Bkno1968982
Blir kjent med forumet
Jeg kjenner at jeg har hele prosessen i vranghalsen..
Har prøvd siden april 2017, startet kontrollert stimulering i februar 2018 og nå skal vi starte med IVF. Har bunkret opp med medisiner for flere tusen og venter bare på menstruasjon.
MEN; både jeg og mannen begynner å miste motet Særlig jeg, da han har en mer nøktern tilnærming.
Men jeg er redd jeg har hatt et par egg som har gått til grunne under kontrollert stimulering, og frykter derfor for at kroppen min rett og slett ikke godtar noe barn.
Tror hele prosessen med spenning og skuffelse i runde etter runde har tatt motet fra meg. Er i tillegg operert for Graves og spiser Levaxin, der prøvene er litt i ulage.
Noen som har noen historier fra sin egen reise med IVF..? Flere enn meg som stort sett bare vil gråte når man tenker på barnet man ønsker så sterkt..?
Har prøvd siden april 2017, startet kontrollert stimulering i februar 2018 og nå skal vi starte med IVF. Har bunkret opp med medisiner for flere tusen og venter bare på menstruasjon.
MEN; både jeg og mannen begynner å miste motet Særlig jeg, da han har en mer nøktern tilnærming.
Men jeg er redd jeg har hatt et par egg som har gått til grunne under kontrollert stimulering, og frykter derfor for at kroppen min rett og slett ikke godtar noe barn.
Tror hele prosessen med spenning og skuffelse i runde etter runde har tatt motet fra meg. Er i tillegg operert for Graves og spiser Levaxin, der prøvene er litt i ulage.
Noen som har noen historier fra sin egen reise med IVF..? Flere enn meg som stort sett bare vil gråte når man tenker på barnet man ønsker så sterkt..?