Nivå på samtale 5 år

[Isis]

Kompisen til poden er fem år, kan ikke holde en samtale. Vår sønn er snart fire og kan snakke om alt mulig, mens kompisen sier kun beskrivelse setninger. Type: der kommer katten . X tok den leka etc. Sikkert en kombinasjon av å være sjenert og veldig ulike oppdragelse. Vi synes det er veldig synd at han ikke vil/klarer å snakke mer om alt mulig rart. Har dere noe. Tips til hva vi kan gjøre hos oss? Vi forsøker å snakke om hva som skjer i barnehagen, snakke om situasjoner som oppstår når de leker og snakke sammen når vi leser for dem.

 

[Apekatter]

Min yngste er en del yngre, men han sier ikke et ord i starten når det er fremmede til stedet. Da jeg var liten var jeg også kjempesjenert blant voksne jeg ikke kjente veldig godt. Ville nok bare fortsatt som dere gjør, snakke med ham om emner han er interessert i og ikke forvente svar det kommer sikkert etterhvert.

 

[Isis]

Min yngste er en del yngre, men han sier ikke et ord i starten når det er fremmede til stedet. Da jeg var liten var jeg også kjempesjenert blant voksne jeg ikke kjente veldig godt. Ville nok bare fortsatt som dere gjør, snakke med ham om emner han er interessert i og ikke forvente svar det kommer sikkert etterhvert.

Jeg håper det. Vi er naboer og han er her hver dag så håper det letter litt. Leste elleve bøker i går og da ble han også vant til at vi snakka om handlinga. De er jo ikke så lange se bøkene, så det tar jo litt tid.

 

[Moderator Marte]

Dette er så individuelt
Min gutt på 3,5 år snakker veldig lite. Han kan alle ord, forstår absolutt alt som blir sagt, men er berre ikkje ein pratsom kar. Eg og han kan halde ein lang samtale, men han snakkar lite med frammande. Det kan godt vere at andre mennesker oppfatter han som språkleg "bakpå" om dei ikkje kjenner han. Men på den andre sida kan han lese heilt flytande og kan telle til over 50, og dessutan teiknar han på eit overraskande godt og detaljert nivå. Dottera mi las ikkje før ho begynte på skulen, men snakka som ein foss (også til frammande) før ho var 3 år. Så det er ikkje alltid det handlar om oppgragelse, for mine barn er kjempeforskjellige sjølv om dei er oppdradd på samme vis!

Eg ville nok bare fortsatt som dokker gjer. Berre prate til guten og prøve å inkludere han i praten. Kanskje han opnar seg opp etter kvart. Og kven veit? Kanskje han har noko han er veldig god i/intressert i? Der er kanskje nøkkelen til å få han til å skravle
Så kjekt at dokker bryr dokker slik om denne guten