Noen andre som har det likt?

Mammatilgull

2017 og 2020 <3
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
♡Novemberhjerter 2025♡
Jeg er i mitt andre svangerskap, og er mildt sagt fortvilet over hvor dårlig form jeg er i. Selvfølgelig er jeg ikke alene om å føle meg dårlig, men jeg føler meg likevel ganske alene om å ha denne typen plager.

I mitt første svangerskap var jeg sykemeldt hele veien. Jeg hadde ingen krefter, klarte nesten ikke bevege meg og svimte av og kastet opp om jeg var i aktivitet i mer enn 10 minutter. Nå, i andre svangerskap, er jeg like dårlig igjen. Akkurat nå er det en kamp å gå fra sofaen og til do. Jeg blir svimmel, kvalm og kraftløs. Jeg har overhode ikke krefter til å rydde, vaske, handle, møte venner eller bare komme meg utenfor døren. Igjen er jeg sykemeldt, og frykter at det nok en gang blir noen lange måneder frem til fødsel.

Jeg føler meg litt teit også, for jeg kunne jo ligget og spydd i 9 mnd eller hatt andre plager. Men jeg føler meg så fanget i egen kropp, og har egentlig ikke møtt noen andre som har opplevd de samme symptomene. Det hadde vært så fint å kunne spørre noen om råd eller bare utvekslet erfaring.

Har noen av dere hatt lignende plager?
 
Er så glad for at jeg har klart å bli gravid igjen! Men nei, trives heller ikke som gravid, og det virker uendelig lenge til august.
Jeg klarer ingenting, føler meg dårlig hele tiden, blir svimmel hvis jeg er oppreist, vegrer meg for å dusje siden det kjennes ut som om jeg skal svime av, får ikke ryddet, vasket, lagd mat, lekt med 1-åringen eller gått tur med hunden. Det beste er å ligge flatt. Det går definitivt ut over humør og psyke.
Det ble mye bedre for meg i uke 14 sist, da forsvant iallfall kvalmen, så jeg ser fram til en liten bedring om en måned.
 
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Er sykmeldt og orker ingenting. Om jeg må levere/hente i barnehagen ligger jeg rett ut etterpå, svimmel og kvalm. Så mannen min må som regel ta seg av alt her hjemme nå. Orker ikke gå på butikken eller besøke folk. Jeg er veldig kvalm og da, gått ned ca 7 kg i løpet av de første ukene her. Likevel sier fastlegen, på forrige time, at han har fått beskjed av Nav om at det ikke er sykmeldingsgrunn. Kan ikke fatte det, jeg har ikke sjans til å fungere på jobb sånn som nå. Har måttet fortelle til folk rundt meg om graviditeten, for de begynte å lure på om jeg var alvorlig syk.. Legen var enig med meg da, og skrev sykmelding likevel. Jeg er også veldig svimmel og skal ingenting før det svartner. Men om 2 uker måtte jeg tilbake i jobb. Jobber innen helse, veldig hektisk jobb. Ikke alltid jeg har tid til å ta pause engang. Gruer meg. Har så lite å gå på.
 
Er så glad for at jeg har klart å bli gravid igjen! Men nei, trives heller ikke som gravid, og det virker uendelig lenge til august.
Jeg klarer ingenting, føler meg dårlig hele tiden, blir svimmel hvis jeg er oppreist, vegrer meg for å dusje siden det kjennes ut som om jeg skal svime av, får ikke ryddet, vasket, lagd mat, lekt med 1-åringen eller gått tur med hunden. Det beste er å ligge flatt. Det går definitivt ut over humør og psyke.
Det ble mye bedre for meg i uke 14 sist, da forsvant iallfall kvalmen, så jeg ser fram til en liten bedring om en måned.

Jeg er også veldig glad for å ha blitt gravid igjen, men skulle ønske jeg kunne oppleve et litt bedre svangerskap denne gangen. Høres ut som vi opplever mye av det samme. Jeg håper det bedrer seg noe rundt uke 12, så det i alle fall føles greit å sitte/slappe av. Det eneste som føles greit for tiden er å sove :hilarious::hilarious:
 
Kjenner meg delvis igjen. Er ikke like ille her, er fremdeles på jobb, men fra kl 13:00 er det null energi og konsentrasjon. Bruker resten av ettermiddag/kvelden på sofa for har ikke mer å gå på. Helgene er bedre for da får jeg sovet til jeg våkner og må ikke på jobb. Da orker jeg å handle, eller gå på en tur (ikke begge deler). En dag i uken som var, skulle vi vaske godt ut for vi skulle få besøk av eiendomsmegler. Jeg tvang meg gjennom etter jobb, men måtte ta egenmelding ut dagen etter for da var jeg helt kaputt. Så dårlig samvittighet for å ikke bidra mer hjemme og for at jeg ikke får holdt meg i aktivitet, i tillegg tiø at jeg presterer dårligere på jobb enn vanlig. Det er rart å tilbringe så mye tid på sofaen. Føler meg lat, men vet ikke hvordan jeg skal snu det heller.
 
