Tusen takk for kjempe flotte innspill og råd!Ja hun virker ha noen problemer svigerinnen. Jeg fikk min første med IVF og vi slet mange år før å få henne(mannen få svømmere) men følte aldri noe spes mot andre som fikk barn for det. Nå er jeg 45 og naturlig gravid med mitt 4:e barn, sikkert meget provoserende for enkelte at jeg er det, men det er ikke mitt problem. Folk ...folk! Det er som noen her sa, meng deg med de som gir god energi du! Der vil alltid være drama queens and kings litt her og var.
Så flott dere venter nr 4
Tusen takk for gode innspill og råd! Setter veldig pris på å få høre fra noen som har slitt med fertilitet
Tusen takk for innlegget ditt og gode råd! Godt å høre at noen som har vært i samme situasjon har bedre erfaringerMin søster og mannen prøvde i flere år uten resultat, når jeg (som lillesøster og nygift) fikk en sønn som 23åring etter knapt ha prøvd noen få mnder, vil jeg tro det var en viss misunnelse og sårhet i bildet. Hun har likevel stilt opp med glede, tilbudt masse hjelp, arrangert babyshower, vært barnevakt, laget til dåp, og er veldig knyttet til gutten. Hun fikk sin første 3 år senere, og har i ettertid vært mer åpen rundt IVF behandlingene (venter nå nr 2 samtidig som vi venter vår nr 2, og det er bare superkoselig og god stemning, ikke noen bad feeling fordi vi ikke har trengt å jobbe spesielt hardt for å få barn).
Kan forstå at det er vondt.. Uten å forstå - hvor - vondt. Men ikke så lett at hun ikke vil være nær deg når du er gravid.. Ikke gå rundt på nåler rundt henne, og ikke la det ødelegge for deg.. I dette tilfellet syns jeg du skal kunne forvente mer/bedre av henne.. Du skal ikke akkurat trenge ha dårlig samvittighet for å være gravid..
Så fantastisk at dere venter nr 2 samtidig
Tusen takk for at du deler fra den siden! Forstår godt det må være grusomt å se på at andre nær får oppfylt drømmen gang på gang! Du er utrolig sterk som klarer å heve deg over det og glede deg over dine tantebarnJeg har vært den personen som ble såret av at andre ble gravide. Mye fordi vi har prøvd av og på i 7 år, fult i 3 uten å få det til. Jeg mistet august 2017, da gikk ene svigerinnen min gravid og den andre ble det bare noen mnd etter at vi hadde mistet. Det ble veldig sårt og jeg svelget mang en kamel og bet i 100 talls epler. Nå er det 8 år siden jeg gikk gravid sist. I den tiden har to av mine svigerinner fått hele 5 barn. Men jeg tar ikke avstand til noen av de. Jeg elsker mine tantebarn som om de skulle vært mine egne. Og stiller opp der jeg kan for de alle sammen.
Det å gå gjennom så mye motgang å prøve så hardt kan være ganske så altoppslukende. Å derav oppførselen hennes. Men at hu mener hu fortjener en baby før deg syns jeg høres helt teit ut. En baby er ikke noe man kan velge å vrake i. De kommer når de kommer. Og det syns jeg vi må være glade for, selv om vi som sliter ikke får det helt til. Trist at hun tar så avstand. Håper for din del at du klarer å heve deg over det. Og at hu en dag får en oppvekker så hard at hu ser hva ho har gått glipp av.
