Nikotinstopp

Riesling

Betatt av forumet
Sliter noe så forferdelig med det... Snuste en pakke til dagen før og er nå nede i tre snus... Må jo slutte helt asap!

Noen andre?
 
samme her, en boks om dagen, har snust i maange år og var litt bekymret ... men jeg klarer faktisk å holde det i sjakk m en boks onico/nikitonfri om dagen!


Tror kanskje det er bedre å bare kutte det helt ..? noen få om dagen blir jo en form for seigpining der du hele tiden tilfredstiller nikotinreseptorene...? Kanskje greit i en overgangsfase, men ikke mer.
 
Jeg røykte tom dagen før positiv test....det dårlige humøret mitt henger nok sammen med det. Har veldig lyst på, men får meg ikke til å røyke når det ikke er bare meg det går utover....
Samtidig holdt jeg på å kaste opp når jeg fikk forbi noen røykere i går. Så det er bare en vane som en vondt å vende...
 
Last edited:
Håper jeg kommer meg over dette denne gang også, gikk fint forrige gang...
 
Heier på dere! :)

Har både røyka og snust tidligere i livet og vet hvor hardt det kan være. Hver dag uten nikotin er en seier for seg! :)
 
Jeg kjøpte akkurat min første boks onico. Problemet er bare at samboer har ordentlig snus, så er vanskelig å ligge unna. Men dette klarer jeg nok.. Igjen!
 
Jeg kjøpte akkurat min første boks onico. Problemet er bare at samboer har ordentlig snus, så er vanskelig å ligge unna. Men dette klarer jeg nok.. Igjen!
Samme her. Ligger snusboks ved siden av meg i sofaen, men nå er det bare onico!
Hvordan går det med dere jenter?
 
Jeg vil bare vise min støtte, og håper dere klarer å slutte helt. Kanskje min historie kan inspirere? :)

Jeg er snart 2 år snusfri. Har røykt og snust i 10 år før. Da jeg ble gravid sist, begynte jeg med å kutte snusen fra en boks ned til et par om dagen. Men jeg kjente plutselig en veldig skam da jeg en dag (uke 8) fortalte ei god venninne (som også snuser) om det. Hun sa at det blir risikosvangerskap og at nikotinen går rett inn i morkaken og kan forstyrre forsyningen av oksygen til fosteret. , Fare for dødfødsel og for tidlig fødsel, lav fødselsvekt. Jeg sluttet på dagen!

Jeg brukte slutta-appen. La inn i appen hvilke følelser jeg hadde som var vanskelige. Og kjente på det at når jeg fikk en følelse; sint, lei, glad osv, måtte jeg takle følelsen - da jeg tidligere bare kunne "dempe" den med snus (om dere skjønner? :) ). Appen viste meg også hvor mye penger jeg hadde spart og hva kroppen ikke fikk i seg.

Det var selvfølgelig vanskelig. Jeg gikk også opp en del i vekt på grunn av dette (har gått ned igjen alt 1 år etter fødsel - uten noe strengt regime). Men det at jeg klarte det gjorde absolutt mye med både helsen og selvfølelsen.

Jeg ble fristet hver eneste dag, da min kjære mann ikke har klart å slutte. Også i permisjonen kunne det ligge en boks i kjøleskapet eller på bordet, uten at det fristet.

Masse lykke til dere alle :D Jeg trodde aldri jeg skulle klare det. Det måtte en graviditet til. Det er absolutt verdt det :) Og det blir lettere etter hvert.
 
Jeg har klart det før, da jeg var gravid med nr 1. Da gikk det automatisk fordi jeg ble kvalm av onico. Men var så dum å begynne igjen etter ammingen.. Denne gangen er det slutt for alltid!
 
Jeg vil bare vise min støtte, og håper dere klarer å slutte helt. Kanskje min historie kan inspirere? :)

Jeg er snart 2 år snusfri. Har røykt og snust i 10 år før. Da jeg ble gravid sist, begynte jeg med å kutte snusen fra en boks ned til et par om dagen. Men jeg kjente plutselig en veldig skam da jeg en dag (uke 8) fortalte ei god venninne (som også snuser) om det. Hun sa at det blir risikosvangerskap og at nikotinen går rett inn i morkaken og kan forstyrre forsyningen av oksygen til fosteret. , Fare for dødfødsel og for tidlig fødsel, lav fødselsvekt. Jeg sluttet på dagen!

Jeg brukte slutta-appen. La inn i appen hvilke følelser jeg hadde som var vanskelige. Og kjente på det at når jeg fikk en følelse; sint, lei, glad osv, måtte jeg takle følelsen - da jeg tidligere bare kunne "dempe" den med snus (om dere skjønner? :) ). Appen viste meg også hvor mye penger jeg hadde spart og hva kroppen ikke fikk i seg.

Det var selvfølgelig vanskelig. Jeg gikk også opp en del i vekt på grunn av dette (har gått ned igjen alt 1 år etter fødsel - uten noe strengt regime). Men det at jeg klarte det gjorde absolutt mye med både helsen og selvfølelsen.

Jeg ble fristet hver eneste dag, da min kjære mann ikke har klart å slutte. Også i permisjonen kunne det ligge en boks i kjøleskapet eller på bordet, uten at det fristet.