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Er sykmeldt og orker ingenting. Om jeg må levere/hente i barnehagen ligger jeg rett ut etterpå, svimmel og kvalm. Så mannen min må som regel ta seg av alt her hjemme nå. Orker ikke gå på butikken eller besøke folk. Jeg er veldig kvalm og da, gått ned ca 7 kg i løpet av de første ukene her. Likevel sier fastlegen, på forrige time, at han har fått beskjed av Nav om at det ikke er sykmeldingsgrunn. Kan ikke fatte det, jeg har ikke sjans til å fungere på jobb sånn som nå. Har måttet fortelle til folk rundt meg om graviditeten, for de begynte å lure på om jeg var alvorlig syk.. Legen var enig med meg da, og skrev sykmelding likevel. Jeg er også veldig svimmel og skal ingenting før det svartner. Men om 2 uker måtte jeg tilbake i jobb. Jobber innen helse, veldig hektisk jobb. Ikke alltid jeg har tid til å ta pause engang. Gruer meg. Har så lite å gå på.

Wow, det høres jo bare helt vilt ut! Hvorfor skal nav avgjøre noe slikt, de er da ikke utdannet innenfor helse :facepalm: Heldigvis har jeg ikke slitt med å få sykemelding, og det hjelper jo. Håper legen din snur, og at du får all hvilen du trenger. Jeg hadde ikke klart å være på jobb. Jeg har tenkt flere ganger at jeg må prøve å få dratt på besøk i det minste, men selv det blir for mye :shifty:
 
Kjenner meg delvis igjen. Er ikke like ille her, er fremdeles på jobb, men fra kl 13:00 er det null energi og konsentrasjon. Bruker resten av ettermiddag/kvelden på sofa for har ikke mer å gå på. Helgene er bedre for da får jeg sovet til jeg våkner og må ikke på jobb. Da orker jeg å handle, eller gå på en tur (ikke begge deler). En dag i uken som var, skulle vi vaske godt ut for vi skulle få besøk av eiendomsmegler. Jeg tvang meg gjennom etter jobb, men måtte ta egenmelding ut dagen etter for da var jeg helt kaputt. Så dårlig samvittighet for å ikke bidra mer hjemme og for at jeg ikke får holdt meg i aktivitet, i tillegg tiø at jeg presterer dårligere på jobb enn vanlig. Det er rart å tilbringe så mye tid på sofaen. Føler meg lat, men vet ikke hvordan jeg skal snu det heller.

Jeg føler meg også utrolig lat og ubrukelig. Får så dårlig samvittighet overfor samboer som må ta seg av alt for tiden. :(
 
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Er sykmeldt og orker ingenting. Om jeg må levere/hente i barnehagen ligger jeg rett ut etterpå, svimmel og kvalm. Så mannen min må som regel ta seg av alt her hjemme nå. Orker ikke gå på butikken eller besøke folk. Jeg er veldig kvalm og da, gått ned ca 7 kg i løpet av de første ukene her. Likevel sier fastlegen, på forrige time, at han har fått beskjed av Nav om at det ikke er sykmeldingsgrunn. Kan ikke fatte det, jeg har ikke sjans til å fungere på jobb sånn som nå. Har måttet fortelle til folk rundt meg om graviditeten, for de begynte å lure på om jeg var alvorlig syk.. Legen var enig med meg da, og skrev sykmelding likevel. Jeg er også veldig svimmel og skal ingenting før det svartner. Men om 2 uker måtte jeg tilbake i jobb. Jobber innen helse, veldig hektisk jobb. Ikke alltid jeg har tid til å ta pause engang. Gruer meg. Har så lite å gå på.
Det er jo helt forferdelig at du skal måtte slåss mot et firkantet system i tillegg! :Heartred
 
Jeg føler meg også utrolig lat og ubrukelig. Får så dårlig samvittighet overfor samboer som må ta seg av alt for tiden. :(

jeg tror egentlig ikke vi trenger å ha dårlig samvittighet! Det er jo noe som gjør at vi har det som vi har det. Når vi er trøtte «til vanlig» kan det somregel justeres med søvn, trening, kosthold og vann. Men nå er det hormoner som tar over og styrer showet. Har du tatt blodprøver og fått sjekket verdiene dine? :Heartred
 
Jeg håper jeg klarer å sette mer pris på å være frisk når jeg blir det igjen... :rolleyes:
 
Kjenner meg igjen i det du skriver..
Jeg er sykemeldt ut denne uken, men ser for meg at den forlenges på første legekontroll på torsdag.
Dagen min består i å få ungene avgårde på skolen og så ligge på sofaen og prøve å få i meg litt mat. Med dette spyr jeg alt fra 1-5 ganger i løpet av en dag.
Er jeg mer aktiv enn dette så spyr jeg flere ganger.
Passer veldig fint at mannen er på jobbreise hele denne uka...
Tror jeg tar med meg barna til foreldrene mine noen dager og bor der for å få litt avlastning.

heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull leder og lege så ingen problem å få sykemelding.