Sender deg masse klemmer herfra
De er heldige som har deg! Jeg vil gi beskjeden på mest mulig skånsom måte, men har bestemt meg for å kun glede meg over min graviditet og ikke få dårlig samvittighet eller skjule min glede denne gangen. Vet jo at hun ikke hadde gjort det så da om jeg går på tå og unnskylder mine to graviditeter så kan hun bli gravid måneden etter og kun glede seg over sin og ikke ta noen hensyn.. Det blir jo feil. Lykke til med spiren din
Tusen takk for at du deler fra den siden! Forstår godt det må være grusomt å se på at andre nær får oppfylt drømmen gang på gang! Du er utrolig sterk som klarer å heve deg over det og glede deg over dine tantebarn
. En dag innser hu hvor dumt det er og da angrer hu nok noe veldig. Og send ei enkel melding som hei, ville bare si at vi har funnet ut at vi venter nok et lite mirakel. Ville gjerne du skulle vite det slik at jeg slipper å gå på tå når vi møtes. Klem fra .......
Ja enig i detKoooooos deg Max med babybumpen, å drit i hu. Som flere sier om ikke hu kan se over sine egne følelser å være der for mini som alt er her. Nei da har hu mista mye. Så er enig med deg, kos deg over egen spire så får den dama seile sin egen sjø
Lykke til. Oppdater gjerne hvordan det gikkJa enig i det
De er åpne om prøving, og det er beintøft. Men hun er likevel så glad i barna rundt seg. Det må være grusomt å være de som forsøker og ser alle lykkes rundt de. Husker bare savnet etter barn selv, og drømmen om å starte prøving. Å jeg blir lett gravid. Han forteller det før vi møtes - jeg vil tro på melding. Slik som flere over har forklart. Det er enklere å forholde seg til, uten å få det rett i ansiktet eller på telefonen hvor en er nødt til å svare for seg.
Det blir for dumt at dere skal måtte ta hensyn. Her bør mannen din snakke med moren sin og familien og si at dere forventer at de gleder seg på deres vegne sammen, og at man nå har gått på tå for henne i så mange år og har tatt fra dere muligheten til å glede dere over det
Dere bør få leve som normalt og glede dere, hvis hun ikke fikser det får hun holde seg hjemme syns jeg. Ååh jeg blir så frustrert på dine vegne, makan til selvopptatt dame hun svigerinnen er 
Tusen takkDet blir for dumt at dere skal måtte ta hensyn. Her bør mannen din snakke med moren sin og familien og si at dere forventer at de gleder seg på deres vegne sammen, og at man nå har gått på tå for henne i så mange år og har tatt fra dere muligheten til å glede dere over det
fikk ordentlig Flash back til sist graviditet, så ekstremt tyngende å alltid måtte føle på dårlig samvittighet selv om det er det som er normalen å kunne få barn, hadde hun ingen hadde det vært verre men hun har et.. så vil hun bare ha det samme som oss nå, men om det var henne som ble gravid så hadde alt vært normalt og alle skal glede seg og kunne prate mye om det.. Ikke det at jeg tror at vi skulle pratet så mye om det men hadde lyst til å si det til den andre broren til mannen min og da er de ikke kommet enda de skal ikke komme før dagen etter på tross av dette så mener svigermor at vi ikke skal si noe mer om det denne påsken.. Men det har mannen min sakt at han vil gjøre uansett! Magen begynner også å komme litt så blir at jeg må begynne å skjule det igjen om det ikke skal prates om
angående å holde seg hjemme har hun gått til svigermor og overtalt henne til at vi skal reise hjem fra fjellet slik de heller kan være her i stedet for leiligheten utenfor slik hun slipper å se oss.. men jeg skal hjem å jobbe men går jo utover mannen og ungen som ville bli igjen på fjellet og vært ute sammen med de andre.. for alle andre kunne bli igjen men siden vi dro opp til fjellet litt før med svigermor så kunne vi reise hjem da mente hun.. skylte på korona og andre unnskyldinger som hun ellers ikke følger men svigermor går rett på..
Tusen takk
Ja, enig i det du skriver! Det skaper virkelig splittelser og skuffelse for oss.. klart det er vanskelig for henne, har vist så mye forståelse og gjort så mye for at ting skal være lettere for henne tidligere men kommer tilslutt til et punkt der jeg blir oppgitt over og ikke få noe tilbake over år
