Noen andre som er over gjennomsnittet opptatt av navn?

Vårbaby3

Andre møte med forumet
Jentenavnet har jeg hatt klart siden jeg første gang hørte om det i 2003 - men ikke fått bruk for det så langt. Jeg reagerte på at det var så gammeldags og klangfullt, så på de siste 12 årene har det selvfølgelig steget i popularitet. Ikke så høyt som topp ti, men på god vei oppover. Kommer til å velge det likevel siden jeg har båret det med meg alle disse årene.

Guttenavn synes jeg er mye vanskeligere enn jentenavn. Derfor hadde vi mange runder før vi bestemte oss, men vi klarte å ha navn til begge to klare på UL-dagen når vi visste at det var gutt. Og så brukte vi resten av tiden på å bli kjent med navnet, så når de kom ut var det ingen tvil om hva de het :)

Om nr. 3 også blir gutt er det enda vanskeligere, fordi navnet "må" passe til ikke bare ett, men to andre navn. Ender nok opp med et navn jeg synes er veldig fint. Det er bare det at over 19.000 andre norske foreldre også har syns det gjennom årene, så der ryker punktet om at ingen andre i barnehagen/klassen skal hete det :P Men det viktigste er jo at VI liker navnet :) Dessuten er det ingen andre i vår familie som heter det.

Hva med dere andre? Er dere av den typen som venter med både avsløring av kjønn og navn til etter fødselen, eller er dere like "gale" som meg, eller et sted midt mellom ;)
 
Vi avslørte både navn og kjønn før fødsel :) Fikk mange reaksjoner på navnet. Noe jeg synes er tåpelig, bare fordi det er få som heter det og det er uvant. Men jeg kjenner nå at jeg er besatt av og finne ett navn som klinger bra! Og som igjen ikke er veldig vanlig :)
 
Vi avslørte både navn og kjønn før fødsel :) Fikk mange reaksjoner på navnet. Noe jeg synes er tåpelig, bare fordi det er få som heter det og det er uvant. Men jeg kjenner nå at jeg er besatt av og finne ett navn som klinger bra! Og som igjen ikke er veldig vanlig :)
Vi fikk også reaksjoner på navnet til førstemann - før han ble født. Kjente det stakk.

Mine kriterier er:
* Jeg må føle at jeg liker det.
* Mannen må like det (og han liker ikke for uvanlig navn).
* Det skal være så vanlig/lett å forstå at det ikke trenger å staves.
* Det skal uttales relativt likt på vestlandsk og østlandsk (svigerfar er fra Oslo og uttaler noen navn helt annerledes enn oss).
* Det skal i mine ører og øyne passe med brødrenes navn.
* Navnet skal ikke være for populært.

Ser ut som siste punkt må ryke denne gangen. (Men det er ikke sånn poppis navn altså, bare et som har holdt seg høyt oppe over lang, lang tid.)
 
Jeg syns det ville vært fryktelig kjedelig å gi barna mine et navn som 7 andre i klassa har.. Så holder oss LANGT unna de topplistene. Begge mine har gamle helt normale navn som nesten ingen heter nå lenger. Og det får 3 mann også.
 
Dessuten så tenker vi litt lenger enn at ungen bare er baby når den får navnet sitt. Den skal jo bli både voksen og gammel med navnet sitt..
 
Dessuten så tenker vi litt lenger enn at ungen bare er baby når den får navnet sitt. Den skal jo bli både voksen og gammel med navnet sitt..
Enig i det. Derfor er jeg "redd" for å kaste meg på et navn jeg plutselig hørte og syntes var kult der og da. Liker navn jeg har hørt og "tygd på" en god stund.
 
Enig i det. Derfor er jeg "redd" for å kaste meg på et navn jeg plutselig hørte og syntes var kult der og da. Liker navn jeg har hørt og "tygd på" en god stund.
Skal sies at begge mine fikk heeeelt andre navn enn planlagt, navna passa ikke når vi fikk første møte, 2 mann fikk navn rett før dåpen omtrent:) Vi har snakket mye om navn, spesielt hvis gutt, men vet jo av erfaring at babyen mest sannsynlig ender opp med et helt annet navn :p mange "rare" navn som er fine men en del blir fort litt vel baby eller bikkje :p kjenner noen som kalte datteren sin Nirvana.. Det er fint når jeg har blitt vant til det, men guri som jeg stussa når de sa det.. :p
 
Navnet snuppa vår har er veldig enkelt og si. Men folk gjør seg til. Kusinene og fetterne hennes som såvidt greier og prate uttaler navnet hennes helt perfekt mens andre voksne bare: hæææ, jeg skjønner ikke hvordan jeg skal si det eller skrive det. Hallo, det uttales rett frem og vi elsker navnet :D
 
hehe jeg har ukke fortalt det til mannen, men jeg har klart navn til spiren i magen... guttenavet er mellomnavnet til min kjære far.
 
