Jeg skal ha planlagt ks denne gang.
Første fødselen drøyet og i følge en jordmor jeg gikk til samtaler hos så gikk jordmor ved første fødsel langt over tiltakslinjene de har, så datteren min var ganske livløs når hun ble født og ble liggende på nicu de to første døgnene, tok 4 timer før jeg fikk se henne.
Med andre så trodde jeg at alt ville gå bra, riene var gode og alt gikk egentlig ganske bra fremover, men når jeg fremdeles ikke hadde fått pressrier etter ca en time med 10cm så tok de ul.
Det viste seg at han var stjernekikker og kom seg ikke langt nok ned i bekkenet, de prøvde derfor å få han lengre ned med sugekopp, men det nyttet heller ikke.
Da ble det plutselig fortgang siden de mistet signalet på elektroden til tider, så da ble det grad 1 akutt snitt, dvs at fra de sa at det ble ks, så hadde de bare 5min fra det tidspunktet til han skulle være ute.
Han var kjempefin når han kom ut, ble jeg fortalt (lå jo på oppvåkning), så det tok ca 1-1,5 time før jeg fikk se han.
Kjente det knytta seg skikkelig hos meg og jeg ble veldig trist når jeg så bilde av han med far rett etter forløsning, er jo andre gang jeg har gått glipp av det.
Så denne gangen blir det planlagt ks, jeg har veldig lyst å se babyen med en gang h*n er ute.
Men samtidig så sliter jeg jo med tanken «hva kommer til å gå galt denne gang».