølelse ovenfor fosteret, ettersom jeg ikke hadde gledet meg ordentlig gjennom den tiden det lå i magen min.

Denne gangen har jeg i stedet valgt å glede meg over graviditeten og tenke at det skal gå bra. Det å miste er vondt og vanskelig uansett. Jeg vet ikke om det hjelper hvis vi har tenkt det ene eller det andre gjennom graviditeten før det skjer.
Kjenner at jeg er urolig selvfølgelig og drømmer at jeg aborterer om natten osv. Men er vel bare underbevisstheten som forsøker å hjelpe litt til. Håper du klarer å kose deg litt med graviditeten også, - selv om jeg skjønner at det er vanskelig å slippe seg helt løs.

Kjenner meg ihvertfall veldig igjen i at jeg ikke orker å skrive mye på "de superglade trådene". Tenker at det må være ok det også. Vi kommer nok sterkere tilbake når vi har kommet så langt i svangerskapet at vi begynner å kjenne liv. ..
 
Mange gode tanker her. Å bare hoppe i det kan jeg vel trygt si at vi har gjort alt:) Det er en god følelse at jeg ikke angrer og jeg føler jeg er psykisk og fysisk klar for en ny graviditet. Jeg vet at det ikke kommer noe lurt ut av å tenke negativt og ha dårlige forventninger. Men klarer heller ikke helt være super positiv , får bare være litt nøytral så lenge og jobbe med tankegangen. Jeg klarer ironisk nok å glede meg mer over symptomene hvertfall. La meg smilende og kvalm i går kveld:) Tror det også er sunt med litt galgenhumor for å komme videre. Min bedre halvdel kan mer om blødninger, forskjellige smerter både her og der, ultralyd og utskrapingsprosess enn de fleste vanlige allmennleger:) Jeg går inn i min 4. Måned i 1.trimester:) om noen skulle klage på kvalme, trøtthet osv at det varer så lenge så leder jeg fint tror jeg:)
 
Uff JEg skjønner godt va du snakker om. "mistet" i uke 12+6 ca i nov 10. Var en blighted ovum,så var jo ikke mye å miste. Men hadde jo gått i mange uker å trodd at livet skulle ta en helomvening me en liten krabat,men sånn ble det ikke. Sorgen var stor å jeg var gretten i flere mnder etter. Er nå gravid i gjen i uke 6,ser ut til at det gikk galt denne gangen også men det vet jeg ikke for sikkert før 21.jun. Føler at jeg kanskje burde ha sett litt lysere på det enn det jeg gjiorde,va ikke overbevist at jeg skulle komme gjennom det her med en hel spire i magen. Har jeg mistet å blir gravid igjen,så skal jeg definitivt glede meg over den å dens symptomer å ta ting som de kommer. Enkelte ting kan vi bare ikke styre selv desverre,har fått høre fra flere nu som ber meg tenke at da va ikke den lille frisk mest sannsynlig når den slepper taket. så da prøver jeg det. Å Ønsker deg bare masse lykke til! Gled deg over det du har,ikke sørg over det du ikke har.
 
Jeg er også gravid igjen etter en MA jeg hadde tidligere i år.
Jeg tar ting mye mer med ro denne gangen, orker ikke glede oss så mye før vi vet at det går bra. Sist gang snakket vi masse om det meg og mannen, vi gledet oss og planla. Vi så på søskenvogn og fortalte det til en del av den nærmeste familien.

Nå har vi bestemt å holde det for oss selv til vi vet det går bra. Vi håper å få komme inn på tidlig ul i min uke 9 og vil etter det fortelle det til nærmeste familie, og så ta det derifra. Vi snakker ikke så mye om det jeg og mannen, men vi vet jo begge hva som skjer og tror begge er redde for å glede oss for mye.

Jeg har laget en ny profil for nå, den vil jeg ha til vi har informert familien. Dette for å være anonym, men også for å lettere kunne slette sporene om det skal gå galt igjen (siden brukeren bare blir slettet da).
 
Hei!

Vet akkurat hva du mener. Mistet min første i 12. uke (var 11+3) - når man endelig skal kunne slappe av og glede seg så skjedde det som ikke skal skje.

Jeg planlegger ikke noe. Jeg er optimist, men realist. Det viktigste er vel å ikke la sorgen ta overhånd og se fremover - noe annet kan man ikke gjøre uansett.

Så jeg overser tråder om vogn og utstyr. Man har alltid nok tid til å shoppe når den tid kommer!

Lykke til i svangerskapet!
*KLEM*
 
Trist å lese om din erfaring.. Jeg har også mistet. Mistet gutten min i dødfødsel 9 dager over termin sist sommer, og i MA i uke 10 nå i februar. Så jeg har opplevd begge deler.
Nå er jeg gravid igjen..6 uker på vei, og er egentlig helt rolig. Jeg har allerede opplevd mitt livs mareritt, og føler meg usårbar. Jeg tar en dag av gangen og prøver å glede meg over graviditeten. Prøver å tenke positivt! Tenker at vi har hatt vårt.
 
Har mistet 4 ganger og er nå gravid igjen. Denne gangen skal jeg tenke positivt. De andre gangene har jeg vært redd og tenkt at det går galt noe det har gjort, men det har ikke gjort sorgen mindre. Skal prøve å tenke at denne gangen går det bra...gjør det ikke det så er sorgen like stor uansett når man mister. Satser på at det går bra med oss alle sammen her inneog at vi i februar får møte vår lille spireemoticon
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp