Noen andre som må fortelle om graviditeten til noen som har fertilitetsproblemer?

[Frøken K]

Jeg har en svigerinne som har et barn på ca. 5 men som holder på med fertilitets behandlinger før og etter, hun er har nå tatt opp i mot snart 20 IVF forsøk. Sist jeg ble gravid tok hun det ikke bra ettersom hun mente hun burde fått et søsken til sitt barn før jeg fikk mitt første. Jeg fikk melding om at hun ikke ønsket å se meg mens jeg var gravid. Jeg respekterte det og støttet henne så mye jeg kunne ved å hente og passe barnet hennes 1 gang i uken slik de skulle få slappe av og tid til prosessen, passet helg etter helg når de var på IVF i utlandet. I tillegg så støttet jeg henne etter hver negative forsøk med å stille opp med en gang hun ønsket at jeg skulle komme og pratet med henne i timevis for å støtte og tørste. Kjørte til psykologer og vi har til og med tilbudt å donere om de ønsket det. Men så fort hun ikke trengte meg mer så var det tilbake til at hun ikke ville vi skulle komme på besøk eller i familie sammenkomster osv. Når jeg fikk barnet har hun i disse 2,5 årene har hun ikke holdt, gitt tantebarnet en klem, kun en gang for ikke lenge siden hentet hun i barnehagen etter forespørsel da ingen andre kunne. Så nå er jeg gravid igjen og i uke 12 i starten av mars. Selvfølgelig den måneden som hun synes er grusom pga. en spontanabort i uke 6 som hadde blitt født i den mnd. hun har bursdag som er et tall over 40 som hun synes er vanskelig og vi går mot påske som hun ser på som en ny påske uten et barn til. Det som jeg synes er vanskelig nå er hvordan og når skal jeg fortelle det til henne? Jeg føler jeg må fortelle det til svigermor i løp av denne måneden ettersom det nok vil synes før påskeferien og at svigermor fortjener å få vite det før "alle andre". Men da må jeg på en måte fortelle det til svigerinnen min først så ikke svigermor eller andre forteller det, det verste tror jeg ville vært om svigerinnen min fikk vite det når det var andre tilstedet. For denne situasjonen med fertilitetsproblemer er hemmelig for andre en oss og svigermor så det gjør det enda vanskeligere i forhold til hva andre kan finne på å si. I tillegg er jeg alltid ærlig så om noen hadde spurt meg om jeg var gravid så svarer jeg ærlig så da kan det komme hvor og når som helst. Spesielt i en påskeferie som vi skal feire sammen med hele familien. Er det noen som har en lignede situasjon? Eller noen råd? Ønsker virkelig ikke å såre svigerinnen min, men samtidig ønsker jeg denne gangen å kunne glede meg over min graviditet, noe som jeg ikke følte jeg kunne sist.

 

[Tillea]

Jeg har en svigerinne som har et barn på ca. 5 men som holder på med fertilitets behandlinger før og etter, hun er har nå tatt opp i mot snart 20 IVF forsøk. Sist jeg ble gravid tok hun det ikke bra ettersom hun mente hun burde fått et søsken til sitt barn før jeg fikk mitt første. Jeg fikk melding om at hun ikke ønsket å se meg mens jeg var gravid. Jeg respekterte det og støttet henne så mye jeg kunne ved å hente og passe barnet hennes 1 gang i uken slik de skulle få slappe av og tid til prosessen, passet helg etter helg når de var på IVF i utlandet. I tillegg så støttet jeg henne etter hver negative forsøk med å stille opp med en gang hun ønsket at jeg skulle komme og pratet med henne i timevis for å støtte og tørste. Kjørte til psykologer og vi har til og med tilbudt å donere om de ønsket det. Men så fort hun ikke trengte meg mer så var det tilbake til at hun ikke ville vi skulle komme på besøk eller i familie sammenkomster osv. Når jeg fikk barnet har hun i disse 2,5 årene har hun ikke holdt, gitt tantebarnet en klem, kun en gang for ikke lenge siden hentet hun i barnehagen etter forespørsel da ingen andre kunne. Så nå er jeg gravid igjen og i uke 12 i starten av mars. Selvfølgelig den måneden som hun synes er grusom pga. en spontanabort i uke 6 som hadde blitt født i den mnd. hun har bursdag som er et tall over 40 som hun synes er vanskelig og vi går mot påske som hun ser på som en ny påske uten et barn til. Det som jeg synes er vanskelig nå er hvordan og når skal jeg fortelle det til henne? Jeg føler jeg må fortelle det til svigermor i løp av denne måneden ettersom det nok vil synes før påskeferien og at svigermor fortjener å få vite det før "alle andre". Men da må jeg på en måte fortelle det til svigerinnen min først så ikke svigermor eller andre forteller det, det verste tror jeg ville vært om svigerinnen min fikk vite det når det var andre tilstedet. For denne situasjonen med fertilitetsproblemer er hemmelig for andre en oss og svigermor så det gjør det enda vanskeligere i forhold til hva andre kan finne på å si. I tillegg er jeg alltid ærlig så om noen hadde spurt meg om jeg var gravid så svarer jeg ærlig så da kan det komme hvor og når som helst. Spesielt i en påskeferie som vi skal feire sammen med hele familien. Er det noen som har en lignede situasjon? Eller noen råd? Ønsker virkelig ikke å såre svigerinnen min, men samtidig ønsker jeg denne gangen å kunne glede meg over min graviditet, noe som jeg ikke følte jeg kunne sist.

Har ingen lignende situasjon, men syns det er heeeelt sykt at hun reagerer som hun gjør. Det syns jeg rett og slett ikke er greit. Syns du skal få glede deg over din lille og ikke minst at hun bør kunne vise omsorg overfor niesen sin.
Et slikt menneske ville jeg faktisk ikke hatt noen relasjon til, det høres rett og slett helt spinnvilt ut. Utrolig leit at du må føle på dette.
Du har gjort alt du kan og mer og alt for mye allerede i mine øyne for å skåne henne. Gled deg over en liten som er på vei og omgås mennesker som evner å glede seg på dine vegne og ikke kun være oppslukt av seg selv. Kanskje ikke dette du ville høre, men her måtte jeg bare kommentere
Jeg ville fortalt at jeg var gravid, uten å unnskylde meg på noen som helst måte. Si at jeg forstår at det er vanskelig for henne, men at jeg håper hun kan glede seg på våre vegne.

 

[Kykkelykkeliky]

Dette er som tatt ut av Am I The Asshole subredditen!? (og for ordens skyld, "you are not the asshole!"

At hun syntes det er sårt og bittert er det hennes følelser og hun må få føle som hun vil, men du skal ikke måtte gå på tå hev rundt henne for noe som du ikke kan kontrollere. Er helt enig med @Tillea her, her er det kanskje best du distanserer deg for din egen og barna sin del. Utrolig trist at det er blitt som det er, men du kan faktisk ikke gjøre noe mer for å skåne henne.

Ville ringt henne før ferien og fortalt nyheten og sagt at du ville hun skulle høre det direkte fra deg først, men ikke gjort noe mer utav det. Om hun reagerer som sist og ikke vil se deg som gravid bør hun være den parten som trekker seg unna, ikke du. Ikke la det ødelegge ferien din (eller deres, siden hele familien skal være samlet) og ikke la noen guilttrippe deg eller få deg til å føle deg kjip, for det fortjener du ikke!

 

[Frøken K]

Har ingen lignende situasjon, men syns det er heeeelt sykt at hun reagerer som hun gjør. Det syns jeg rett og slett ikke er greit. Syns du skal få glede deg over din lille og ikke minst at hun bør kunne vise omsorg overfor niesen sin.
Et slikt menneske ville jeg faktisk ikke hatt noen relasjon til, det høres rett og slett helt spinnvilt ut. Utrolig leit at du må føle på dette.
Du har gjort alt du kan og mer og alt for mye allerede i mine øyne for å skåne henne. Gled deg over en liten som er på vei og omgås mennesker som evner å glede seg på dine vegne og ikke kun være oppslukt av seg selv. Kanskje ikke dette du ville høre, men her måtte jeg bare kommentere
Jeg ville fortalt at jeg var gravid, uten å unnskylde meg på noen som helst måte. Si at jeg forstår at det er vanskelig for henne, men at jeg håper hun kan glede seg på våre vegne.

Tusen takk for gode ord og gode råd Jeg skal glede meg over denne graviditeten og ikke skjule magen for familien denne gang, det vet jeg jo hun ikke hadde gjort om det var omvendt. Håper virkelig at de også får en baby til og synes det er vanskelig å ikke være var for dem og deres situasjon men må nok skille mellom hun og meg, det er jo ikke som om enten hun eller jeg blir gravid og tar den andres mulighet. Må nok bare ta mot til meg midt i måneden å bare fortelle det.

 

[Lottemora]

Herreguuuud så utrolig dårlig gjort av henne, snakk om egoistisk..

Meng deg med folk som gir deg god energi og kutt ut alle andre

 

[Frøken K]

Dette er som tatt ut av Am I The Asshole subredditen!? (og for ordens skyld, "you are not the asshole!"

At hun syntes det er sårt og bittert er det hennes følelser og hun må få føle som hun vil, men du skal ikke måtte gå på tå hev rundt henne for noe som du ikke kan kontrollere. Er helt enig med @Tillea her, her er det kanskje best du distanserer deg for din egen og barna sin del. Utrolig trist at det er blitt som det er, men du kan faktisk ikke gjøre noe mer for å skåne henne.

Ville ringt henne før ferien og fortalt nyheten og sagt at du ville hun skulle høre det direkte fra deg først, men ikke gjort noe mer utav det. Om hun reagerer som sist og ikke vil se deg som gravid bør hun være den parten som trekker seg unna, ikke du. Ikke la det ødelegge ferien din (eller deres, siden hele familien skal være samlet) og ikke la noen guilttrippe deg eller få deg til å føle deg kjip, for det fortjener du ikke!

Tusen takk for gode ord og gode råd! Sist var jeg mye nyere i familien og i og med at dette var et ikketema så trodde jeg at svigers også mente det samme som henne, noe jeg nå vet ikke stemmer. Sist sa hun også at hun ville trekke seg bort fra familie settinger men jeg med min samvittighet tenkte det ble dumt for barnet hennes som ikke fikk være sammen med besteforeldrene sine og ikke fikk delta som før så jeg valgte å holde meg borte. Men nå vil jeg mer prioritere vår familie og mitt barn som har like mye rett til å være tilstedet. Hun sender alltid melding om alt, så ringer jeg opp igjen.. synes du det vil være feigt av meg å sende melding i stedet for å møte henne/ ringe? Da slipper jeg evt. å få de første reaksjonene hennes.

 

[Frøken K]

Herreguuuud så utrolig dårlig gjort av henne, snakk om egoistisk..

Meng deg med folk som gir deg god energi og kutt ut alle andre

Tusen takk for gode råd! Jeg skal prøve å skjerme meg mer fra kommentarer og dårlig samvittighet denne gang! Jeg vet at hun ikke gjør det av vond vilje, men tror det gjør noe med psyken å gå på så mye hormoner over så lang tid og så stor påkjenning psykisk over tid.. Håper at de også lykkes så vi kan bli en normal fungerende familie igjen

 

[Emmeli]

Tusen takk for gode ord og gode råd! Sist var jeg mye nyere i familien og i og med at dette var et ikketema så trodde jeg at svigers også mente det samme som henne, noe jeg nå vet ikke stemmer. Sist sa hun også at hun ville trekke seg bort fra familie settinger men jeg med min samvittighet tenkte det ble dumt for barnet hennes som ikke fikk være sammen med besteforeldrene sine og ikke fikk delta som før så jeg valgte å holde meg borte. Men nå vil jeg mer prioritere vår familie og mitt barn som har like mye rett til å være tilstedet. Hun sender alltid melding om alt, så ringer jeg opp igjen.. synes du det vil være feigt av meg å sende melding i stedet for å møte henne/ ringe? Da slipper jeg evt. å få de første reaksjonene hennes.

kanskje greiest for henne også å få det på melding. Slik at hennes reaksjon ikke går ut over deg. For selvfølgelig er det jo sårt for henne. Samtidig så er det jo ikke din feil. Så du skal ha lov å glede deg over ditt barn.

