Nederlag og ikke amme?

My_

Elsker forumet
Hvorfor er det mange som synes det??? 
 
muligens pga ammepresset på sykehuset.
 
Nei ikke for min del.
 
Jeg syns ikke det var et nederlag..
Vi fikk det mye bedre begge to med flaska.
Ble mye pes og slit og ikke kos den første tiden med det at jeg ikke fikk melk.
 
Jeg tok det som et nederlag ja. Enda jeg egentlig i utgangspunktet ikke var så keen på å amme ble det veldig viktig for meg når snuppa var ute.

Grunnen til at jeg tok det som et nederlag var at det er jo ikke å komme bort i fra at morsmelk er det beste. Dette fikk jeg påmint hver gang jeg tok i en pakke MME og den første uka hun fikk flaske gråt jeg hver gang jeg ga henne den. [&:] [:(]
Så var det disse antistoffene da. Synes disse var så viktig, pumpet og ga henne MM to ganger i døgnet, men mistet melka da hun begynte å gråte dag og natt. (melkeallergi)
 
Må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner hva alt dette "ammepresset" alle snakker om er..
Ja, de oppfordrer til å fullamme barnet, og ja, de påpeker at amming er best for barnet. Men det er det jo!!

Utenom dette så respekterer alle sykehusene om man ikke vil amme, og helsestasjonen og alt kan bidra med like mye hjelp på flaskefronten som på ammefronten.

At det er et nederlag å ikke kunne amme tror jeg er noe som skjer i hodet på mange kvinner. Vi vil jo alltid det beste for barna, og mange har jo sett for seg og gledet seg til ammingen! Når dette ikke funker tror jeg dessverre det oppfattes som et nederlag!
Dette er jo veldig trist, for flaskebarna har like fantastiske foreldre som ammebarna! Og flaskebarna vinner faktisk på fordelen av at de kan ha intime matsituasjoner med pappaen også! Ikke bare mammas kjipe pupp.. ;)

Og hva diskriminering/det å måtte forsvare seg gjelder så tror jeg det alt i alt går opp i opp. Mange flaskemammaer opplever å måtte forsvare hvorfor de vil/må gi flaske de første 6/8 mnd.. Mens ammende kvinner må forsvare hvorfor de velger å fortsatt amme etter 6/8 mnd..

Når brystbarnet nærmer seg året så tror jeg samtlige ammende mødre har møtt kommentaren "Er det ikke snart på tide å kutte ut det der?"
 
Jeg ville også syntes det var et nederlag dersom jeg ikke kunne amme. Ønsker jo selvfølgelig å gi gutten min det beste, og ville strevd ganske hardt for å få det til. Da ville det selvfølgelig vært et nederlag dersom vi måtte klare oss med nest beste løsning. Synes ikke du det er nederlag når du ikke klarer det du prøver på, spesielt hvis det betyr mye for deg?
 
Jeg syntes det var et nederlag for meg å ikke klare å amme, fordi jeg vet at det er det beste for ungen min og fordi det er det som er ment fra naturens side. Jeg er jo skapt for å klare det!
 
Men jeg ser merkelig nok ikke ned på folk som ikke klarer det rundt meg[&:]
 
denne må jeg svare på før jeg gir minsten flaska si og legger hodet mitt på puten.
jeg full ammet og fortsatte å amme etter at min elsdte hadde bynt med fast føde i 2.5 år.
Da minsten kom til verden i jula i fjor trodde jeg at amminga kom til å gå som en lek.Men....Mini var liksom aldri fornøyd.Tok puppen fint i bynelsen men gråt etter hvert måltid og spytta ut puppen fra han var 3 mnd,etter å ha ammet 5 min. Så jeg bynte å gi mme i tillegg til puppen.Skulle sett gutten som lyste opp da han så flaska etter å ha fått pupp først.Tilslutt nektet han å ta pupp og tittet stjålent bort på flaskene som sto på benken.Han ville heller ha flaska og nektet plent å amme.Så ved 4.5 mnd så hadde han fulstendig kuttet ut puppen til fordel for flaska.Helsesøster syntes faktisk historien min var litt artig og jeg viste henne det på helsestasjonen med flaska og ammingen,og hun ble faktisk veldig overrasket.Det knuste faktisk mammahjertet mitt,for jeg mener jo att amming er det beste,bare ikke til en hver pris.Men hva skal en gjøre når mini ikke vil?Så jeg har i dag en frisk og lykkelig bebis på 9 mnd og 12 kg.Han er sterk som juling og eter som en hest. Jeg føler på nederlaget,men det gikk bare ikke denne gangen.Han valgte faktisk flaska fremfor meg.
 