Masse lykke til dere alle :D Jeg trodde aldri jeg skulle klare det. Det måtte en graviditet til. Det er absolutt verdt det :) Og det blir lettere etter hvert.
Jeg sluttet også forrige gang, men begynte rett etter konstatert ma fordi jeg syntes så synd på meg selv :p... Krise, for nå går jeg gjennom akkurat det samme igjen.
Men jeg vet jo at det ikke finnes noe alternativ! Snusen må ut
 
Jeg sluttet også forrige gang, men begynte rett etter konstatert ma fordi jeg syntes så synd på meg selv :p... Krise, for nå går jeg gjennom akkurat det samme igjen.
Men jeg vet jo at det ikke finnes noe alternativ! Snusen må ut
Vet du hva, det skjønner jeg godt! Og jeg syns synd på deg jeg også :( Det er dessverre ikke noen vei rundt.

Jeg har klart det før, da jeg var gravid med nr 1. Da gikk det automatisk fordi jeg ble kvalm av onico. Men var så dum å begynne igjen etter ammingen.. Denne gangen er det slutt for alltid!
Det er veldig dumt ja.. Ikke lett å slutte altså :( Gledet du deg, og så frem til når du kunne begynne igjen? Tankene våre har nok mye å si. Jeg hadde bestemt meg, at denne gangen skulle jeg slutte å utsette også MIN kropp for disse farlige stoffene. Jeg tenkte gjennom hver gang jeg fikk lyst på en snus - Hvorfor har jeg lyst på? Hva kan jeg gjøre i stedet? Og etter hvert - Hva er det som trigger suget? Hvordan skal jeg takle det? For nikotinsuget går over etter få minutter (lenger i begynnelsen). Jeg kan fortsatt kjenne på den av og til. Da prøver jeg å bruke mindfulness eller gå meg en runde. Så glemmer jeg det, eller takler det, hvertfall :)
 
Planen var egentlig ikke å begynne igjen, brukte litt onico nå og da, men en morgen etter en fest lå det plutselig en boks i veska og da var det gjort! Da jeg begynte igjen, slutta jeg og spise godteri og drit hele tida, og gikk ned de 15 kg jeg hadde igjen etter graviditet nr 1. Motivasjonen min nå er først og fremst for babyens skyld, kunne aldri snust som gravid, men også pengene jeg sparer. Snuste opp mot en boks daglig før jeg tok testen nå.
 
Har såå lyst på snus. Hva gjør dere når suget er som verst??
For det meste bare venter til det går over. Reiste utenlands og hadde bare med litt onico som fort ble brukt opp. Nå har jeg ikke noe valg ... Innimellom småspiser jeg (tar en kjeks eller en tyggis) for å døyve. Ikke beste taktikk, så prøver mest å bare la det gå over av seg selv ..
 
Sliter men kommer aldri til å glippe med en liten spire i magen. Samme når jeg venta første, kasta snusboksen dagen jeg fikk pos test.
Prøvd med litt onico for å dempe suget og ikke erstatte med sjokolade men går dårlig, spiser heller godis
 
Har såå lyst på snus. Hva gjør dere når suget er som verst??
Tygger tyggegummi. Går en tur. Gjør noe for å få tankene over på noe annet - sette på klesvask, sjekke noe på mobilen. Suget går over innen 1 min eller noe. Må bare motstå det. Lettere sagt enn gjort.

Har du slutta-appen? Jeg logga alltid der når det var vanskelig. Og det ble sjeldnere og sjeldnere.
 
Slutta å røyke når jeg ble gravid med første for over 8 år siden. Var noe en venninne sa om at hun drømte at babyen ble helt klissete av tjære. Veldig overasket over at det gikk så greit.. syntes fryktelig synd i meg selv, mistet jobben og huset det svangerskapet også men klarte det likevel :) ble gravid med nummer to før jeg var ferdig å amme så var egentlig ikke en sak å begynne igjen. Kjenner suget etter noe enda.

Hva med den der fæle reklamen som går på tv angående snus og svangerskap? Gi deg selv så mye skyldfølelse at det spiller ingen rolle hvor stort suget er?

Masse lykke til <3 er sikker på at dere alle klarer det :)
 
Snust i 5 år nå etter jeg sluttet å røyke. Så har vært nikotinavhengi i 10. Samme dagen jeg sto med positiv test i handa var siste dagen jeg snuste. Fikk meg ikke til å ta en.. Samvittigheten dukket opp med en gang. Så tygger tyggis som en gal og spiser mye trøstemat men er ihvertfall ikke skadelig for spiren:) 3 dager snusfri idag,og første dagen jeg våkner opp uten suget ! Det er jo så verdt det!
 
Det går greit altså, har jo ikke noe snus å ta heller, kasta alle i do dagen etter jeg fant ut det. Det jeg er mest avhengig av er å ha noe som gjør at jeg kan la være å tenke på å spise noe godt ;) Det suget gikk aldri over etter å ha slutta med nr.1, så derfor begynte jeg igjen. Tror jeg skal slutte for godt denne gangen siden dette muligens er mitt siste barn og siste gode grunn for å slutte :)
Jeg tygger tyggisk og spiser Doc, men plages veeldig med luft i magen, tror det gjør saken verre :/
 
Back
Topp