*yummymummy*
Gift med forumet
Jeg var på visning på en leilighet på lørdag, det var datteren til huseier som viste leiligheten, og hun var super koselig, og vi hadde veldig god kjemi.
På søndag hadde hun diskutert det med huseier, og de var blitt enig om at jeg fikk leiligheten, hvis jeg ville ha den.
I dag kl 12 skulle vi møtes for å skrive under kontrakten. Nøklene skulle jeg få 1.februar.
Den passet perfekt, for en leilighet uten fukt og muggsopp, hadde gjort at ungene hadde vært mer friske (nå er de omtrent konstant syke), den ligger nærmere jobben, så jeg kunne fått mer tid med ungene de dagene jeg jobber, nå bruker jeg 45 minutt med buss hver vei. Den var billigere, enn den jeg har nå.
Vel, så lå den i byen, var loftsleilighet med mange trapper opp, og bare 1 soverom, litt mindre enn den vi har nå, men ingen umulighet.
Endelig følte jeg at ting gikk min vei.
Helt til datteren til huseier ringer meg, kl 12, når hun egentlig skulle vært her. Jeg spør om hun ikke finner frem. Men hørte jo at hun ikke satt i bilen når hun ringer.
Jeg aner uråd. Hun forteller at hun har snakket med faren sin en gang til.
Han har ombestemt seg. Han vil ikke leie ut til oss.
Grunnen til det er ganske enkelt kun fordi jeg har barn.
Så nå sitter jeg her, i leiligheten med muggsopp og fukt. Vet at fra mai, så må vi ha funnet oss noe billigere, for jeg har ikke råd til å bo her, og betale 10 000 når jeg mister det lille jeg har igjen av overgangsstønad.
Ja, jeg får bostøtte, men det dekker marginalt av hva det koster.
Jeg har lett etter annet sted å bo siden mars 2011, har sendt utallige forespørsler om å få komme på visning, med avslag gang på gang. Kun fått tilbud om å komme på 3 visninger. Den ene var ikke bygge godkjent, knøttliten, med bittesmå vinduer, og hun skulle ha 9000 for den.
Årsaken til at jeg ikke får komme på visning, eller får noen av leilighetene er fordi jeg har barn.
På mange av annonsene står det også; "ikke røyk, ikke dyr, ikke barn".
Og ikke får man lån heller, fordi man er alene.
På søndag hadde hun diskutert det med huseier, og de var blitt enig om at jeg fikk leiligheten, hvis jeg ville ha den.
I dag kl 12 skulle vi møtes for å skrive under kontrakten. Nøklene skulle jeg få 1.februar.
Den passet perfekt, for en leilighet uten fukt og muggsopp, hadde gjort at ungene hadde vært mer friske (nå er de omtrent konstant syke), den ligger nærmere jobben, så jeg kunne fått mer tid med ungene de dagene jeg jobber, nå bruker jeg 45 minutt med buss hver vei. Den var billigere, enn den jeg har nå.
Vel, så lå den i byen, var loftsleilighet med mange trapper opp, og bare 1 soverom, litt mindre enn den vi har nå, men ingen umulighet.
Endelig følte jeg at ting gikk min vei.
Helt til datteren til huseier ringer meg, kl 12, når hun egentlig skulle vært her. Jeg spør om hun ikke finner frem. Men hørte jo at hun ikke satt i bilen når hun ringer.
Jeg aner uråd. Hun forteller at hun har snakket med faren sin en gang til.
Han har ombestemt seg. Han vil ikke leie ut til oss.
Grunnen til det er ganske enkelt kun fordi jeg har barn.
Så nå sitter jeg her, i leiligheten med muggsopp og fukt. Vet at fra mai, så må vi ha funnet oss noe billigere, for jeg har ikke råd til å bo her, og betale 10 000 når jeg mister det lille jeg har igjen av overgangsstønad.
Ja, jeg får bostøtte, men det dekker marginalt av hva det koster.
Jeg har lett etter annet sted å bo siden mars 2011, har sendt utallige forespørsler om å få komme på visning, med avslag gang på gang. Kun fått tilbud om å komme på 3 visninger. Den ene var ikke bygge godkjent, knøttliten, med bittesmå vinduer, og hun skulle ha 9000 for den.
Årsaken til at jeg ikke får komme på visning, eller får noen av leilighetene er fordi jeg har barn.
På mange av annonsene står det også; "ikke røyk, ikke dyr, ikke barn".
Og ikke får man lån heller, fordi man er alene.
*Krysser fingrene*