Jeg slet veldig med å gå til ammingen di første dagene når sønnen min ble født men fikk det heldigvis til tilslutt. Dette var noe jeg ønsket fordi det var bra for ham og at ting ble litt lettere når man ammet. Men det var også masse bekymring de første ukene. Fikk han nok mat? har jeg nok næring. Mistet melken etter 4 mnd og syns det var litt trist for morsmelk er jo det beste for barnet. Var heller ikke vant til å gi flaske så det å stå opp om natten og fikse mat var slitsomt, i forhold til bare å ta frem puppen[:-]

Har aldri sett ned på de som gir barnet sitt MME. De fleste ville jo selvfølgelig amme om de fikk til det eller så gir de MME av andre grunner. Er også mer jobb med å gi MME så all ære til de som må gjøre det hver dag til alle måltidene. [:)]

Men det er mye ammepress. Alle spør enn om man ammer og man blir sett ned på om man sier nei.

Er det ikke det viktigste at ungen får i seg mat..?
 
ORIGINAL: Thunderella

Må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner hva alt dette "ammepresset" alle snakker om er..
Ja, de oppfordrer til å fullamme barnet, og ja, de påpeker at amming er best for barnet. Men det er det jo!!

Utenom dette så respekterer alle sykehusene om man ikke vil amme, og helsestasjonen og alt kan bidra med like mye hjelp på flaskefronten som på ammefronten.

At det er et nederlag å ikke kunne amme tror jeg er noe som skjer i hodet på mange kvinner. Vi vil jo alltid det beste for barna, og mange har jo sett for seg og gledet seg til ammingen! Når dette ikke funker tror jeg dessverre det oppfattes som et nederlag!
Dette er jo veldig trist, for flaskebarna har like fantastiske foreldre som ammebarna! Og flaskebarna vinner faktisk på fordelen av at de kan ha intime matsituasjoner med pappaen også! Ikke bare mammas kjipe pupp.. ;)

Og hva diskriminering/det å måtte forsvare seg gjelder så tror jeg det alt i alt går opp i opp. Mange flaskemammaer opplever å måtte forsvare hvorfor de vil/må gi flaske de første 6/8 mnd.. Mens ammende kvinner må forsvare hvorfor de velger å fortsatt amme etter 6/8 mnd..

Når brystbarnet nærmer seg året så tror jeg samtlige ammende mødre har møtt kommentaren "Er det ikke snart på tide å kutte ut det der?"

 
Den er jeg ikke helt enig i.. Var mange av de eldre JM som ikke respekterte at jeg ikke orket mer. Etter gjentatte ganger med såre og sprukne brystvorter som konstant rant blod, brystbetennelse, gjentatte ganger med feber osv. så ble jeg utsatt for et enormt press! Så tror ikke alle sykehus er like der altså.. I og med at jeg også har tatt en brystreduksjon for mange år siden som gjorde sitt til at brystvortene mine ikke egnet seg så bra til amming.. Så den tiden var GRUSOM...
 
Men bare så det er sagt: Føler meg nå som en like god mamma selv om jeg gir flaske :)
 
Jeg fødte på Drammen sykehus og der var det også veldig ammepress. Var ikke snakk om å gi sønnen min flaske 2 dagen på sykehuset. Da hadde han ikke spist noe siden han lå i magen. Er glad for det nå da, for de gav han kopp og jeg fikk til ammingen etter hvert. Men inntrykket var det samme.
Ei venninne av meg slet også med ammingen og fikk det ikke til, og da fikk hun som svar på sykehuset: trodde du det skulle være lett å få barn. Så mange sykehus er nok fortsatt av den gamle skolen. Er vel litt viktig og ikke gi opp for lett også da.

