C
Chuma
Guest
Negativ test i dag, så da stemte nok blodprøven, dessverre. At det skal gå an å få to falske positiver, føler meg skikkelig lurt!
Utrolig lei meg i dag, og nå føler jeg veldig hvordan savnet etter Mikael river og sliter i meg, det har plutselig gått opp for meg at han var den siste babyen min jeg skulle få holde i armene mine.
Og det blir tungt å måtte fortelle det til William, at vi aldri kommer til å få noen baby, det går bokstavelig talt ikke en dag uten at han snakker om det. Og han er så glad i babyer, hver eneste dag når vi kommer til barnehagen så går han innom småbarnsavdelingen og koser med babyene før han går opp til sin egen avdeling. Jeg hadde håpet i det lengste at jeg skulle kunne gi ham et søsken, men jeg innser at jeg må sette sluttstrek nå.
(må si det skar litt i hjertet i morges, da jeg småsnakket med en mamma i barnehagen, hun er gravid og kommenterte at: "Jeg kan ikke si jeg ser så veldig frem til dette!" Jeg sa det ikke, men tenkte at jeg skulle gitt hva som helst for å bytte med henne!)
Så jeg gråter ut min sorg i dag - samtidig vet jeg at jeg har så utrolig mye å være takknemlig for. Jeg har fått oppleve å bli mamma to ganger, jeg har en vidunderlig flott sønn som betyr alt for meg, og som fyller hver eneste dag med kjærlighet og glede. Han er frisk og full av liv. Jeg vet så altfor godt at dette ikke er noen selvfølge, og ikke en eneste dag går uten at jeg vet å være takknemlig for dette. Så det er ikke synd på meg, og jeg skal nok klare å komme meg over denne skuffelsen, og finne gleden igjen!
Takk for støtten, alle sammen, dere er så gode! Ønsker dere alle alt godt!
Utrolig lei meg i dag, og nå føler jeg veldig hvordan savnet etter Mikael river og sliter i meg, det har plutselig gått opp for meg at han var den siste babyen min jeg skulle få holde i armene mine.
Og det blir tungt å måtte fortelle det til William, at vi aldri kommer til å få noen baby, det går bokstavelig talt ikke en dag uten at han snakker om det. Og han er så glad i babyer, hver eneste dag når vi kommer til barnehagen så går han innom småbarnsavdelingen og koser med babyene før han går opp til sin egen avdeling. Jeg hadde håpet i det lengste at jeg skulle kunne gi ham et søsken, men jeg innser at jeg må sette sluttstrek nå.
(må si det skar litt i hjertet i morges, da jeg småsnakket med en mamma i barnehagen, hun er gravid og kommenterte at: "Jeg kan ikke si jeg ser så veldig frem til dette!" Jeg sa det ikke, men tenkte at jeg skulle gitt hva som helst for å bytte med henne!)
Så jeg gråter ut min sorg i dag - samtidig vet jeg at jeg har så utrolig mye å være takknemlig for. Jeg har fått oppleve å bli mamma to ganger, jeg har en vidunderlig flott sønn som betyr alt for meg, og som fyller hver eneste dag med kjærlighet og glede. Han er frisk og full av liv. Jeg vet så altfor godt at dette ikke er noen selvfølge, og ikke en eneste dag går uten at jeg vet å være takknemlig for dette. Så det er ikke synd på meg, og jeg skal nok klare å komme meg over denne skuffelsen, og finne gleden igjen!
Takk for støtten, alle sammen, dere er så gode! Ønsker dere alle alt godt!
