"Noen ekstra kilo"

BollaPinnsvin.

Blir kjent med forumet
Noen andre som har litt "ekstra kilo" å bære på? Selv er jeg i grunn ganske tung.. Veier 90 kg, som er ganske mye når jeg bare er 1,65 høy.. Det anbefales jo at man ikke skal gå opp så mye når man har et slikt utgangspunkt, så det bekymrer meg litt.. Snakket med legen og han mente jeg ikke måtte stresse med det. Bare ha et sunt og måtelig forhold til mat og trening under hele svangerskapet. Men det er jo så mange ulike meninger om det..

Tenker jo selv at legen har rett, at jeg bare må ha normalt og sunt fokus. Merker likevel at det stresser meg og jeg er ganske redd for å miste siden jeg "bare" er 5+4..
 
Synes legen din høres fornuftig ut! Det er jo ikke nå du skal tenke på slankekur, men spise normalt og sunt. :)
 
Hei! :) Da er vi hvertfall 2. Veide meg i dag, og fant 93,4 kg. Jeg er tung, men i brukbar form. Er forøvrig 164 ca. Jeg har gått ned nesten 30 kg på halvtannet år, og legen sa at det ikke bør være et stort problem. Det er mange med høyere bmi og som ikke beveger seg som det er verre med. Det vi må heller holde fokus på, som du skriver, er sunn mat og bevegelse. Jeg er ikke nevneverdig redd for å miste, fordi jeg vet jeg er i grei form, jeg spiser sunt, jeg beveger meg i 60 min hver dag og skal begynne med forsiktig styrketrening. I tillegg tar jeg Omega3 og folsyre.

Dette skal vi greie. Ta kontakt med jordmor og be om ekstra oppfølging. Det har jeg tenkt til. :)
 
Jeg har også en del kilo for mye... Jeg har gått ned 25 kg siden nyttår, så får bare prøve å spise sunt og variert som jeg har gjort frem til nå :)
Jeg veide mer med storebror enn det jeg gjør nå, og da gikk jeg attpåtil opp nærmere 30kg..
 
Jeg er å der.. ca 95 kg,.. men er 175 cm høy.. I mitt forrige svangerskap begynte jeg på 98 kg mener jeg... og var på 101 da jeg fødte.. noe som førte til mye rare meninger.. hehe... for det første sa legen på det første møte : oj.. dette er et risikosvangerskap.. og jeg ble litt slått i bakken... føler meg ikke såå svær.. og ingen jeg spurte med samme vekt hadde fått den slengt som første kommentar... så mot slutte av svangerskapet så fant legen ut at jeg burde ta en ekstra UL for å se at alt var bra siden jeg var så stor.... og en mnd senere bestemte jordmor seg for at jeg trengte UL fordi jeg hadde gått opp så lite...og at det ikke var bra... begge ul viste en gutt som lå akkurat på normalkurven..

Jeg har aldri vært så tynn som etter jeg fødte.. men såklart gikk jeg opp igjen...
Jeg gjorde ikke noe for å gå ned i svangerskapet... jeg bare hadde redusert matlyst.. lite lyst på godis.. og magen sa stopp så mye tidligere enn den pleide når det kommer til middag etc..

Legen svelget sine ord siste timen.. hvor han måtte innrømmet at dette var en av de minst problemfylte svangerskapene han hadde fulgt... et blodtrykk som ikke endret seg... jeg trengte ikke noe påfyll av vitaminer etc..ingen hevelser.. ikke noe galt... hadde det ikke vært for migrenen som hang over meg 2/3 av svangerskapet så hadde jeg ikke hatt noen plager i det heletatt.. og migrenen er jo liksom ikke svangerskapet sin skyld.. den har jeg jo uansett...


Jeg måtte også føde på spesialenheten pga kiloene...ble satt igang.. men de å mente dette var en veldig god fødsel... det tok tid.. men raskere enn normal førstegangs... de sydde 1 lite sting... og det var ingen komplikasjoner ... eneste jeg brukte av hjelp av lystgass.. noe jeg følte meg veldig lite påvirket av.. men det vet jeg jo ikke helt da.. om det hadde vært verre uten..


Så jeg tror faktisk det til tider er bedre med noen kg for mye enn for lite...vi har jo litt mer å tære på ... MEN helt sikkert ingen oppskrift noen veier ang dette... ;)
 
Jeg er også for tung. Over 100 kilo og 173 cm.. håper på å ikke legge på meg alt for mye, men kun d som er normalt i et svangerskap. Skal til lege i morgen og høre litt hva hun mener.
 
Hei! :) Da er vi hvertfall 2. Veide meg i dag, og fant 93,4 kg. Jeg er tung, men i brukbar form. Er forøvrig 164 ca. Jeg har gått ned nesten 30 kg på halvtannet år, og legen sa at det ikke bør være et stort problem. Det er mange med høyere bmi og som ikke beveger seg som det er verre med. Det vi må heller holde fokus på, som du skriver, er sunn mat og bevegelse. Jeg er ikke nevneverdig redd for å miste, fordi jeg vet jeg er i grei form, jeg spiser sunt, jeg beveger meg i 60 min hver dag og skal begynne med forsiktig styrketrening. I tillegg tar jeg Omega3 og folsyre.

Dette skal vi greie. Ta kontakt med jordmor og be om ekstra oppfølging. Det har jeg tenkt til. :)

Det har du nok helt rett i! Jeg og føler egentlig jeg har ganske god form. Og det er nok som du sier; Så lenge vi har et godt fokus på mat og trening skal det nok gå bra!
 
