Noen dager er vanskelige

Bringebærdrops

Bringebærdrops

Elsker forumet
Noen dager er virkelig vanskelige syns jeg!! Sånn som i dag. Jeg er blitt syk, får nesten ikke noe søvn, og ho har vært i så dårlig i humør hitill i dag.. Ho pleier å ta en lur i 10 tiden, men i dag fikk ho ikke til å sove.. Og grei og grein helt til klokka halv 12 før ho slokna. Merker jeg er helt utslitt allerde.. Når det er sånn som i dag føler jeg meg ikke som en god mor og jeg blir så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så er det aldri en annen person jeg kan gi ho til litt når jeg føler at nok er nok. Da tenker jeg " dette her klarer jeg ikke".. Så får jeg dårlig samvitighet, og ja..Også sovner ho, og så ser jeg på det skjønne mennesket og så er alle de tankene glemt. Nå gleder jeg meg til ho er blid når ho våkner, fordi ho er alltid det etter luren sin.

Noen andre som har sånne tanker noen ganger?..
 
En kan ikke være supermamma døgnet rundt! Jeg blir et lite troll når jeg ikke får nok søvn, og da er ikke lunta så lang. Jeg heller får ikke så mye avlastning, og det er dager jeg er så sliten at jeg kunne lagt meg kl 19. Jeg tror heller ikke at samboeren min forstår hvor slitsomt det er å være hjemme med en baby hele dagen, så jeg føler ikke jeg får mye sympati der heller. Jeg prøver å gjøre det beste ut av hver dag for meg og M. Men om jeg har en skikkelig drittdag, så er som oftest den glemt dagen etterpå.
 
det er tøft når man mangler både mat og søvn.. (av og til kan det jo gå litt tid før man får spist når man er sulten...) da blir jeg fort oppgitt og lei hvis lillegutt virker misfornøyd og jeg ikke klarer å roe han. da er det kjekt å levere han over til pappaen, trenger litt tid for meg selv også. har tenkt litt på at det er godt å være to, er glad pappaen er mye hjemme (jobber ikke fult), så all beundring til de som er aleneforeldre altså! skjønner veldig godt at det må være tøft til tider
 
Kjenner til sånne dager, ja!! Hadde det sånn senest i dag morges - men heldigvis går det fort over. Ofte etter de har sovnet, som du sier, og så sitter man igjen der alene med den dårlige samvittigheten.. 

Det jeg syns er verst nå, er at når minsten er urolig og jeg er trøtt og sliten, så går det mest utover storebror - som får kjeft for ting jeg mest sannsynlig ellers ville latt passere, og jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke kan gi ham like mye oppmerksomhet som før. Føler meg ikke som den beste moren han kunne hatt for tiden og det har vært flere kvelder der jeg har tatt ham på fanget og sagt unnskyld til ham. 

Men vi klarer oss gjennom de vanskelige dagene også - selv vi som ikke har pappaen der med den støtten og avlastningen det kunne vært. 

 
Jeg har slitt med mild fødselsdepresjon, så skjønner veldig godt hvor du kommer fra. Det å ha barn er en total omveltning av livet. Har mange ganger hatt lyst til å gi opp. HS sa så fint på en barselgruppe at alle mødre har i starten tanker om å kaste ungen ut vinduet for å få fred. En skal ikke ha dårlig samvittighet for det. En gjør aldri noe ut av de tankene.
 
Ja, sånne dager blir heldigvis fort glemt Babynov11:) Så fort de har sovna , og man kommer for å hente de og blir møtt med DET smilet er det jo glemt for lenge siden :).. Merker også at det går lengre og lengre tid mellom hver gang jeg føler at det er så håpløst at jeg nesten vil gi opp. Egentlig litt "fint" å se at jeg ikke er alene om å tenke sånne tanker noen ganger.. Og være så sliten. Jeg tenker mange ganger at det ser ut som alle andre klarer det så fint, så hvorfor klarer ikke jeg det perfekt hele tiden? Så det hjalp egentlig veldig mye det dere sa. Føler meg ikke så alene lenger.
 
Og det er sant som du sier Mamacita79, man sitter igjen med den dårlige samvitigheten etter de har sovna.. Sånn var det i hvert fall her i dag. Stor ære til deg som klarer deg alene med to, har enorm respekt for deg :) Vi får alle de vanskelige dagene, men vi får også alle de gode dagene :) Det er de som gjør alle de tøffe dagene verdt det ganger 1000.

Ja, det er helt riktig gravidsol. Man gjør jo ikke noe med de tankene.. Det er langt fra å tenke det og å faktisk gjøre noe. Men føler seg jo ikke akkurat så veldig som en god mor når man griner samtidig som ungen når det er på det aller verste.
 
ja noen dager er ekstra vanskelig... vi har hatt en litt tøff start.. Gutten var ca to uker da han plutselig begynte å kaste opp... (sprutbrekninger).. det viste seg å være lukkemuskelen mellom magesekk og tarm som var tett... ble da operert dagen før han var 3 uker gammel... så har vi nettopp hatt to sykehus opphold på to uker, med to forskjellige virus... det første var bronkeolitt og to dager etter at vi kom hjem så fikk han diare å da ble han kraftig dehydrert.. det ble skikkelig alvorlig på tirsdag siden jeg ikke fikk i han væske... ringte først på legevakten i 7 tiden på morgenen og fikk da beskjed om at siden jeg fikk i han mat så kunne jeg vente til legekontoret åpnet kl halv 9... ringte da til legekontoret når de åpnet og fikk da ikke komme inn før halv 1...og da fikk jeg bekjed om at vi skulle dra rett på sykehuset... og da vi kom inn dit fikk vi bekjed om at vi ikke kunne ha kommet mange timene senere for da kunne det gått skikkelig dårlig...fikk i dag brevet fra sykehuset der de gir ris til både legevakt og legekontor.. i tillegg fikk den legen vi var hos ris for at han sendte oss med privatbil og ikke bestilte ambulanse....
 
Du er ikke alene i det hele tatt :-) Jeg har hatt noen skikkelige nedturer siden lille kom til verden. Av og til må jeg bare telle til ti, å starte på nytt. Er skikkelig vanskelig noen dager..! Men, hver morgen vi våkner børster jeg av dagen og natten som var å starter på nytt :-) Av og til tenker jeg, gu jeg gleder meg til du kan gå, spise, sitte osv sjøl, ikke minst når du kan sove en hel natt, da gjør det ikke noe som du våkner kl 6! Hehe, men dette er sjarmen med småtrolla vårs :-) En dag sitter vi å ser tilbake å tenker gu tia hvor den forsvant :-) Tror også for min del at det blir litt bedre når far skal i permisjon (jeg skal kun jobbe 50%) så da blir vi alle tre mye sammen, og spesielt når det nærmer seg vår og sommer. Så det skal bli fint, da får også far se hvordan det er å gå hjemme alene med lillemann :-)
 
Husker jeg hadde det akkurat sånn med førstemann. 

Lurer på om jeg vil oppleve det igjen...ser jo egentlig for meg at jeg ikke kommer til å tenke sånn igjen etter alt jeg har opplevd men skal aldri si aldri, når man er sliten gjør det noe med oss, men heldigvis går det over hver eneste gang :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp