Nervøs....

[mammamoren]

Er det noen av dere osm er det? Er så redd for at det ikke skal gå bra selv om alt er normalt hittil og jeg har aldri abortert før. Har en gutt fra før, og svangerskapet var konplikasjonsfritt (forutenom at jeg var steike dårlig).... men er vi ikke alle bekymret så tidlig? Har en del utflod og når jeg kjenner det kommer litt blir jeg helt stresset og må sjekke om det er blod.... Huff..... Skal bli deilig å kunne nå de 12 ukene, men det er ÅTTE uker til! Det er leeeeeeeenge............. 

 

[*My86*]

Er sånn jeg og :( ikke noe gøy! Prøver å ikke tenke på det da, men er vanskelig. Skal bli veldig godt å nå de magiske 12:)

 

[lykke88]

Samme her!! Skjønner den og gleder meg tiil de første del er over!! :)

 

[ønskernr2]

Jeg var helt vrak første gangen jeg ble gravid etter guttungen ble født, da miste jeg jo også. andre gangen var jeg redd men ble beroliget av blodprøver jeg tok som sa at alt var bra. Men det gikk galt den gangen også selv om jeg trodde det skulle gå bra og slo meg til ro med det. Det er dessverre slik at dersom det skjer noe så kan man ikke gjøre noe fra eller til like vel. Er det ikke liv laga så rydder kroppen opp selv. Derfor prøver jeg ikke å tenke på det og bare nyte at jeg har blitt gravid. Det går som regel bra så prøv å slapp av og tenk positivt. Ikke bra å stresse eller være redd hele tiden heller

 

[aska83]

Eg er litt splitta, trur innerst inne at det skal gå bra, men tar meg i å alltid sjekke om det er blod når eg har vært på do...Krysser fingrene for at det går bra med alle oss her inne!

 

[Almondine]

Jeg er livredd. Jeg mista i uke 11 sist gang, og da hadde fosteret vært dødt helt side uke 6, så de på UL. Var rett og slett forjævlig (unnskyld ordbruken), spesielt ssiden jeg hadde vært inne hos legen mange ganger og sagt at noe var glat og tryglet om å få en UL for å sjekke det. Ble bare møtt med "Det er ikke noe vi kan gjøre fra eller til uansett, så det er bare å vente å se" hver gang..
Så nå tør jeg knapt å gjøre noe som helst i frykt for at det skal skje igjen... :-s

 

[Géwiel]

Jeg er bekymret, men ikke sånn som jeg var første gangen. Da hadde jeg småblødninger og var på to UL veldig tidlig. Siste gangen var uke 6+3 og da fikk jeg beskjed om at alt var perfekt og nå kunne jeg slappe av! Da jeg var 11 uker på vei fikk jeg en bitteliten blødning og visste noe var galt. Fikk komme til føden og der viste det seg at fosteret døde i uke 7... Det var grusomt.

Da jeg endelig ble gravid igjen var jeg bekymret for å miste, men likevel mer avslappet. Ikke så nazi på å holde meg 100% unna koffein o.l. Sånn er jeg nok denne gangen også. Bekymringen er der, men jeg føler meg likevel veldig avslappet. Stresser ikke med ting sånn som første gangen.

Vi er alle bekymret! Man må bare prøve å slappe av og ikke ta sorgene på forskudd :)

 

[Alvepike]

nei, jeg er ikke nervøs (bank i bordet), tenker ikke så mye over om jeg skal miste eller ikke
. Bare ikke jeg jinxa det nå da...
Det skjer det som skjer, men skjønner godt dere som har en veldig etterlengtet spire eller har mistet gang på gang !!
Men må si at jeg gleder meg til over 12 uker da!

 

[StorkNebb]

Ingenting nå, sammenlignet med første gangen jeg var gravid. Har hatt noen SAer så vet jo at det ikke er bankers noengang.. Ikke for å være gørr, men det er jo ting som kan skje helt frem til (og etter) fødsel, så man har jo aldri noen garanti for at ting går bra..
Jeg prøver å bare slappe av og tenke positive tanker, og tenker at det som skjer, det skjer- jeg er på ingen måte like panisk nå som jeg var sist, drikker flere kopper med kaffe om dagen, bærer rundt på gutten min osv..

Man har aldri noen garantier, like greit å bare slappe av og nyte det man kan =)

 

[Halaine89]

aska83 skrev:

Eg er litt splitta, trur innerst inne at det skal gå bra, men tar meg i å alltid sjekke om det er blod når eg har vært på do...Krysser fingrene for at det går bra med alle oss her inne!

---

Sånn er det med meg også, sjekker hver eneste gang jeg er på do om det har kommet blod.. Har litt med at jeg kjenner 3-4 par som har mistet, og vet at sjansen faktisk er der..

 

[SF100808]

jeg også er utrolig redd, og sjekker hver gang jeg er på do om det er noe blod...
gleder meg til uke 12 <3

 

[Ylvemamma]

Jeg er faktisk ikke så nervøs denne gangen.
Med datteren min hadde jeg helt angst fra det sekundet testen var positiv til hun var iallefall 6 mnd gammel, for at det skulle skje noe noe med henne. Jeg var livredd, og ble ganse derimert av det etterhvert.
Denne gangen tørr jeg å stole mer på magefølelsen min, som klart og tydelig sier at dette er riktig og at dette barnet vil være sunt og friskt og at datteren min blir storesøster når hun er drøyt to år.
Det kan selvfølgelig være at noe går galt likevel. Men i såfall er det uansett kjempevondt og helt forferdlig, og jeg kan ikke tenke meg at det kommer til å føles mindre vondt dersom jeg har bekymret meg mye på forhånd (prøvde å tenke sånn da jeg gikk med datteren min også, men det gikk IKKE...)