Jeg er å der.. ca 95 kg,.. men er 175 cm høy.. I mitt forrige svangerskap begynte jeg på 98 kg mener jeg... og var på 101 da jeg fødte.. noe som førte til mye rare meninger.. hehe... for det første sa legen på det første møte : oj.. dette er et risikosvangerskap.. og jeg ble litt slått i bakken... føler meg ikke såå svær.. og ingen jeg spurte med samme vekt hadde fått den slengt som første kommentar... så mot slutte av svangerskapet så fant legen ut at jeg burde ta en ekstra UL for å se at alt var bra siden jeg var så stor.... og en mnd senere bestemte jordmor seg for at jeg trengte UL fordi jeg hadde gått opp så lite...og at det ikke var bra... begge ul viste en gutt som lå akkurat på normalkurven..
Jeg har aldri vært så tynn som etter jeg fødte.. men såklart gikk jeg opp igjen...
Jeg gjorde ikke noe for å gå ned i svangerskapet... jeg bare hadde redusert matlyst.. lite lyst på godis.. og magen sa stopp så mye tidligere enn den pleide når det kommer til middag etc..
Legen svelget sine ord siste timen.. hvor han måtte innrømmet at dette var en av de minst problemfylte svangerskapene han hadde fulgt... et blodtrykk som ikke endret seg... jeg trengte ikke noe påfyll av vitaminer etc..ingen hevelser.. ikke noe galt... hadde det ikke vært for migrenen som hang over meg 2/3 av svangerskapet så hadde jeg ikke hatt noen plager i det heletatt.. og migrenen er jo liksom ikke svangerskapet sin skyld.. den har jeg jo uansett...
Jeg måtte også føde på spesialenheten pga kiloene...ble satt igang.. men de å mente dette var en veldig god fødsel... det tok tid.. men raskere enn normal førstegangs... de sydde 1 lite sting... og det var ingen komplikasjoner ... eneste jeg brukte av hjelp av lystgass.. noe jeg følte meg veldig lite påvirket av.. men det vet jeg jo ikke helt da.. om det hadde vært verre uten..
Så jeg tror faktisk det til tider er bedre med noen kg for mye enn for lite...vi har jo litt mer å tære på ... MEN helt sikkert ingen oppskrift noen veier ang dette...