er jo ikke sånn at fordi du blir gravid, så minsker hennes sjanse. Du sniker ikke i køen. Dere bare lever hvert deres liv. Og for deg er det heldigvis lettere å bli gravid. Man skal selvfølgelig får lov til å ha sorgen sin over å ikke klare å bli gravid på egenhånd, og det skal være rom for å prate om det.

hun her høres så grusomt egosentrisk ut, at jeg tror ikke jeg hadde orket å ha mer med henne å gjøre enn jeg måtte. Altså, voksent menneske som ikke vil ha noe med tantebarnet sitt å gjøre fordi hun synes hun skulle fått barn igjen før deg...? Din unge fortjener jo bedre behandling enn dette av tante. Jeg skjønner hun har vondt, men det er ingen unnskyldning til å oppføre seg slik hun gjør.

 

[Kykkelykkeliky]

Jeg tenker du tar den tilnærmingen du er mest komfortabel med, så om melding føles best for deg, så gå for det

 

[Starflower]

Jeg forstår at det må være sykt kjipt å ikke klare å bli gravid og at alle rundt deg blir det, men det er ingen unnskyldning til å være så frekk tilbake. Du skal ikke måtte skjule graviditeten for henne. Du kan si at du forstår at hun blir lei seg, men at du ikke kan gjøre noe med det. Syntes hun det blir for vanskelig så er det virkelig ikke noe hun burde la gå ut over deg. Det er ikke et ensidig forhold. Jeg hadde ikke vært så grei og hjelpsom mot noen som var så bittre mot meg, selv familie. Jeg vet at det kan være lett å havne i en posisjon der man vil gjøre mer enn man ellers ville for å holde en god tone med svigerfamilien og det er ganske viktig å ha et godt forhold til dem, men på et punkt må du nesten spør deg selv om det er verdt det når hun oppfører seg sånn mot deg uansett hvor grei du er. Hvis dere ellers har et greit forhold så ville jeg ha tatt dette opp med henne. Forklar at du syntes det er vondt å måtte fortelle henne at du er gravid, men at du bør ha like lov å glede deg som om det hadde vært henne. Du kan ikke noe for at hun ikke klarer å bli gravid og du skulle så gjerne ønsket at det var enklere for henne, men at du håper hun kan være glad på dine vegne. Hun kan selvfølgelig bli lei seg å syntes at det er urettferdig og alt sånn, men å ikke ønske å se deg gravid er litt drøyt. Håper det ordner seg for dere!

 

[Frøken K]

kanskje greiest for henne også å få det på melding. Slik at hennes reaksjon ikke går ut over deg. For selvfølgelig er det jo sårt for henne. Samtidig så er det jo ikke din feil. Så du skal ha lov å glede deg over ditt barn.

er jo ikke sånn at fordi du blir gravid, så minsker hennes sjanse. Du sniker ikke i køen. Dere bare lever hvert deres liv. Og for deg er det heldigvis lettere å bli gravid. Man skal selvfølgelig får lov til å ha sorgen sin over å ikke klare å bli gravid på egenhånd, og det skal være rom for å prate om det.

hun her høres så grusomt egosentrisk ut, at jeg tror ikke jeg hadde orket å ha mer med henne å gjøre enn jeg måtte. Altså, voksent menneske som ikke vil ha noe med tantebarnet sitt å gjøre fordi hun synes hun skulle fått barn igjen før deg...? Din unge fortjener jo bedre behandling enn dette av tante. Jeg skjønner hun har vondt, men det er ingen unnskyldning til å oppføre seg slik hun gjør.

Tusen takk for gode ord og gode råd! Du har helt rett, vi har ingenting med hverandres fertilitet Ja, jeg synes det er veldig dumt for mitt barn for han er i alle fall helt uskyldig, i tillegg synes jeg det er dumt at jeg investerer så mye tid og energi i hennes barn men at hun da ikke prøver en gang blir litt sårt men var verre før nå blir det litt sånn at man bare blir vant med noe!

 

[Emmeli]

Tusen takk for gode ord og gode råd! Du har helt rett, vi har ingenting med hverandres fertilitet Ja, jeg synes det er veldig dumt for mitt barn for han er i alle fall helt uskyldig, i tillegg synes jeg det er dumt at jeg investerer så mye tid og energi i hennes barn men at hun da ikke prøver en gang blir litt sårt men var verre før nå blir det litt sånn at man bare blir vant med noe!

Ja, man blir vant med dårlig oppførsel også. Men hva sier mannen din til dette da? Støtter han henne i noe av dette? Han kan ikke si i fra til de han? Altså, er jo like mye hans barn.

 

[Frøken K]

Jeg forstår at det må være sykt kjipt å ikke klare å bli gravid og at alle rundt deg blir det, men det er ingen unnskyldning til å være så frekk tilbake. Du skal ikke måtte skjule graviditeten for henne. Du kan si at du forstår at hun blir lei seg, men at du ikke kan gjøre noe med det. Syntes hun det blir for vanskelig så er det virkelig ikke noe hun burde la gå ut over deg. Det er ikke et ensidig forhold. Jeg hadde ikke vært så grei og hjelpsom mot noen som var så bittre mot meg, selv familie. Jeg vet at det kan være lett å havne i en posisjon der man vil gjøre mer enn man ellers ville for å holde en god tone med svigerfamilien og det er ganske viktig å ha et godt forhold til dem, men på et punkt må du nesten spør deg selv om det er verdt det når hun oppfører seg sånn mot deg uansett hvor grei du er. Hvis dere ellers har et greit forhold så ville jeg ha tatt dette opp med henne. Forklar at du syntes det er vondt å måtte fortelle henne at du er gravid, men at du bør ha like lov å glede deg som om det hadde vært henne. Du kan ikke noe for at hun ikke klarer å bli gravid og du skulle så gjerne ønsket at det var enklere for henne, men at du håper hun kan være glad på dine vegne. Hun kan selvfølgelig bli lei seg å syntes at det er urettferdig og alt sånn, men å ikke ønske å se deg gravid er litt drøyt. Håper det ordner seg for dere!

Tusen takk for gode ord og gode råd! Du har helt rett i at det blir vanskelig når det er et så ensidig forhold. I tillegg så mistet jeg vårt første barn i uke 16 og det var ingen sympati med det mer en at hun visste hvor vanskelig det var å ikke få det til og hun har aldri på alle årene spurt hvordan det går med meg/oss med at vi mistet eller om hva vi ønsker fremover, alt dreier seg om henne og deres vei mot å bli 4. Må nok bare ta mot til meg å sende en melding i midten av måneden så får det bli som det blir, jeg skal faktisk kun glede meg over å graviditeten for jeg vet ikke heller om det blir min siste.

 

[Frøken K]

Ja, man blir vant med dårlig oppførsel også. Men hva sier mannen din til dette da? Støtter han henne i noe av dette? Han kan ikke si i fra til de han? Altså, er jo like mye hans barn.

Jo han er enig med meg og ville dra opp for å si i fra sist, men da måtte jeg hindre han i det, jeg tenkte at hun nok følte nok skam fra før for sin oppførsel. Nå blir det bare til at vi ignorerer at hun ikke bryr seg med å være tante, for hun er god til å ta på en maske og distrahere seg med oppgaver så ingen andre legger merke til det.. Men jeg har tatt det opp med henne en gang tidligere når jeg så at hennes barn ignorerte mitt og alltid skulle ha alle sin oppmerksomhet. Da fortalte jeg at det ikke er rart at han tror at alt hele tiden skal handle om han når alt fokuset hele tiden fra henne er mot han selv når vi prater om andre så prater hun med barnet sitt i stedet for å delta i samtalen om andre barn.. Hun trodde ikke det stemte, trodde det var sjalusi for at faren til hennes barn gav mitt barn oppmerksomhet mens han ofte satt på mobilen hjemme.. så ikke så mye innsikt kan du si. Men om det fortsetter og mine barn forstår hva som foregår vil vi ta mer tak i det.