Navnet til jentungen reagerer også mange på, men det er hovedsaklig pga hun har 3 fornavn. Jeg har forsåvidt også navn til begge kjønn nå klart. Guttenavn har vi jo hatt siden første graviditet. :)
 
Med første hadde jeg et par navn, og bestemte meg egentlig før hun kom :) med andre, så var det mye vanskeligere :) så når gutten kom, og så at favoritten passet før vi sa det sikkert :)
Navn nå er vanskelig!! :) men har et par alternativer fra sist gang :)
 
Definitivt! Jeg har brukt mange år på å tygge på det. Jeg har faktisk siden jeg var barn selv hatt barnenavn i tankene. Jeg ELSKER navn. De har jo endret seg litt oppigjennom, men.... ;) På videregående hadde jeg et skoleprosjekt om navnetradisjoner. Det jeg husker best av de fakta jeg kom frem til er at navn gjerne har en sirkulasjon på ca.100 år. Dvs at våre oldeforeldre og tippoldeforeldre gjerne har mange av de navnene som er i dag. Gleder meg til å se om mine barnebarn heter Arild, Vidar og Leif ;) haha.

Jeg har hatt tre navn på blokka i mange mange år. Det var ikke før det øyeblikket at jeg skulle lufte de for mannen min at det gikk opp for meg at dette ikke var en avgjørelse jeg sto alene om. Jeg ble litt småpanisk og la navnene på bordet. Dette var før vi i det hele tatt hadde begynt å planlegge barn. Han digget alle tre så sånn ble det! Hvorfor endre på de når jeg liker de du har valgt?, sa han, og jeg er forsåvidt enig ;) Dessuten har jo barna hans etternavn og ikke mitt gamle :)

Vi hadde to jentenavn og et guttenavn. Vi fikk jente, så nå har vi et av hvert igjen. Jeg tror 99% sikkert at det blir det navnet vi har klart. Jeg personlig syns det er rart når folk sier at de ser babyen og at den ikke kledde det og det navnet. Hvordan ser man det? :P Det SKAL sies at jeg spurte jenta mi et par dager etter fødsel om ikke hun het det andre alternativet, for jeg syns det så ut til å kle henne. Men vi klarte ikke legge fra oss det vi hadde bestemt. Dessuten er de navnene vi har igjen ganske like, så vi ville unngå å bruke begge de. Blir det tvillinger derimot.... :P
 
Mtp at barnet skal bære navnet hele livet, så kan man ikke ta utgangspunkt i de navnene vi vokste opp med! Leander, Lucas, Chrisander osv er vanlige blant barn i dag og kommer ikke til å være barnenavn om 30 år. Da vil vi være vant til å se navnene i forbindelse med voksne folk. Så den tror jeg man må gå bortifra.

Det skal sies at jeg overhode ikke er på den bølgen selv ;)
 
Jeg leste i en artikkel for noen år tilbake at fengslene nå har overvekt av Ronny-er, mens de om noen tiår ville ha overvekt av Lucas-er. Så, ja, navnemoten er i konstant endring - og godt er det, så det blir variasjon i befolkningen.

Jeg har også lest det om 100 (eller 120)-årssyklus. Altså følger du moten om du kaller opp barnet etter en av dine oldeforeldre. Dersom du kaller opp etter tanten din, derimot, er det stor sannsynlighet for at barnet er det eneste i klassen med det navnet.
 
Mtp at barnet skal bære navnet hele livet, så kan man ikke ta utgangspunkt i de navnene vi vokste opp med! Leander, Lucas, Chrisander osv er vanlige blant barn i dag og kommer ikke til å være barnenavn om 30 år. Da vil vi være vant til å se navnene i forbindelse med voksne folk. Så den tror jeg man må gå bortifra.

Det skal sies at jeg overhode ikke er på den bølgen selv ;)
Lucas... bare klarer ikke se for meg folk i rulator som heter det.. :eek::D eller Metalian..
 
Last edited:
Jobber selv på sykehjem og veeldig mange eldre med moderne navn der altså og det ser overhode ikke rart ut eller hva dere tenker :p Jeg er mer det at vi velger det navnet vi synes er fint og passer til vårt navn, og man vokser med navnet :)
 
Jobber selv på sykehjem og veeldig mange eldre med moderne navn der altså og det ser overhode ikke rart ut eller hva dere tenker :p Jeg er mer det at vi velger det navnet vi synes er fint og passer til vårt navn, og man vokser med navnet :)
:) man blir vel vant til dissa "nye" navna med tida og, kan godt hende alle de "gamle" navna hørtes rare ut for noen før i tida og:) Men selv syns jeg "gamle" / helt ordinære navn er finest fordi ikke så mange heter det lenger :)
 
"Skikker barnet seg bra, blir navnet fint", sa min onkel. Det er jo sant. Men det ligger en del førsteinntrykk i navnet da - og enten vi vil innrømme det eller ikke så følger det ofte "fordommer" med når vi får høre hva folk heter.
 
:) man blir vel vant til dissa "nye" navna med tida og, kan godt hende alle de "gamle" navna hørtes rare ut for noen før i tida og:) Men selv syns jeg "gamle" / helt ordinære navn er finest fordi ikke så mange heter det lenger :)
Navnet til snuppa er kjempe gammelt og var populært på 1900 tallet :p Elsker at jeg ikke vet om noen som heter det :)
 
Back
Topp