nervøs for i morgen...
- Trådstarter BflyW
- Opprettet
micromamma
Flørter med forumet
ORIGINAL: BflyW
I morgen skal jeg inn på Ahus for å snakke om keisersnitt. Er så nervøs for at legen skal si nei!
Tør nesten ikke legge meg, for så lenge jeg ikke har vært der enda, så er jo alle dører åpne, ikke sant?
Usj - jeg hater å være så nervøs!
Jeg skal i dag... gruer meg ..
BflyW
Elsker forumet
DA ER JEG HJEMME IGJEN!
Dette var ille!!! For en samtale!
Det begynner med at jordmor spør og graver om migrenen. Jeg forteller og prøver å forklare at jeg er elt borte når jeg har det.
Hun sier at hun i alle sine år som jordmor aldri har vært borti dette som grunn til KS før... og hun har konferert med nevrologisk avdeling som sier at jeg kan ta medisiner under en fødsel. (Dette hadde jeg forutsett)
Jeg sier at jeg ikke reagerer spesielt bra på medisinene - det er grunnen til at jeg har blitt uføretrygdet pga migrenen.
Hun sier at KS er et stort inngrep som hverken er bra for meg eller barnet etc etc, og virkelig prøver å skremme meg...
Hun klarer det - og jeg begynner selvfølgelig å grine!
Etterhvert kommer vi frem til at ingen av de løsningene hun foreslår beroliger meg, og jeg har ikke tillit til at min kropp, sammen med fødselsteamet skal klare å få en god opplevelse av fødselen om jeg føder vaginalt og har migrene.
Så hun innvilger keisersnitt. Men som hun sa, årsaken kan ikke være på medisinsk grunnlag, da det ikke er noe fysisk i veien for at jeg skal kunne føde vaginalt - så hun må skrive årsak "selvalgt". (Dette er jo for at de skal ha ryggen fri om noe går galt)
- men jeg kommer jo nå til å ha litt dårlig samvittighet da - etter all den skremselspropagandaen om at det er så mye bedre for barnet etc å bli født på vanlig måte.
Så fort det er gjort er tonen en helt annen. Hun beklager at hun var så streng og sier at det er fordi hun måtte være HELT SIKKER på at KS virkelig var den beste løsningen. Hun sa flere ganger at det ikke var fordi hun ikke trodde på meg etc etc... Og hun gjorde det godt igjen ved å spørre om jeg hadde lyst til å titte på barnet! [:D] Klart jeg hadde!
Så da fikk jeg vite kjønn også! Det blir jente - så da er det Amaya som sparker i magen min!
Etter ultralyden fortalte hun mer om KS, og da var igjen tonen en helt annen en før. Da begynner hun å fortelle at alle komplikasjonene hun tidligere fortalte om stort sett skjer på akutt-snitt, og at det så og si ikke er fare ved planlagt. Så da var tonen å berolige meg og fortelle at "dette er ikke noe farlig".
Dette var ille!!! For en samtale!
Det begynner med at jordmor spør og graver om migrenen. Jeg forteller og prøver å forklare at jeg er elt borte når jeg har det.
Hun sier at hun i alle sine år som jordmor aldri har vært borti dette som grunn til KS før... og hun har konferert med nevrologisk avdeling som sier at jeg kan ta medisiner under en fødsel. (Dette hadde jeg forutsett)
Jeg sier at jeg ikke reagerer spesielt bra på medisinene - det er grunnen til at jeg har blitt uføretrygdet pga migrenen.
Hun sier at KS er et stort inngrep som hverken er bra for meg eller barnet etc etc, og virkelig prøver å skremme meg...
Hun klarer det - og jeg begynner selvfølgelig å grine!
Etterhvert kommer vi frem til at ingen av de løsningene hun foreslår beroliger meg, og jeg har ikke tillit til at min kropp, sammen med fødselsteamet skal klare å få en god opplevelse av fødselen om jeg føder vaginalt og har migrene.
Så hun innvilger keisersnitt. Men som hun sa, årsaken kan ikke være på medisinsk grunnlag, da det ikke er noe fysisk i veien for at jeg skal kunne føde vaginalt - så hun må skrive årsak "selvalgt". (Dette er jo for at de skal ha ryggen fri om noe går galt)
- men jeg kommer jo nå til å ha litt dårlig samvittighet da - etter all den skremselspropagandaen om at det er så mye bedre for barnet etc å bli født på vanlig måte.
Så fort det er gjort er tonen en helt annen. Hun beklager at hun var så streng og sier at det er fordi hun måtte være HELT SIKKER på at KS virkelig var den beste løsningen. Hun sa flere ganger at det ikke var fordi hun ikke trodde på meg etc etc... Og hun gjorde det godt igjen ved å spørre om jeg hadde lyst til å titte på barnet! [:D] Klart jeg hadde!
Så da fikk jeg vite kjønn også! Det blir jente - så da er det Amaya som sparker i magen min!
Etter ultralyden fortalte hun mer om KS, og da var igjen tonen en helt annen en før. Da begynner hun å fortelle at alle komplikasjonene hun tidligere fortalte om stort sett skjer på akutt-snitt, og at det så og si ikke er fare ved planlagt. Så da var tonen å berolige meg og fortelle at "dette er ikke noe farlig".
micromamma
Flørter med forumet
GRATTIS MED AMAYA
micromamma
Flørter med forumet
ORIGINAL: BflyW
DA ER JEG HJEMME IGJEN!
Dette var ille!!! For en samtale!
Det begynner med at jordmor spør og graver om migrenen. Jeg forteller og prøver å forklare at jeg er elt borte når jeg har det.
Hun sier at hun i alle sine år som jordmor aldri har vært borti dette som grunn til KS før... og hun har konferert med nevrologisk avdeling som sier at jeg kan ta medisiner under en fødsel. (Dette hadde jeg forutsett)
Jeg sier at jeg ikke reagerer spesielt bra på medisinene - det er grunnen til at jeg har blitt uføretrygdet pga migrenen.
Hun sier at KS er et stort inngrep som hverken er bra for meg eller barnet etc etc, og virkelig prøver å skremme meg...
Hun klarer det - og jeg begynner selvfølgelig å grine!
Etterhvert kommer vi frem til at ingen av de løsningene hun foreslår beroliger meg, og jeg har ikke tillit til at min kropp, sammen med fødselsteamet skal klare å få en god opplevelse av fødselen om jeg føder vaginalt og har migrene.
Så hun innvilger keisersnitt. Men som hun sa, årsaken kan ikke være på medisinsk grunnlag, da det ikke er noe fysisk i veien for at jeg skal kunne føde vaginalt - så hun må skrive årsak "selvalgt". (Dette er jo for at de skal ha ryggen fri om noe går galt)
- men jeg kommer jo nå til å ha litt dårlig samvittighet da - etter all den skremselspropagandaen om at det er så mye bedre for barnet etc å bli født på vanlig måte.
Så fort det er gjort er tonen en helt annen. Hun beklager at hun var så streng og sier at det er fordi hun måtte være HELT SIKKER på at KS virkelig var den beste løsningen. Hun sa flere ganger at det ikke var fordi hun ikke trodde på meg etc etc... Og hun gjorde det godt igjen ved å spørre om jeg hadde lyst til å titte på barnet! [:D] Klart jeg hadde!
Så da fikk jeg vite kjønn også! Det blir jente - så da er det Amaya som sparker i magen min!
Etter ultralyden fortalte hun mer om KS, og da var igjen tonen en helt annen en før. Da begynner hun å fortelle at alle komplikasjonene hun tidligere fortalte om stort sett skjer på akutt-snitt, og at det så og si ikke er fare ved planlagt. Så da var tonen å berolige meg og fortelle at "dette er ikke noe farlig".
Jeg hadde samtale selv i dag. Jeg ble så sint og opprørt at jeg grein. Hva er det de tar oss for?? De aller fleste vet da utmerket godt at det er best for både mor og barn og føde vaginalt. Vi som ønsker keisersnitt gjør det ikke for moro skyld, ei heller fordi vi er noen forbanna pingler. Vi som vil ha planlagt KS gjør det med god, dog forskjellig grunn. Det skulle ikke være nødvendig å gjennomgå et så sterkt "forhør" at folk begynner å grine. Jeg har full tillit til helsevesnet og dets leger/jordmødre, jeg forstår meget godt at de gjør jobben sin ved disse samtalene. Men det skal da for f**n ikke være nødvendig å vrenge sjela si der. Din journal BflyW, som jeg er temmelig sikker på fylt opp av dokumentasjon om din helsetilstand, det skulle være totalt unødvendig for deg å sitte der å forklare deg hvorfor du ønsker KS.
AAARRRGGGHHHH!!!
Åhh, det gjorde godt med en utblåsning nå jenter.
micromamma
Flørter med forumet
Bra og bra... Jordmor mener det ikke foreligger noen medisinsk grunn til planlagt KS. Dette til tross for at fødsel nr endte med hastesectio pga asfyksi.
Jeg forklarte til jordmor at jeg er ikke redd for smertene, ikke redd for min egen del, ikke nervøs for kirurgi... jeg har vært en hårsbredd fra å miste et barn ved fødsel... jeg vil ikke oppleve det igjen. Så jeg må tilbake for ny samtale for å snakke ut om min "fødselsangst"
Jeg har bare så innmari lyst til å FILLERISTE noe...
Jeg forklarte til jordmor at jeg er ikke redd for smertene, ikke redd for min egen del, ikke nervøs for kirurgi... jeg har vært en hårsbredd fra å miste et barn ved fødsel... jeg vil ikke oppleve det igjen. Så jeg må tilbake for ny samtale for å snakke ut om min "fødselsangst"
Jeg har bare så innmari lyst til å FILLERISTE noe...
Badeand*
Forumet er livet
Godt å høre at du fikk innvilget KS! Hadde virkelig følt med deg om du måtte ha født vaginalt!
Sånne folk pleier som regel å være veldig strenge på sånt og det er både bra og dumt, men er unødvendig å skremme på den måten der da!
Godt at hun ville gjøre det godt igjen og at du også får jente! Da ble dette en bra dag! [:D]
Sånne folk pleier som regel å være veldig strenge på sånt og det er både bra og dumt, men er unødvendig å skremme på den måten der da!
Godt at hun ville gjøre det godt igjen og at du også får jente! Da ble dette en bra dag! [:D]