Kjedelig å tenke på og ha de tankene. Jeg var så dårlig under svangerskapet, fysisk. Er så redd for å ikke klare og ta vare på førstemann under graviditeten.
Kjedelig at du også sitter med det, men samtidig godt for meg at jeg ikke er alene.
Hpper det ordner seg for oss begge, og at vi kan bli tobarnsmødre begge toKanskje blir det enklere neste gang, det vet vi jo heller ikke
![]()
Ja, vi får håpe det
Jeg hadde det sånn etter min første og jeg husker fortsatt hvor jævlig det var både under og etter fødselen. Og ikke minst hvor dårlig jeg følte at de behandlet meg...
Jeg måtte rett og slett ha litt tid på meg før jeg orket tanken på flere barn. Det gikk 3 år før nr 2 kom. Og i svangerskapet da var jeg veldig ærlig med henne og sa at jeg vurderte abort fordi jeg orket ikke ny fødsel. Men hun er helt super og vi snakket mye om det og jeg ble henvist inn for samtale om ks. Når den henvisningen ble sent og det nærmet seg termin, så ombestemte jeg meg og ville ha en vaginal fødsel. Og det har jeg aldri angret på. Den var kort, rolig og veldig fin. Rak motsetning av nr 1.jeg hadde også med fødebyen til min andre fødsel.
(Til denne fødselen her hadde jeg ikke med tannkrem engang.... men sminke, det fikk jeg med meg i farten...)![]()
Takk for at du deler din (positive) erfaring!
