Nevøs å engstelig

Frøken mini

Betatt av forumet
kanskje dumt å opprette ny tråd, men trenger få ut litt frustrasjon.
Har ikke vært her på forum på over 1 år.
Jeg har vært prøver i over 2 år.
Første endte i ma, andre endte i ma å tredje i sa. Siste i august i 2018.
Jeg hadde nesten gitt opp.
Nå sitter jeg her, 6+6 å gruen meg til tul på fredag.
Prøver å tenke positivt. Men det er så vanskelig, å iallefall vanskelig å glede seg, når jeg ennå aldri har sett et bankene hjerte på den skjermen.
Men skal dette bli en mai baby.
Gleder meg over å følge dere her inne, så krysser jeg alt som kan krysses til fredag.
 
Krysser alt som krysses kan for at alt ser bra ut på fredag, og for at dette blir en mai-baby :Heartpink
 
Jeg er også livredd! Har noe lignende panikkangst fordi jeg er så redd for at det ikke skal være noe. Tok kontakt med legekontoret i dag via helserespons å legen ringte meg direkte faltisk. Skal inn til hu i morgen, hu har ul på kontoret, så enten er det en grunn til denne panikken, ellers blir jeg beroliget i morgen. Det er helt forferdelig å ha denne følelsen! :(
 
Har det på samme måten. Har hatt to MA det siste året, og går nesten bare å venter på at det skal gå galt igjen. Klarer ikke å se for meg at det faktisk kan gå bra. Er 5+0 i dag. Måler hcg en gang i uka og skal på TUL fra uke 6. Gruer meg veldig til ultralyd, har jo tidligere dårlige erfaringer...
 
Ønsker deg lykke til på ultralyd i morgen og håper så inderlig du ser et bankende hjerte! :)
 
Jeg er også livredd! Har noe lignende panikkangst fordi jeg er så redd for at det ikke skal være noe. Tok kontakt med legekontoret i dag via helserespons å legen ringte meg direkte faltisk. Skal inn til hu i morgen, hu har ul på kontoret, så enten er det en grunn til denne panikken, ellers blir jeg beroliget i morgen. Det er helt forferdelig å ha denne følelsen! :(
Vi krysser fingre sammen for maispirer❤️❤️❤️
 
Krysser fingren for deg <3

God klem til deg <3
 
Tul som var på torsdag har jeg ennå i bakhodet. Der de såvidt kunne se noe pga alt var så høyt oppe vistnok. Men hun var bestemt på hu så hjerteaktivitet. Jeg så noe blinke, så at de ikke kunne måle str på det eller se så mye mer, så føler jeg meg litt mindre redd. Skal inn igjen 26 sep, da bør jeg se mer.
Men er kvalm som fy, å nettopp kjeftet samboer full for alle lukter han drar inn der jeg er. Så at det er så mange symtomer gjør at jeg egnster meg mindre. Jeg hadde ikke så sterke de gangene jeg mistet.
Nå er det en dag om dagen...
 
Jeg tror og håper det går bra ts :)
Har selv vært prøver i flere år og mistet flere ganger.
Nå sitter jeg i uke 19 og er fortsatt bekymret :nailbiting: det er nok sånn det blir de neste årene fremover :P

Krysser fingrene for deg ts :)
 
Jeg skjønner bekymringen, jeg er også stadig bekymret, var det gjennom hele forrige svangerskap også. har hatt en MA for 6 år siden, sitter i meg enda altså! det går nok veldig bra, det gjør jo tross alt det med de aller fleste :)
 
Back
Topp