Nervøs gravid

SkogHuldra

SkogHuldra

Forelsket i forumet
Venter min nr 3. Men for første gang er jeg en skikkelig nervøs gravid. Har hatt hypermesis med alle 3( så langt)
Jeg har fryktelig angst for at noe skal gå galt! Har ikke kjent sånn redsel før, liksom..
Redd for fortidlig fødsel, redd for å plutselig ikke kjenne bevegelser.
Dette var jo ikke veldig planlagt, og føler på en måte dette som et lykketreff.
F.eks i natt drømte jeg at jeg fødte på sykehjemmet her.. (hvor jeg jobber) en liten gutt på 390gram. Forferdelig drøm!

Flere nervøse her? Eller er dere avbalansert og rolige allemann? :-D
 
Å det er veldig opp og ned!
Jeg har og drømt at jeg fikk en altfor tidlig født baby. Det var en fæl drøm :-( jeg har masse hormoner og skal ingenting før begeret renner over og jeg begynner å grine og får masse negative tanker om hvordan det skal gå å bli mamma... da føles livet relativt håpløst :-P det her er min første..
 
Jeg var mest nervøs med nr 2, husker ikke med nr 1 :p Men nå med nr 3 er jeg ganske rolig!
Tror det har litt med at de to første, spesielt nr 2, var veldig rolig i magen, hele tiden. Men denne er veldig aktiv, døgnet rundt! :) Så sjelden jeg ikke kjenner at han rører seg. Å for meg er det en trygghet :)
 
Står faktisk i appen nå at det er veldig vanlig å bli nervøs "uten grunn" :p så det er nok normalt :)
 
Nr tre her og er nervøs for første gang jeg også. Var meget avslappet med de to første, men nå.. Våkner om natta av at jeg er sikker på at vannet har gått og hvis mageboeren er rolig noen timer må jeg dytte litt på han for å se om det er noe respons. Og nå har magen krympet de siste ukene, fra å få kommentarer om at det må da være to inni der og at jeg må ha bomma grovt på termin sier folk nå at det vises jo nesten ikke at jeg er gravid og at det var ikke mye til mage.. Holder på å bli sprø jeg!
 
Er med første nå, kjenner meg lite nervøs egentlig. Føler at jeg ikke kan gjøre så mye mer for å sikre at den lille har det bra, og får det beste utgangspunktet. Men jeg føler meg veldig midt i mellom. Er ikke mega glad, har ikke knyttet noe stort bånd til den lille i magen, men er heller ikke nervøs eller redd. Den lille er der liksom bare..
Kjenner en del på det når alle rundt meg sier jeg må være så glad og glede meg så mye til den lille kommer. Det gjør jeg egentlig ikke. Eller jeg gleder meg veldig til å få hu ut av magen min og få kroppen min tilbake! Trives svært lite med alle plager og stor mage!

Men kjenner jeg er nervøs på alt annet, er redd for dyrene mine, for samboeren når han er på jobb, har helt rare frykter i forhold til vanlige rutiner i hverdagen.. :P
 
Heldigvis masse bevegelse, så blir beroliget av det. Tenker jeg blir roligere etter uke 24. Er 23+1 nå. Målet er å nå 30 uker. Sånn i hodet.. da tror jeg at jeg senker skuldrene.. har en MA bak meg, så er sikkert derfor jeg er ekstra redd..
 
Jeg venter også nr 3, og kjenner igjen følelsen. Har forstått det slik at det er ganske vanlig. Mulig d er fordi vi vet hva d går i nå...?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp