Noen andre?

[Longelang87]

Noen her som gruer seg til fødsel? :-/
Jeg må si jeg gjør d denne gangen da det kun er 13 mnd siden sist...
Alt sitter liksom så friskt i minne ennå
Men jeg gleder meg maaasssse å selvfølgelig.. <3 Er bare redd det skal skje noe.. :/
Forrige fødsel skremte meg veldig da jenta mi ikke pustet når hun kom ut, så dem måtte bare ta henne med seg ut.. Det var forferdelig skremmende

Jeg gleder meg til å få møte gutten min, men jeg klarer liksom ikke å se for meg at jeg skal klare en fødsel til hvor alt skal gå bra.. Det er kanskje naturlig å tenke sånn når man gruer seg??

 

[KatBra]

Kan godt skjønne at du gruer deg når du forteller om hvilken opplevelse du hadde sist, men høyst sannsynlig så kommer du til å få en mye bedre opplevelse denne gangen Har du fått snakket med jordmor om dette? Tror det er veldig viktig at man får luftet tankene sine og ikke stenger seg inne med dem.

Er bare 19 mndr siden min forrige fødsel, så den sitter også friskt i minnet. Jeg hadde heldigvis en fin fødsel. Ja, hun "satt fast" i bekkenet (var stjernekikker og kom ikke ned på egenhånd) og måtte hjelpes ut med vakum, men jeg følte at det var en ro over det hele - ikke noe dramatikk Jeg gleder meg til forestående fødsel, men gruer meg til tiden etterpå. Hadde noen djevelske etterrier sist som jeg virkelig ikke har lyst til å oppleve igjen, samt at det blir veldig spennende hvordan kommende storesøster kommer til å reagere. Hun har startet å trasse i sommer, og det blir virkelig bare verre og verre. I tillegg er hun veldig mammadalt - er jeg tilgjengelig så er dessverre ingen andre gode nok. Lillebror i magen skal også utredes for nyrene i løpet av sine første leveuker, så det er noe jeg tenker mye på også. Kanskje er han helt frisk, kanskje trenger han et lite inngrep - er ekkelt å ikke vite

 

[FruA]

Skjønner godt du gruer deg med en sånn erfaring fra sist... Jeg er enig med Katbra at det er lurt å snakke ut om dette så fort som mulig! Det går jo ikke an å garantere noe for noen, men det går an å få snakket ut og antakeligvis får du en bedre opplevelse denne gangen Masse lykke til!!

 

[Longelang87]

Ja jeg har snakket med jordmor om dette, men den angsten jeg kjenner på i forhold til det slipper liksom ikke..
Jeg håper virkelig at jeg vil få en bedre opplevelse denne gangen
Jeg prøver å tenke positivt det skal bli så herlig når alt er over å jeg bare kan kose meg med gutten vår

Huff, det hørtes ikke helt enkelt ut for deg heller KatBra :/
Vi får bare krysse fingrene begge to å tro at det vil gå bedre enn frykten forteller oss..
Vil ønske deg masse lykke til!

Nå kan jo fødsel sette i gang når som helst.. Å selvom jeg får litt panikk, så tror jeg ikke at jeg kan bli noe mer klar for fødsel enn det jeg er nå, så får bare se fremover å glede seg til det er over

Noen som føler på seg at det nærmer seg den store dagen da? Noen tegn fra kroppen?
Jeg kjenner en del på nedpress, stikkinger og noen harde Kynnere, samt støt i ryggen.
Mer utflod den siste uka Litt kvalm og små uggen, så får tro d kan være noen tegn ;-)

 

[mizz.may]

Gruer meg kjempemasse :/

Er førstegangsfødende og det å ikke ane hva jeg går til skremmer meg. Men kroppen er jo laget for å tåle det så håper inderlig det går bra =)

Masse lykke til alle =)

 

[Anita87]

Noen her som gruer seg til fødsel? :-/
Jeg må si jeg gjør d denne gangen da det kun er 13 mnd siden sist...
Alt sitter liksom så friskt i minne ennå
Men jeg gleder meg maaasssse å selvfølgelig.. <3 Er bare redd det skal skje noe.. :/
Forrige fødsel skremte meg veldig da jenta mi ikke pustet når hun kom ut, så dem måtte bare ta henne med seg ut.. Det var forferdelig skremmende

Jeg gleder meg til å få møte gutten min, men jeg klarer liksom ikke å se for meg at jeg skal klare en fødsel til hvor alt skal gå bra.. Det er kanskje naturlig å tenke sånn når man gruer seg??

