Noe du ikke gleder deg til?

Katitzi

Gift med forumet
Marsboerne2017
Novemberbarna 19
Litt inspirert av tråden om å glede seg!

Akkurat nå gleder jeg meg ikke til å være høygravid med 2 åring i hus som er like aktiv som en duracell kanin...

Gleder meg heller ikke til jul, da det faktisk blir min første jul borte fra min familie (foreldre og søsken), da jeg ikke ser hvordan jeg skal helt få til reisen med en 2 åring og en fortsatt ganske nyfødt :oops: vet jo at det blir en fin jul med familien til samboer, men det blir ikke det samme...
 
Jeg gleder meg ikke til å ikke få sove om natta, er skikkelig A-menneske så den blir tøff. Gleder meg heller ikke å gå fra blåhvalstørrelsen jeg er nå til brontosaurusstørrelse..jada, det går vekk, alle sier det, men det hjelper ikke å si det! Faktisk!:p
 
Definitivt ikke til å ikke sove en natt sammenhengende på flere år :p
 
Helt enig! Ser ikke veldig fram til dårlige netter med tanke på søvn.. nå har vi hatt mange perioder med dårlig søvn fra før. Pluss at storebror sov forferdelig lite om natta det første året, de første månedene var veldig vanskelige på kveld/natt. Så føler meg på en måte mer forberedt denne gang, samtidig håper jeg at kanskje frøkna sover litt bedre enn han gjorde :P (skal jo ikke så mye til det.. haha) :)

Gruer meg også for om det kan bli vanskelig for storebror å ikke lenger ha oss helt for seg selv, han er jo 3 år da, så er veldig i en mellomfase :P
 
Gleder meg ikke til å gå fra stor mage, til giga mage! Vage rundt som om man har fått en stokk opp i rumpen..:hilarious:
Også gleder jeg meg ikke så fryktelig til en jul med en ganske så fersk og ny sjef i huset, ser for meg at det blir alt annet enn fint og avslappende:bag: Følger baby storebrors fotspor så blir det ikke noe søvn på oss de neste 5 årene heller:wacky:
 
Lite søvn. Need I say more... :meh:
2 åringen har begynt å komme inn til oss om natta nå så jeg vurderer å kjøpe vegg til vegg seng.
 
Gleder meg heller ikke til å få lite søvn. I tillegg så blir det ekstra tøft med alle hormoner som gjør at jeg blir lett irritert. Men det jeg gleder meg aller minst til er å få vondt i puppene pga amming. Sleit skikkelig med amming med forrige.
 
Litt inspirert av tråden om å glede seg!

Akkurat nå gleder jeg meg ikke til å være høygravid med 2 åring i hus som er like aktiv som en duracell kanin...

Gleder meg heller ikke til jul, da det faktisk blir min første jul borte fra min familie (foreldre og søsken), da jeg ikke ser hvordan jeg skal helt få til reisen med en 2 åring og en fortsatt ganske nyfødt :oops: vet jo at det blir en fin jul med familien til samboer, men det blir ikke det samme...
Skjønner jeg godt. Men er det noen mulighet for at familien din kan komme til dere?
 
Skjønner jeg godt. Men er det noen mulighet for at familien din kan komme til dere?
Nei, kommer fra gård, og er vanskelig å få avløser i den perioden uansett. Så det er absolutt ingen mulighet :/

Men kan hende at jeg tar mot til meg og reiser med to små likevell om jeg ikke tenker det akkurat nå...
 
Gruer meg til skrikende baby på kvelds og nattid. Og til melkespreng og våte BHer. Og litt til å føle at jeg ikke strekker til nok for de eldste barna. Men aller mest gruer jeg meg til hele familien får omgangsyke. :nailbiting:
 
Gleder meg IKKE til rier!
Ville heller fått amputert begge bena med en rusten sag uten bedøvelse enn å ha rier igjen, det er så vondt.
Men men, det går vel greit denne gangen og. Det er jo verdt det.
 
Gleder meg heller ikke til etter-rier. Hadde masse av det sist, særlig ved amming. Og hørt det blir værre for hver gang?
 
Gleder meg heller ikke til etter-rier. Hadde masse av det sist, særlig ved amming. Og hørt det blir værre for hver gang?

Jeg har født to og det er litt lite grunnlag, men det var definitivt verre med nummer to enn med førstemann!
Leste at den oxytocin-sprøyta de setter etter fødsel gjør det verre, så den skal jeg ikke ha med mindre det er absolutt nødvendig denne gang.
Mine etterrier m nummer to var som riene ved 7-8cm, kastet nesten babyen i veggen når det satt igang ved amming et par ganger, som en kniv i magen...
 
Gleder meg IKKE til rier!
Ville heller fått amputert begge bena med en rusten sag uten bedøvelse enn å ha rier igjen, det er så vondt.
Men men, det går vel greit denne gangen og. Det er jo verdt det.
Det er rart hva man overlever altså! Men er ikke noe å glede seg til nei
 
Jeg har født to og det er litt lite grunnlag, men det var definitivt verre med nummer to enn med førstemann!
Leste at den oxytocin-sprøyta de setter etter fødsel gjør det verre, så den skal jeg ikke ha med mindre det er absolutt nødvendig denne gang.
Mine etterrier m nummer to var som riene ved 7-8cm, kastet nesten babyen i veggen når det satt igang ved amming et par ganger, som en kniv i magen...
Slik det var her også. Håper definitivt ikke det er værre med nr 3. Husker jeg grua meg til amming etterhvert for visste det ble så store smerter. Hvilken sprøyte er det?
 
Slik det var her også. Håper definitivt ikke det er værre med nr 3. Husker jeg grua meg til amming etterhvert for visste det ble så store smerter. Hvilken sprøyte er det?

Den de setter i låret etter fødsel som rutine, for å forebygge store blødninger hos de som står i fare for å få det, men alle får den stort sett.
Har ikke rukket å si nei før den har vært satt med noen av fødslene, de skal egentlig spørre men tror det er litt så som så.
 
Den de setter i låret etter fødsel som rutine, for å forebygge store blødninger hos de som står i fare for å få det, men alle får den stort sett.
Har ikke rukket å si nei før den har vært satt med noen av fødslene, de skal egentlig spørre men tror det er litt så som så.
Aha,-har ikke fått med meg de:) har vel bare sagt ja til alt de har puttet på meg i forbindelse med fødslene:hilarious:
 
Back
Topp