Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Samme her. Ligger snusboks ved siden av meg i sofaen, men nå er det bare onico!Jeg kjøpte akkurat min første boks onico. Problemet er bare at samboer har ordentlig snus, så er vanskelig å ligge unna. Men dette klarer jeg nok.. Igjen!
Jeg sluttet også forrige gang, men begynte rett etter konstatert ma fordi jeg syntes så synd på meg selv ... Krise, for nå går jeg gjennom akkurat det samme igjen.Jeg vil bare vise min støtte, og håper dere klarer å slutte helt. Kanskje min historie kan inspirere?
Jeg er snart 2 år snusfri. Har røykt og snust i 10 år før. Da jeg ble gravid sist, begynte jeg med å kutte snusen fra en boks ned til et par om dagen. Men jeg kjente plutselig en veldig skam da jeg en dag (uke 8) fortalte ei god venninne (som også snuser) om det. Hun sa at det blir risikosvangerskap og at nikotinen går rett inn i morkaken og kan forstyrre forsyningen av oksygen til fosteret. , Fare for dødfødsel og for tidlig fødsel, lav fødselsvekt. Jeg sluttet på dagen!
Jeg brukte slutta-appen. La inn i appen hvilke følelser jeg hadde som var vanskelige. Og kjente på det at når jeg fikk en følelse; sint, lei, glad osv, måtte jeg takle følelsen - da jeg tidligere bare kunne "dempe" den med snus (om dere skjønner? ). Appen viste meg også hvor mye penger jeg hadde spart og hva kroppen ikke fikk i seg.
Det var selvfølgelig vanskelig. Jeg gikk også opp en del i vekt på grunn av dette (har gått ned igjen alt 1 år etter fødsel - uten noe strengt regime). Men det at jeg klarte det gjorde absolutt mye med både helsen og selvfølelsen.
Jeg ble fristet hver eneste dag, da min kjære mann ikke har klart å slutte. Også i permisjonen kunne det ligge en boks i kjøleskapet eller på bordet, uten at det fristet.
Masse lykke til dere alle Jeg trodde aldri jeg skulle klare det. Det måtte en graviditet til. Det er absolutt verdt det Og det blir lettere etter hvert.
Vet du hva, det skjønner jeg godt! Og jeg syns synd på deg jeg også Det er dessverre ikke noen vei rundt.Jeg sluttet også forrige gang, men begynte rett etter konstatert ma fordi jeg syntes så synd på meg selv ... Krise, for nå går jeg gjennom akkurat det samme igjen.
Men jeg vet jo at det ikke finnes noe alternativ! Snusen må ut
Det er veldig dumt ja.. Ikke lett å slutte altså Gledet du deg, og så frem til når du kunne begynne igjen? Tankene våre har nok mye å si. Jeg hadde bestemt meg, at denne gangen skulle jeg slutte å utsette også MIN kropp for disse farlige stoffene. Jeg tenkte gjennom hver gang jeg fikk lyst på en snus - Hvorfor har jeg lyst på? Hva kan jeg gjøre i stedet? Og etter hvert - Hva er det som trigger suget? Hvordan skal jeg takle det? For nikotinsuget går over etter få minutter (lenger i begynnelsen). Jeg kan fortsatt kjenne på den av og til. Da prøver jeg å bruke mindfulness eller gå meg en runde. Så glemmer jeg det, eller takler det, hvertfallJeg har klart det før, da jeg var gravid med nr 1. Da gikk det automatisk fordi jeg ble kvalm av onico. Men var så dum å begynne igjen etter ammingen.. Denne gangen er det slutt for alltid!
For det meste bare venter til det går over. Reiste utenlands og hadde bare med litt onico som fort ble brukt opp. Nå har jeg ikke noe valg ... Innimellom småspiser jeg (tar en kjeks eller en tyggis) for å døyve. Ikke beste taktikk, så prøver mest å bare la det gå over av seg selv ..Har såå lyst på snus. Hva gjør dere når suget er som verst??
Tygger tyggegummi. Går en tur. Gjør noe for å få tankene over på noe annet - sette på klesvask, sjekke noe på mobilen. Suget går over innen 1 min eller noe. Må bare motstå det. Lettere sagt enn gjort.Har såå lyst på snus. Hva gjør dere når suget er som verst??
Jeg tygger tyggis! En skikkelig sterk tyggisHar såå lyst på snus. Hva gjør dere når suget er som verst??