Noen beroligende ord eller trøst..?

Bkno1968982

Blir kjent med forumet
Jeg kjenner at jeg har hele prosessen i vranghalsen..

Har prøvd siden april 2017, startet kontrollert stimulering i februar 2018 og nå skal vi starte med IVF. Har bunkret opp med medisiner for flere tusen og venter bare på menstruasjon.

MEN; både jeg og mannen begynner å miste motet Særlig jeg, da han har en mer nøktern tilnærming.
Men jeg er redd jeg har hatt et par egg som har gått til grunne under kontrollert stimulering, og frykter derfor for at kroppen min rett og slett ikke godtar noe barn.
Tror hele prosessen med spenning og skuffelse i runde etter runde har tatt motet fra meg. Er i tillegg operert for Graves og spiser Levaxin, der prøvene er litt i ulage.

Noen som har noen historier fra sin egen reise med IVF..? Flere enn meg som stort sett bare vil gråte når man tenker på barnet man ønsker så sterkt..?
 
Jeg kjenner at jeg har hele prosessen i vranghalsen..

Har prøvd siden april 2017, startet kontrollert stimulering i februar 2018 og nå skal vi starte med IVF. Har bunkret opp med medisiner for flere tusen og venter bare på menstruasjon.

MEN; både jeg og mannen begynner å miste motet Særlig jeg, da han har en mer nøktern tilnærming.
Men jeg er redd jeg har hatt et par egg som har gått til grunne under kontrollert stimulering, og frykter derfor for at kroppen min rett og slett ikke godtar noe barn.
Tror hele prosessen med spenning og skuffelse i runde etter runde har tatt motet fra meg. Er i tillegg operert for Graves og spiser Levaxin, der prøvene er litt i ulage.

Noen som har noen historier fra sin egen reise med IVF..? Flere enn meg som stort sett bare vil gråte når man tenker på barnet man ønsker så sterkt..?


Åh, stakkars deg. Kjenner meg godt igjen i deg. Har ikke graves da... men endometriose, moderat til alvorlig.

Vi hadde en veldig lang ivf vei med mange nedturer. Hadde lyst til å gråte masse hele tiden.

Jeg hadde 8 runder ivf før vi fikk anbefalt eggdonasjon eller adopsjon. Og vi fikk en fantastisk sønn via ED på første ed-forsøk
:)
 
Åh, stakkars deg. Kjenner meg godt igjen i deg. Har ikke graves da... men endometriose, moderat til alvorlig.

Vi hadde en veldig lang ivf vei med mange nedturer. Hadde lyst til å gråte masse hele tiden.

Jeg hadde 8 runder ivf før vi fikk anbefalt eggdonasjon eller adopsjon. Og vi fikk en fantastisk sønn via ED på første ed-forsøk
:)
Godt å høre vi er flere som har kjent på disse voldsomme følelsene
Så flott at dere lyktes til slutt! ❤
Man føler liksom at man nærmer seg slutten på mulighetene, men det var godt å bli påmint at det ikke er slik.
Får bare vente i fortsatt spenning; mannen har allerede tatt opp foster/adoptivbarn som en mulighet Selv om muligens biologien min spiller meg et puss; skulle så gjerne gått gravid selv.. Men muligheten finnes, og det er ikke tvil i mitt hjerte om at det ville blitt vårt barn likevel ❤
 
Vi har holdt på siden sommer 2015 og er først kommet lenger enn 12 uker nå. Hvis man er villig og har mulighet til å prøve det meste, inkl. ED, blir de fleste gravide og får barn til slutt.
 
Det er vanlig med mange mange vanskelige og store følelser, krysser fingrene for det løser seg snart for dere;)
 
Back
Topp