Noen å prate med.

[Floken]

Vi er et par som har vært prøvere i ca 4 år nå hvor det siste 1 1/2 året har vært utredningspreget, undersøkelser og samtaler med klinikker. Vi har hatt noen følelsesmessige Berg og dalbaner der vi har måtte vurdere litt for og i mot. Min mann har sterkt nedsatt sædkvalitet så her ligger problematikken sånn i utgangspunktet. Grunnen til at prosessen har dradd it er min forhøyet BMI. Har hatt en prosess med vektnedgang siden mai og gått ned ca 12 kilo siden da. Har 5 kilo igjen til vi kan bli godkjent hos Kvinneklinikken i Bergen. Vi vurdere nå likevel å bli overført til et annet sykehus her i Norge for videre behandling da vi er misfornøyd med både oppfølging og manglende informasjon/hjelp der i fra. Så forhåpentligvis så vil vi komme i gang med behandling om ikke så lenge.
Det var litt vår historie.

Så lurer jeg om det er noen med lignende situasjon som kunne tenke seg en «prate» venn ?
Vi har valgt å ikke inkludere familie og venner i denne prosessen av ulike grunner og merker jeg savner noen å kunne snakke med om dette på både godt å på vondt, litt også for å avlaste samboeren også Så er det jo hyggelig med nye bekjentskaper også Gjerne noen som er litt i startfasen som oss og kan relatere til samme problemstilling.

Hilsen meg

 

[PiluttaPilutta]

Vi er et par som har vært prøvere i ca 4 år nå hvor det siste 1 1/2 året har vært utredningspreget, undersøkelser og samtaler med klinikker. Vi har hatt noen følelsesmessige Berg og dalbaner der vi har måtte vurdere litt for og i mot. Min mann har sterkt nedsatt sædkvalitet så her ligger problematikken sånn i utgangspunktet. Grunnen til at prosessen har dradd it er min forhøyet BMI. Har hatt en prosess med vektnedgang siden mai og gått ned ca 12 kilo siden da. Har 5 kilo igjen til vi kan bli godkjent hos Kvinneklinikken i Bergen. Vi vurdere nå likevel å bli overført til et annet sykehus her i Norge for videre behandling da vi er misfornøyd med både oppfølging og manglende informasjon/hjelp der i fra. Så forhåpentligvis så vil vi komme i gang med behandling om ikke så lenge.
Det var litt vår historie.

Så lurer jeg om det er noen med lignende situasjon som kunne tenke seg en «prate» venn ?
Vi har valgt å ikke inkludere familie og venner i denne prosessen av ulike grunner og merker jeg savner noen å kunne snakke med om dette på både godt å på vondt, litt også for å avlaste samboeren også Så er det jo hyggelig med nye bekjentskaper også Gjerne noen som er litt i startfasen som oss og kan relatere til samme problemstilling.

Hilsen meg

Hei.
Er ikke selv i startfasen, kom i mål og fødte en gutt i november etter over 6 år i prøveverden. Vi hadde også nedsatt sædkvaliteten som grunn til at vi trengte assistert befruktning.
Ville bare tipse om @fertilitetscoachen_ på Instagram, hun er skikkelig god og kommer med mange gode ord rundt tanker man har i denne prosessen.

Ville også bare si at det er kjempelurt å bytte klinikk først som sist hvis dere ikke føler at dere blir godt/profesjonelt behandlet. Vi brant gjennom alle de offentlige forsøkene ved UNN Tromsø og der ble vi strengt talt møtt ganske så dårlig og fikk mer eller mindre beskjed om at vi var et veldig vanskelig tilfelle. Etter å ha tilhørt Tromsø i 2,5 år gikk bi over til Spiren i Trondheim. Ett uttak og to innsett etterpå var vi gravid, tok 1,5 mnd. De møtte oss med «dette er langt i fra det verste vi har sett» og «vi skal nok få dere gravide». I Tromsø fikk vi aldri blastocyst eller fryseforsøk. På Spiren ble vi gravid i fryseforsøk med blastocyst og har fortsatt noen på frys.

Lykke til med prosessen, den kan bli lang og hard. Men det kan jo også komme verdens fineste premie ut sv den