Noe du gruer deg til?

Gruer meg litt til bæsjebleiene jeg hehe. Brekker meg ganske lett så :(
 
Gruer meg også til å våkne på natta fordi jeg er så sliten for tida, men det var egentlig ikke noe problem sist. Og så gruer jeg meg til å bli tobarnsmor hver gang storesøster oppfører seg som ett troll :p


Sent from my iPad using Tapatalk HD
 
Gruer meg til å kjenne på uroen, nervøsiteten og redselen for å gjøre noe galt og være usikker i alt. Og selve opplevelsen på å plutselig ha ansvar for ett lite liv. Redd for å føle at jeg ikke får det til:P Men samtidig gleder jeg meg... så man må vel bare satse på at det går fint^^ Blir jo ikke alene i det heller så.
 
Gruer meg egentlig ikkje til noe ant enn om storebror skulle bli sjalu:(
 
Gruer meg til å kjenne på uroen, nervøsiteten og redselen for å gjøre noe galt og være usikker i alt. Og selve opplevelsen på å plutselig ha ansvar for ett lite liv. Redd for å føle at jeg ikke får det til:p Men samtidig gleder jeg meg... så man må vel bare satse på at det går fint^^ Blir jo ikke alene i det heller så.

What she said :)
 
Gruer meg til å kjenne på uroen, nervøsiteten og redselen for å gjøre noe galt og være usikker i alt. Og selve opplevelsen på å plutselig ha ansvar for ett lite liv. Redd for å føle at jeg ikke får det til:P Men samtidig gleder jeg meg... så man må vel bare satse på at det går fint^^ Blir jo ikke alene i det heller så.
Akkurat sånn jeg også føler det :)
 
Gruer meg egentlig litt til ammestarten før det jevner seg ut. Vonde, svære, og med brystspreng. + syns det er litt bale å amme offentlig :p
 
Jeg gruer meg ikke til noen ting jeg. Men jeg tror deter mest fordi jeg aner ikke hva jeg skal forvente meg så vet ikke hva jeg skal grue meg til :p
 
Gruer meg egentlig litt til ammestarten før det jevner seg ut. Vonde, svære, og med brystspreng. + syns det er litt bale å amme offentlig :p
Ååååååå det hadde jeg glemt.... Gruer meg til å skvise på sprengte pupper.....
 
Gruer meg også til amming. Tenk om jeg ikke får det til? Ellers så storgler jeg meg til resten :)
 
Er vel ikke noe jeg kommer på som jeg gruer meg til, hvertfall ikke som jeg kommer på akkurat nå... Eller, skriketokter kanskje?
 
Tror ikke jeg må gå inn på denne tråden jeg :( finner bare mer å mer som jeg gruer meg til
 
Gruer meg til å kjenne på uroen, nervøsiteten og redselen for å gjøre noe galt og være usikker i alt. Og selve opplevelsen på å plutselig ha ansvar for ett lite liv. Redd for å føle at jeg ikke får det til:p Men samtidig gleder jeg meg... så man må vel bare satse på at det går fint^^ Blir jo ikke alene i det heller så.

som om jeg skulle skrevet det selv!!
 
Tror ikke jeg må gå inn på denne tråden jeg :( finner bare mer å mer som jeg gruer meg til
Tenker litt sånn jeg og no.... Hva tenkt jeg da jeg startet denne tråden.... Nei huff....
Det som er fint med disse tingene vi gruer oss til er jo at alt det positive og koselige overdøver de få små tingene...
 
Som oftest så går jo ting mye bedre enn fryktet og dersom noe skulle skje likevel så går det jo oftest bra likevel :) syns bebi perioden var nesten problemfri i forhold til 2,5 års fasen vi er i nå.. Nå er det jo masse vi kan gjøre galt :p


Sent from my iPad using Tapatalk HD
 
Det er litt godt å lese denne tråden også da, at dere tenker og føler det samme som meg! At jeg ikke er alene med tankene mine ^^ hehe
 
Som oftest så går jo ting mye bedre enn fryktet og dersom noe skulle skje likevel så går det jo oftest bra likevel :) syns bebi perioden var nesten problemfri i forhold til 2,5 års fasen vi er i nå.. Nå er det jo masse vi kan gjøre galt :p


Sent from my iPad using Tapatalk HD
Ååja! Baby-versjonen av vesla her i huset var INGENTING i forhold til nå som hun snart er 3 år! Lærte seg å trasse skikkelig av noen andre barn i vinterferien :angry3 Hun er i grunn ganske ekstrem på alle typer følelser om dagen..
 
Back
Topp