Jeg har gruet meg skikkelig i en laaaangt stund.. for her er det også nå litt over 12 måneder siden nr 2 var ute, og må si jeg husker ganske mye iforhold til sist jeg føda, for da hadde det gått nesten 3år siden sist! Men plutselig så hadde hjernen min godtatt at fødselen nærmer seg så nå er jeg mer klar!

Men skjønner deg kjempe godt, med tanke på hva du opplevde sist! Og er nok naturlig å tenke som du gjør..
Men sjansen er jo veldig liten for at det skal bli akkurat sånn denne gangen å da så går nok helt fint

★Sender fra pipe-gjøken★

 

[Anita87]

Kan godt skjønne at du gruer deg når du forteller om hvilken opplevelse du hadde sist, men høyst sannsynlig så kommer du til å få en mye bedre opplevelse denne gangen Har du fått snakket med jordmor om dette? Tror det er veldig viktig at man får luftet tankene sine og ikke stenger seg inne med dem.

Er bare 19 mndr siden min forrige fødsel, så den sitter også friskt i minnet. Jeg hadde heldigvis en fin fødsel. Ja, hun "satt fast" i bekkenet (var stjernekikker og kom ikke ned på egenhånd) og måtte hjelpes ut med vakum, men jeg følte at det var en ro over det hele - ikke noe dramatikk Jeg gleder meg til forestående fødsel, men gruer meg til tiden etterpå. Hadde noen djevelske etterrier sist som jeg virkelig ikke har lyst til å oppleve igjen, samt at det blir veldig spennende hvordan kommende storesøster kommer til å reagere. Hun har startet å trasse i sommer, og det blir virkelig bare verre og verre. I tillegg er hun veldig mammadalt - er jeg tilgjengelig så er dessverre ingen andre gode nok. Lillebror i magen skal også utredes for nyrene i løpet av sine første leveuker, så det er noe jeg tenker mye på også. Kanskje er han helt frisk, kanskje trenger han et lite inngrep - er ekkelt å ikke vite

Uff, etterrier er noe dritt!
Etter første barnet, så var det bare litt ubehag..men etter nr 2, så var det veldig vondt! Og siden alle sier det bare blir verre og verre for hver gang man har føda, så lurer jeg på hvor vondt jeg skal ha det denne gangen

Håper dere slipper noe inngrep på babyen da! Kan ikke være godt å ikke vite.. men dere kan jo hvertfall forberede dere litt på at det mulig blir et inngrep tror nok det er bedre enn å ikke vite noe som helst!

★Sender fra pipe-gjøken★

 

[Anita87]

Gruer meg kjempemasse :/

Er førstegangsfødende og det å ikke ane hva jeg går til skremmer meg. Men kroppen er jo laget for å tåle det så håper inderlig det går bra =)

Masse lykke til alle =)

Bare stol på kroppen, og prøv å slappe av så godt som mulig både før og i fødsel, så går nok alt bra første gang jeg føda, så prøvde jeg å bare la kroppen gjøre som den ville, uten å bli så redd og stresset, og jeg hadde en rask og "fin" fødsel for det sies at det kan gå utover varigheten å sånt om man er stresset og veldig redd..

★Sender fra pipe-gjøken★

 

[FruA]

Gruer meg kjempemasse :/

Er førstegangsfødende og det å ikke ane hva jeg går til skremmer meg. Men kroppen er jo laget for å tåle det så håper inderlig det går bra =)

Masse lykke til alle =)

Enig i det Katbra sier, prøv å slappe av i kroppen også! Med første spente jeg meg veldig for hver rie, noe som gjorde at alt tok lenger tid. Med nr to fokuserte jeg veldig på å puste meg gjennom riene, som både er en slags smertestilling i seg selv (tar fokus vekk fra det vonde og over på pusten + gir nok oksygen til musklene) og å slappe av i kroppen. Det gjorde at jeg kunne kjenne hvordan babyen flyttet seg nedover og det hele gikk myyyye fortere og bedre for oss begge to Lykke til, det kommer til å gå så fint atte