Nervøse tanker

S

Sukkerungen

Guest
Hele mitt forrige svangerskap gikk med på bekymringer for om alt var ok med han som lå i magen. Det grenset vel etterhvert til paranoia. Det hele toppet seg da jeg fikk rier i uke 23 å ble innlagt på sykehus. Alt ordnet seg dog å jeg fødte en frisk gutt et par uker før termin.

Problemet er at jeg begynner å merke den samme paranoiaen nå allerede. Er livredd for å spontanabortere. Vet noen hvor store/små sjansene er for det foresten? Blush.....

Uansett... Er det flere som opplever denne typen redsel?
 
Hele mitt forrige svangerskap gikk med på bekymringer for om alt var ok med han som lå i magen. Det grenset vel etterhvert til paranoia. Det hele toppet seg da jeg fikk rier i uke 23 å ble innlagt på sykehus. Alt ordnet seg dog å jeg fødte en frisk gutt et par uker før termin.

Problemet er at jeg begynner å merke den samme paranoiaen nå allerede. Er livredd for å spontanabortere. Vet noen hvor store/små sjansene er for det foresten? Blush.....

Uansett... Er det flere som opplever denne typen redsel?

Hei! Du, å være svært bekymret i svangerskap er du ikke alene om. Vet mange som har vært der. Vi hører jo alltid om de fæle hendelsene, og ikke alle de gode - som det forøvrig er flertall av. Det er menneskelig å ofte tenke det værste. Hadde jeg vært deg så hadde jeg bestillt tid hos en lege/jordmor og fortalt om dette. Det hjelper alltid å dele, spesiellt med fagpersonell :) lykke til:)
 
Finnes vel en statistikk et sted - og den gir ganske gode odds for oss i grunn

Når d er sagt har j samme bekymringer selv etter en sa i vår/sommer.. Men prøøøver å ikke tenke på det, tenke gode tanker og ha tro på at det skal få bra denne gangen (selv om jeg kjenner etter mange ganger om dagen at pappa fortsatt er ømme og glad hver gang d ikke er blod på papiret når j er på do).
 
Bekymrer meg nok ikke noe unormalt mye for akkurat SA, men fødte forrige gang ei, for oss helt perfekt snuppe med en misdannelse, og jeg kjenner bekymringene kommer nå. Jeg har fått avtale med jordmor om mye tettere oppfølging for å slippe et svangerskap preget av bekymringer, og godt å ha noen å dele dette med, så svangerskapet heller kan fylles med glede og forventninger slik det skal :)
 
Last edited:
Jeg har kun vært gravid en gang før, og det endte i SA uke 6, så denne gangen merker jeg det er vanskeligere å tro at dette går bra. Prøver å ikke få opp forhåpningene mine for mye heller. Tror det blir lettere å glede seg når jeg er over uke 8
 
Jeg har bestemt meg for å nyte graviditeten. Uansett hva som skjer i morgen så er jeg gravid akkurat NÅ og det skal nytes!

(Jeg har aldri vært gravid før)
 
Det var en lur innstilling, skal prøve på den selv! Kjenner jeg går og kjenner på alt, og bekymrer meg mye... Har ikke turt å engasjere meg her inne så mye heller, hvis jeg ikke skal få lov til å bli! Men det er som du sier, man må nyte tiden, den kommer ikke igjen, så får man ta bekymringene om de kommer :)
 
Har akkurat funnet ut at jeg er gravid, men klarer ikke helt å tro det før jeg har vært til legen for bekreftelse. Hadde en SA med innleggelse og utskrapning i september, og merker jeg er VELDIG redd for at det samme skal skje igjen. Mistet i uke 10, så kommer nok ikke til å klare å slappe av før jeg har kommet forbi uke 10 denne gangen... Veldig blanda følelser, for gleder meg jo å!! :) Og føler meg takknemlig for at det ikke tok lenger tid, for jeg har vært UTÅLMODIG!! :p

Kommer sikkert til å fortelle det til alle så fort jeg kjenner meg sikker selv. Når tror dere at dere kommer til å fortelle den store nyheten til de kommende besteforeldrene og tanter ol??
 