Jeg er å der.. ca 95 kg,.. men er 175 cm høy.. I mitt forrige svangerskap begynte jeg på 98 kg mener jeg... og var på 101 da jeg fødte.. noe som førte til mye rare meninger.. hehe... for det første sa legen på det første møte : oj.. dette er et risikosvangerskap.. og jeg ble litt slått i bakken... føler meg ikke såå svær.. og ingen jeg spurte med samme vekt hadde fått den slengt som første kommentar... så mot slutte av svangerskapet så fant legen ut at jeg burde ta en ekstra UL for å se at alt var bra siden jeg var så stor.... og en mnd senere bestemte jordmor seg for at jeg trengte UL fordi jeg hadde gått opp så lite...og at det ikke var bra... begge ul viste en gutt som lå akkurat på normalkurven..

Jeg har aldri vært så tynn som etter jeg fødte.. men såklart gikk jeg opp igjen...
Jeg gjorde ikke noe for å gå ned i svangerskapet... jeg bare hadde redusert matlyst.. lite lyst på godis.. og magen sa stopp så mye tidligere enn den pleide når det kommer til middag etc..

Legen svelget sine ord siste timen.. hvor han måtte innrømmet at dette var en av de minst problemfylte svangerskapene han hadde fulgt... et blodtrykk som ikke endret seg... jeg trengte ikke noe påfyll av vitaminer etc..ingen hevelser.. ikke noe galt... hadde det ikke vært for migrenen som hang over meg 2/3 av svangerskapet så hadde jeg ikke hatt noen plager i det heletatt.. og migrenen er jo liksom ikke svangerskapet sin skyld.. den har jeg jo uansett...


Jeg måtte også føde på spesialenheten pga kiloene...ble satt igang.. men de å mente dette var en veldig god fødsel... det tok tid.. men raskere enn normal førstegangs... de sydde 1 lite sting... og det var ingen komplikasjoner ... eneste jeg brukte av hjelp av lystgass.. noe jeg følte meg veldig lite påvirket av.. men det vet jeg jo ikke helt da.. om det hadde vært verre uten..


Så jeg tror faktisk det til tider er bedre med noen kg for mye enn for lite...vi har jo litt mer å tære på ... MEN helt sikkert ingen oppskrift noen veier ang dette... ;)


Haha, var da enda godt legen i alle fall innrømmet det da! Det er godt å høre at det kan gå helt fint selv om man veier litt for mye. Det gjør meg litt roligere å vite at andre er i samme situasjon og attpåtil at det har gått veldig fint tidligere! :)
 
Jeg er også for tung. Over 100 kilo og 173 cm.. håper på å ikke legge på meg alt for mye, men kun d som er normalt i et svangerskap. Skal til lege i morgen og høre litt hva hun mener.

Håper også jeg ikke legger på meg mer enn anbefalt når jeg allerede har en del kilo.. Men er kanskje som de andre sier også, vi har litt mer og tære på og det trenger ikke nødvendigvis være noe negativt. Men kan være greit å snakke med lege tidlig slik at man i alle fall får den oppfølgingen man trenger :) lykke til hos legen. Si gjerne hvordan det gikk om du ønsker.
 
Jeg er ca. 83 og 1,61.
Gruer meg til første time hos jordmor da jeg var 73 før forrige svangerskap og fikk en del pes på grunn av vekten. Mulig jeg bare følte det selv, jeg har en atypisk bulimi og henger meg veldig opp i hva folk sier og tenker om kroppen min. Har veldig stor mage og blir stadig tatt for å være grravid uten å være det.
 
Jeg veier 78 og er 1,67 høy så veier ca 10 kg over bmigrensa, så håper ikke de henger seg alt for mye opp i det.

Jeg trener mye og spiser sunt, men vekta gikk så alt for fort opp da jeg hadde sterke hormonforstyrrelser og ikke fikk hjelp for det da de sa at det skulle stabilisere seg selv, og det gjorde det etter 3 år. Men det var tunge år med mange plager å null hjelp å få, nå har jeg tatt av meg 15 kg før jeg ble gravid. Men kjenner at jeg blir nok sur hvis de skal kommentere det, da jeg har vært hos lege så mange ganger med det problemet,
Men var jo større i januar da, og føler meg ikke alt for tjukk da jeg har en midje på 68cm, har hatt MYE væske i kroppen og tror jeg veier litt ekstra pga det, men tenker så lenge jeg klarer å holde meg i aktivitet og spise sunn mat mesteparten av svangerskapet så skal jeg nok klare å ikke gå opp alt for mye :-) :-)
 
Jeg har en del for mye.. over 100 kg og 172 høy. I mine to andre svangerskap har jeg veid ca like mye. Har ikke lagt på meg mye noen av gangene så håper det ikke blir så mange kilo opp denne gangen heller. Jeg har hatt korte og fine fødsler begge gangene.

Har nok vært hos legen litt oftere enn vanlig pga overvekten, men det har aldri vært noe problem. Jordmoren jeg hadde med andremann var bare opphengt i vekten min og hver gang jeg var der så var det bare mange forslag til hva jeg kunne spise for å gå ned i vekt. Og at det ikke var bra å veie så mye. Ble litt lei av det etterhvert.
 
Jeg har en del kilo for mye, og må si jeg gruer meg litt til reaksjonene fra lege og jordmor. Jeg er jo veldig klar over at jeg er overvektig og at det ikke er noe gunstig. Føler mye på det selv, og er redd for at de skal "gni" det inn...
Har vært gravid to ganger før, men da var jeg noen kilo lettere.
Beveger meg mye på jobb, og kommer til å være ekstra nøye på hva jeg spiser.
 
Back
Topp