Negativ

[Høstbarnet]

Sitter her med mine daglige tanker, (hiver da bare ned noen bokstaver på ett hvitt ark ) jeg er førstegangs fødende burde være overlykkelig. MEN det er jeg desverre ikke, frykten for å føde overdøver alt det posetive. Jeg føler at alle andre er overlykkelige og ikke har noen slags form for angst for dette uvitende som skal skje. Å når man da først ikke er en person som holder inne tankene sine å gjerne sprer det rundt seg som en tornado blir man da heller uglesett. Hva skal man gjøre for å snu det hele til noe posetivt??

Å ikke minst fra den dagen magen begynner å bli synlig da er man plutselig allemannseie?? Hva er det med det?? Er det da slik at hver gang jeg ser en mann eller en kvinne med en stor rund mage at jeg da har fri tilgang til å ta for meg???? Nei dette forstår jeg faktisk ikke.....hadde vert fint å hørt fra noen som sitter med de samme følelsene som ikke mener at alt ved dette er rosenrødt....

 

[Raro]

Skjønner at det ikke alltid er så lett.. Har ikke de samme følelsene selv.. prøv å se på det som noe positivt at folk bryr seg om deg og magen som vokser,.. er jo et lite under hver gang. de fleste damer som har født selv, bryr seg ofte om gravide damer.. Man har liksom noe til felles.. Synes det er litt kjekt å bli med i "mammagjengen" jeg..
Men kanskje noen andre har noen råd til deg?

Jeg sliter ikke med angst for fødselen, men sliter litt med tapet av kroppen min.. Er så mange begrensinger nå.. ikke spekemat, ikke intervalltrening, ikke en øl på lørdagskvelden, ikke en halvrød biff...

 

[<3 2015 baby <3]

Jeg har ikke opplevd det med at hvem som helst går bort å kjenner på magen men ja hadde fremmede komt bort så hadde jeg blitt forbanna rett og slett. Det er greit at de liker at man er gravid men kan ikke bare gjøre som de vil selvom. Ang angsten for fødselen så kan jeg vel si at jeg kjenner meg igjen ja. Sliter med det pga de to andre fødslene jeg har bak meg men når jeg var gravid med første så visste jeg ikke hva jeg gikk til så jeg gruet meg ikke. Ville tatt dette opp med jordmoren din så kan du få ut dine tanker rundt dette så du får det litt lettere. Jeg skal selv på samtale om angsten min.

 

[victoriabryn]

Jeg er andregangsfødende, og gruer meg skikkelig til fødsel! Men snakk med jordmor, han kan hjelpe deg. Eneste trøsten er at jeg vet at tiden etterpå er så flott ( det var den hvertfall med førstemann)