 

[Emmeli]

Jo han er enig med meg og ville dra opp for å si i fra sist, men da måtte jeg hindre han i det, jeg tenkte at hun nok følte nok skam fra før for sin oppførsel. Nå blir det bare til at vi ignorerer at hun ikke bryr seg med å være tante, for hun er god til å ta på en maske og distrahere seg med oppgaver så ingen andre legger merke til det.. Men jeg har tatt det opp med henne en gang tidligere når jeg så at hennes barn ignorerte mitt og alltid skulle ha alle sin oppmerksomhet. Da fortalte jeg at det ikke er rart at han tror at alt hele tiden skal handle om han når alt fokuset hele tiden fra henne er mot han selv når vi prater om andre så prater hun med barnet sitt i stedet for å delta i samtalen om andre barn.. Hun trodde ikke det stemte, trodde det var sjalusi for at faren til hennes barn gav mitt barn oppmerksomhet mens han ofte satt på mobilen hjemme.. så ikke så mye innsikt kan du si. Men om det fortsetter og mine barn forstår hva som foregår vil vi ta mer tak i det.

Hun høres jo utrolig egosentrisk ut med utrolig lite selvinnsikt. Leser lite empati når dere mistet også. Huff, skjønner det ikke kan være lett for deg dette her. Men husk å tenke på deg selv om din lille familie. Mannen din kan faktisk hanskes med sin søster alene

 

[Frøken K]

Hun høres jo utrolig egosentrisk ut med utrolig lite selvinnsikt. Leser lite empati når dere mistet også. Huff, skjønner det ikke kan være lett for deg dette her. Men husk å tenke på deg selv om din lille familie. Mannen din kan faktisk hanskes med sin søster alene

Ja det er sant det! Hadde det vært søsteren hadde det vært klar tale, det er konen til broren så går litt mer varsomt der men han gir beskjed om det blir verre

 

[Emmeli]

Ja det er sant det! Hadde det vært søsteren hadde det vært klar tale, det er konen til broren så går litt mer varsomt der men han gir beskjed om det blir verre

Åja. Haha. Trodde det var søsteren. Men da skjønner jeg jo at saken er litt mer «delikat». For en situasjon for deg. Men det betyr ikke at du skal bli behandlet som dritt likevel. For uansett hvor såret hun er, eller lei seg, så er du fortsatt verdt like mye. Og folkeskikk er det minste du kan forvente!

 

[Frøken K]

Åja. Haha. Trodde det var søsteren. Men da skjønner jeg jo at saken er litt mer «delikat». For en situasjon for deg. Men det betyr ikke at du skal bli behandlet som dritt likevel. For uansett hvor såret hun er, eller lei seg, så er du fortsatt verdt like mye. Og folkeskikk er det minste du kan forvente!

Ja Du har helt rett, må bare fokusere på det

 

[Starflower]

Tusen takk for gode ord og gode råd! Du har helt rett i at det blir vanskelig når det er et så ensidig forhold. I tillegg så mistet jeg vårt første barn i uke 16 og det var ingen sympati med det mer en at hun visste hvor vanskelig det var å ikke få det til og hun har aldri på alle årene spurt hvordan det går med meg/oss med at vi mistet eller om hva vi ønsker fremover, alt dreier seg om henne og deres vei mot å bli 4. Må nok bare ta mot til meg å sende en melding i midten av måneden så får det bli som det blir, jeg skal faktisk kun glede meg over å graviditeten for jeg vet ikke heller om det blir min siste.

Helt enig med deg, nyt den! Veldig trist å høre at du mistet første og utrolig synd at du ikke fikk mer medlidenhet fra svigerinnen din. Det vil alltid være noen som har opplevd noe verre enn oss selv, jeg mener at man likevel må respektere andres smerte selv om det ikke er på nært det samme. Håper det ordner seg for dere og at du får litt mer tilbake etterhvert. Må den lille spiren sitte helt til termin

 

[Frøken K]

Helt enig med deg, nyt den! Veldig trist å høre at du mistet første og utrolig synd at du ikke fikk mer medlidenhet fra svigerinnen din. Det vil alltid være noen som har opplevd noe verre enn oss selv, jeg mener at man likevel må respektere andres smerte selv om det ikke er på nært det samme. Håper det ordner seg for dere og at du får litt mer tilbake etterhvert. Må den lille spiren sitte helt til termin

Ja helt sant, tusen takk! Takk, det samme for din spire