Mer bekymret hvor eldre man blir? Hm.. Da jeg gikk gravid med de to første i ung alder , tenkte jeg aldri på at det kunne gå galt.. Nå går jeg å føler og tenker hele tiden.. Var nesten deilig å være ung og litt naiv.. He he. Men jeg krysser fingrene for at Spira har tenkt å holde seg fast.. For så å komme ut å nyte en hvit Emmaljunga i oktober
 
Jeg er veldig nervøs for SA eller for at noe skal være galt med den lille. Jeg fikk påvist høyt stoffskifte i fjor høst, og skulle egentlig ikke bli gravid enda. Er veldig spent på hva legene sier, jeg har lest mye rart og skremmende på nettet :(
 
Jeg er veldig nervøs for SA eller for at noe skal være galt med den lille. Jeg fikk påvist høyt stoffskifte i fjor høst, og skulle egentlig ikke bli gravid enda. Er veldig spent på hva legene sier, jeg har lest mye rart og skremmende på nettet :(
Ja, jeg har fått internettforbud. Blir så bekymra av alt jeg leser.
 
Når tilogmed mannen er skremt, da er det virkelig gale altså ;-) Han som pleier å være så rolig.. Vi har avtalt at ingen av oss skal lese mer på nettet og heller forholde oss til det legene sier. Får antakelig kontakt pr. tlf med spesialisten på tirsdag, så da håper jeg at vi er betrygget og ikke mer skremt ;-)
 
Når tilogmed mannen er skremt, da er det virkelig gale altså ;-) Han som pleier å være så rolig.. Vi har avtalt at ingen av oss skal lese mer på nettet og heller forholde oss til det legene sier. Får antakelig kontakt pr. tlf med spesialisten på tirsdag, så da håper jeg at vi er betrygget og ikke mer skremt ;-)

Det er nok ikke så dumt. Alt som skjer i svangerskapet er jo individuelt, så er nok lurt å høre på legene som kjenner til din situasjon, og ikke lese alle de andre INDIVIDUELLE historiene som florerer på nettet.

Skal til legen i dag for å levere urinprøve å få bekreftet graviditet, og så blir det å bestille første kontroll og forhåpentligvis tidlig ultralyd. Klarer ikke helt tro jeg er gravid før legen sier det :p
 
Hei:) "kjekt" å se at jeg ikke er alene. Hadde en sa i desember. Føler meg ikke gravid og føler liksom at det skal ende i en sa denne gangen og. Hadde rie lignende følelse sist gang og det har jeg nå og. Håper spiren klorer seg fast. Jeg blir jo ikke akkurat yngre med årene. ..
 
Hei:) "kjekt" å se at jeg ikke er alene. Hadde en sa i desember. Føler meg ikke gravid og føler liksom at det skal ende i en sa denne gangen og. Hadde rie lignende følelse sist gang og det har jeg nå og. Håper spiren klorer seg fast. Jeg blir jo ikke akkurat yngre med årene. ..

Kjenner det på samme måte. Tørr ikke helt å tro jeg er gravid, og kjenner ikke helt behovet for å fortelle det til folk heller. For akkurat som deg kjennes det som det skal ende i SA denne gangen å. Huff!! For noen negative tanker! POSITIVITET TAKK!! Skal til legen i dag, så håper jeg blir litt mer positiv da :)
 
Kjenner det på samme måte. Tørr ikke helt å tro jeg er gravid, og kjenner ikke helt behovet for å fortelle det til folk heller. For akkurat som deg kjennes det som det skal ende i SA denne gangen å. Huff!! For noen negative tanker! POSITIVITET TAKK!! Skal til legen i dag, så håper jeg blir litt mer positiv da :)
Har fortalt det til noen i helga. Var på stor fest og orket ikke lyge. . Men følte jeg tullet når jeg sa jeg var gravid..
 
Har fortalt det til noen i helga. Var på stor fest og orket ikke lyge. . Men følte jeg tullet når jeg sa jeg var gravid..

Skjønner den! Har selv ikke hatt behovet for å fortelle det til noen, noe som er til stor forandring fra sist, da jeg ville rope det ut til alle med en gang testen var positiv og klarte ikke å holde meg mange dagene. Rart å ikke være overbegeistret :(
 
Jeg tok clearblue test på morgen idag, i håp om å se 2-3 men fortsatt bare 1-2 :S I forhold til eggeløsning kan jeg max være 2 dager kortere på vei.. Håper virkelig at alt er i orden og at jeg bare produserer hcg litt senere enn "normalen", men lett å bekymre seg da. Og jeg som hadde så god følelse igår :angry6
 
Back
Topp