Nervøs og redd for MA

[Jusola]

Jeg er 7+4 i dag, samme uke og dag som sist det ble oppdaget MA hos meg. Jeg har så ekstremt lite symptomer og føler ikke at jeg er gravid egentlig. Går på progesterontilskudd og har forstått det sånn at dersom en går gjennom SA/MA så vil progesteronen holde tilbake en eventuell blødning, og i tillegg kan de få symptomene jeg har (kramper i livmor, ømme bryst og oppblåsthet) komme ene og alene fra progesteronen.

Jeg er forholdsvis mye roligere dette svangerskapet, men nå kjenner jeg mer og mer på frykten for at det ikke går veien. Har tidlig ultralyd neste torsdag (19. januar), men vurderer å fremskynde for å få svar.

Er det noen med liknende erfaringer? Håper så inderlig det går bra denne gangen. Vi begynte å prøve for 2 år siden, har hatt én MA og to kjemiske på den tiden, så NÅ håper jeg på baby

Måtte bare få ut tankene og litt frustrasjon

 

[Luna94]

Jeg er 7+4 i dag, samme uke og dag som sist det ble oppdaget MA hos meg. Jeg har så ekstremt lite symptomer og føler ikke at jeg er gravid egentlig. Går på progesterontilskudd og har forstått det sånn at dersom en går gjennom SA/MA så vil progesteronen holde tilbake en eventuell blødning, og i tillegg kan de få symptomene jeg har (kramper i livmor, ømme bryst og oppblåsthet) komme ene og alene fra progesteronen.

Jeg er forholdsvis mye roligere dette svangerskapet, men nå kjenner jeg mer og mer på frykten for at det ikke går veien. Har tidlig ultralyd neste torsdag (19. januar), men vurderer å fremskynde for å få svar.

Er det noen med liknende erfaringer? Håper så inderlig det går bra denne gangen. Vi begynte å prøve for 2 år siden, har hatt én MA og to kjemiske på den tiden, så NÅ håper jeg på baby

Måtte bare få ut tankene og litt frustrasjon

Kjenner meg igjen i mye av følelsene dine, er også redd for ny MA og derfor bestil en time til tul om bare 1 uke for å se at det fortsatt er liv, klarer ikke gå lenger å ikke vite, selvom jeg har en god følelse er stortsett på et mentalt bra sted, så ligger det i bakhodet. Så jeg hadde nok fremskyndet timen om du har mulighet til det, for det er det eneste som har funket for meg, å se levende baby på ul krysser fingrene for deg!!

 

[mymy]

Jeg er 7+4 i dag, samme uke og dag som sist det ble oppdaget MA hos meg. Jeg har så ekstremt lite symptomer og føler ikke at jeg er gravid egentlig. Går på progesterontilskudd og har forstått det sånn at dersom en går gjennom SA/MA så vil progesteronen holde tilbake en eventuell blødning, og i tillegg kan de få symptomene jeg har (kramper i livmor, ømme bryst og oppblåsthet) komme ene og alene fra progesteronen.

Jeg er forholdsvis mye roligere dette svangerskapet, men nå kjenner jeg mer og mer på frykten for at det ikke går veien. Har tidlig ultralyd neste torsdag (19. januar), men vurderer å fremskynde for å få svar.

Er det noen med liknende erfaringer? Håper så inderlig det går bra denne gangen. Vi begynte å prøve for 2 år siden, har hatt én MA og to kjemiske på den tiden, så NÅ håper jeg på baby

Måtte bare få ut tankene og litt frustrasjon

Frykten for MA er aldri noe god. Jeg ahr allerede to ul bak meg for å bekrefte lengde på svangerskap og at det var liv.. Var på ny privat i forgje uke for å ro ned tankene mine og det gjorde veldig godt. Hvis du er velsig stresset ville jeg framskynde ul for å få litt ro i sjelen.

 

[Jusola]

Tusen takk for svar dere Godt å få støtte! Har hatt en god følelse hele veien, men er akkurat som den forsvant litt i dag - og det er mye mulig det er fordi jeg har gruet meg litt til denne dagen ettersom det var samme tidspunkt jeg mistet sist, og at jeg i tillegg har vært syk og alene hjemme de to siste dagene og bare gravd meg ned i vonde tanker

Har fått fremskyndet ul til nå på torsdag heldigvis, så bare to dager til. Krysser fingrene

 

[KriseKattaStrofe]

Du skal se at det er hjernen som spiller deg et puss. Jeg våkner opp hver morgen og kjenner etter, åå ja nå er jeg nok ikke gravid lenger for jeg føler meg ikke som i går. Tankene går helt i spinn for oss som har opplevd å bli skuffet før.
Jeg får si til deg som legen min sa til meg, det kan jo faktisk hende at dette går bra. Tenk litt på det, selv om det er skummelt og slippe gleden løs for da blir man så skuffet hvis noe skulle skje.

 

[Jusola]

Du skal se at det er hjernen som spiller deg et puss. Jeg våkner opp hver morgen og kjenner etter, åå ja nå er jeg nok ikke gravid lenger for jeg føler meg ikke som i går. Tankene går helt i spinn for oss som har opplevd å bli skuffet før.
Jeg får si til deg som legen min sa til meg, det kan jo faktisk hende at dette går bra. Tenk litt på det, selv om det er skummelt og slippe gleden løs for da blir man så skuffet.

Takk for svar Jeg håper du har rett. Det kan jo faktisk absolutt hende at det går bra, føles bare så fjernt akkurat nå, men er nok bare noe i det at jeg prøver å beskytte meg selv. Er jo egentlig veldig positiv og superglad over graviditeten, men holder nok litt igjen til jeg har fått se levende foster. Skal huske på at det kanskje er hjernen som spiller meg et puss OG at det kan hende dt går bra