Syns det er rart Nav sier det ikke er sykemeldingsgrunnlag, men kanskje de mener du burde gå på svangerskapspenger? Uten at jeg vet veldig mye om det.
 
Jeg er helt tom for energi og vil grine når jeg må lage mat feks. Selvfølgelig er vi takknemlige for å være gravid, men det er lov å klage når formen er grusom.
 
Kjenner meg igjen i det du skriver..
Jeg er sykemeldt ut denne uken, men ser for meg at den forlenges på første legekontroll på torsdag.
Dagen min består i å få ungene avgårde på skolen og så ligge på sofaen og prøve å få i meg litt mat. Med dette spyr jeg alt fra 1-5 ganger i løpet av en dag.
Er jeg mer aktiv enn dette så spyr jeg flere ganger.
Passer veldig fint at mannen er på jobbreise hele denne uka...
Tror jeg tar med meg barna til foreldrene mine noen dager og bor der for å få litt avlastning.

heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull leder og lege så ingen problem å få sykemelding.

Syns det er rart Nav sier det ikke er sykemeldingsgrunnlag, men kanskje de mener du burde gå på svangerskapspenger? Uten at jeg vet veldig mye om det.
Svangerskapspenger er hvis arbeidsplass ikke kan tilrettelegge for sikkert arbeidsmiljø
 
jeg tror egentlig ikke vi trenger å ha dårlig samvittighet! Det er jo noe som gjør at vi har det som vi har det. Når vi er trøtte «til vanlig» kan det somregel justeres med søvn, trening, kosthold og vann. Men nå er det hormoner som tar over og styrer showet. Har du tatt blodprøver og fått sjekket verdiene dine? :Heartred

Tok i alle fall prøver ifht stoffskiftet for litt siden, men usikker på om de sjekket resten. Gjorde i alle fall det ved forrige svangerskap, og da var alt "fint". Du har jo rett i det, og det er jo absolutt ikke noe en styrer selv. Men den følelsen kommer likevel snikende :facepalm:
 
Ikke at jeg unner noen av dere å være dårlig, men det hjalp litt på ensomhetsfølelsen å vite at det ikke bare er jeg som er ubrukelig om dagen. Litt godt å vite at man ikke er alene:smiley-ashamed008
 
Ubrukelig her også! mannen min er på sjøen, og her må det velges mellom en tur på butikken eller en dusj. Begge deler går ikke samme dag. Han kommer hjem snart, da har han lovd meg å ta vare på meg;)
Før jul var jeg bare på jobb og sov etter jeg kom hjem. Legen min spurte ikke om jeg trengte sykmelding engang, for det er veldig tydelig at jeg ikke kan være på jobb. Er sykmeldt 100% nå, men håper å komme tilbake i noen prosenter i alle fall etter hvert.. noen sier uke 13 er som å slå på en bryter, der håper jeg stemmer.
Sjefen er forståelsesfull, og kroppen min lever sitt eget liv:yuck:
 
Er selv 100% sykmeldt, og yter ingenting hjemme :oops:men håper på å bli bedre når jeg runder 12+0 om en uke
 
Jeg har kjent på dette, men i dag har jeg for første gang hatt en dag hvor jeg har orket å rydde og vaske. Før i dag har jeg måttet ta pause etter hver minste ting jeg gjør. Dusjing, kle på meg, matlaging, rydding... Orket ikke, har stort sett bodd i senga. Er 100% sykemeldt av andre årsaker, men håper at dagen i dag er starten på en periode hvor jeg kan endelig begynne å leve litt igjen :)

Er forresten 10+6.
 
Ubrukelig her også! mannen min er på sjøen, og her må det velges mellom en tur på butikken eller en dusj. Begge deler går ikke samme dag. Han kommer hjem snart, da har han lovd meg å ta vare på meg;)
Før jul var jeg bare på jobb og sov etter jeg kom hjem. Legen min spurte ikke om jeg trengte sykmelding engang, for det er veldig tydelig at jeg ikke kan være på jobb. Er sykmeldt 100% nå, men håper å komme tilbake i noen prosenter i alle fall etter hvert.. noen sier uke 13 er som å slå på en bryter, der håper jeg stemmer.
Sjefen er forståelsesfull, og kroppen min lever sitt eget liv:yuck:

Vi får krysse fingrene for at det med uke 13 stemmer :)
 
Jeg har kjent på dette, men i dag har jeg for første gang hatt en dag hvor jeg har orket å rydde og vaske. Før i dag har jeg måttet ta pause etter hver minste ting jeg gjør. Dusjing, kle på meg, matlaging, rydding... Orket ikke, har stort sett bodd i senga. Er 100% sykemeldt av andre årsaker, men håper at dagen i dag er starten på en periode hvor jeg kan endelig begynne å leve litt igjen :)

Er forresten 10+6.

Så deilig med en god dag! Håper det fortsetter med flere gode dager for deg :)
 
Back
Topp