Jeg har alltid trodd at det å amme er super enkelt. Vel så feil kan man ta [&:]
 
Jeg sleit med amminga i starten, da knerten ikke ville åpne munnen skikkelig. I tillegg hadde han kiss-kidd, som ikke gjorde ting lettere. Fikk nå til amminga etterhvert, men var i grunn veldig usikker på om han fikk nok mat.
Uka før han fylte 3 mnd, så ville han plutselig ikke ha pupp lengre.
Ble baluba så snart jeg tilbød han pupp, han ble råsinna og det ble bare stress. Prøvde i flere dager å legge han til, med samme resultat. Jeg ble kjempefrustrert, og ikke minst skikkelig lei meg for at jeg ikke fikk det til lengre. +følelsen av avvisning var enorm. Følte det som et kjempenederlag. (Gjør det ennå igrunn...[:(])

Så nå er det flaske på heltid, og jeg har forsont meg med at det er bedre for oss begge to.[;)]
Han er fornøyd, og da er jeg det også.
 
eg syns isje d e nederlag, eg ville isje amme så guttane mine har fått erstatning fra dag 1[:D][:D][:D][:D]
 
jeg synnest IKKE at det er noe nederlag at jeg ikke får ammet..
Jeg fekk rettåslett ikke nok melk, var to sug så var det tomt..
Det viktigste for meg var og er at ungen får i seg mat og legger på seg slik hu skal.
 
Og ja det er mye ammepress, på sykehuset synnest jeg de var grei, men så kom jeg hjem da begynte hs å mase på meg å presse meg med ammingen, og til slutt synest jeg ikke at det var noe kos nesten å amme. Og er utrolig trist at noen kan gjøre slik at noen bare "gir opp" helle ammingnen.. jeg faktisk litt dårlig samvitighet når jeg ikke fekk nok melk, men det er jo ikke min feil.. Så synnest at det var jævlig at hs sku få meg til å føle meg sånn!!
 
ORIGINAL: Nemina

Jeg syns ikke det var et nederlag..
Vi fikk det mye bedre begge to med flaska.
Ble mye pes og slit og ikke kos den første tiden med det at jeg ikke fikk melk.


sIgnerer.. At jordmødrene skal henge seg oppi, og gi man verdens dårligste samvittighet fordi man ikke klarer å amme- det er frekkt!!! ikke alle kan få det til.. Nei!!! denne gangen skal jeg ha meg frabedt med jordmødrene som drar brysten min hit og dit- og instruerer meg i ørten brysteakrobatikk- NEI- denne gangen føder jeg- og vis alt er normalt skal jeg hjem så fort som F!!! 1. man vokste seg sunn og sterk på mme- 2. mann kan også likegjerne gjøre det.. 1.gangen ga helsepersonellet meg dårligsamvittighet- men denne gangen kan de bare holde munn!! Jeg provosert?? JAH!!!! Støtter flaske og mme jeg.. har ikke hatt noe dårlig erfaring med det- kun en mett og fornøyd gutt hele veien :D
 
Jeg har ikke ønsket og amme noen av mine barn (bare skyt meg). Og jeg har fått full støtte fra dag 1 fra jm og sykehuset. Var helt ærlig fra dag 1, og skrev det også i brevet til sykehuset, og jeg fikk masse hjelp med flasken. Nå fødte ikke jeg på samme sykehus som mange av mine venner/bekjente, men der de var så var ammepresset så stort at de valgte og reise hjem før de hadde fått til ammingen.

Vi trives med flasken  hele familien og barna mine er friske og raske. Førsteman var syk for første gang når han var 17 mnd[:)]. Jeg skjønner de som ikke vil amme, for noen blir dette helt feil og det er ikke egoistisk som mange vil mene. Jeg klarer ikke helt skjønne nederlaget, men jeg støtter de fult, for noen er ikke like:).
 
Jeg syntes det var et veldig nederlag og ikke kunne fullamme mitt yngste barn. Jeg har ammet min 3 eldste til de var hhv 12 mnd, 10 mnd og 15 mnd. Å miste melka etter 3 mnd med mitt yngste barn var helt forferdelig. Jeg vet hvor viktig morsmelk er for et lite barn.
 
Dere som velger å ikke amme: Jeg har ingen sympati med at dere får slengt både det ene og det andre til dere.
 
Jeg håper på at jeg kan amme når jeg får min førstefødte,men skal prøve også å være litt innstilt på at det faktisk ikke sikkert at går greit for alle.har 4 venninner som har fått barn før meg,to av de har ammmet uten noen problemer, og de 2 andre fikk ikke til i hele tatt. av forskjellige grunner,men jeg kan jo håpe at jeg skal kunne få muligheten,men får vel bare vente og se. Vil nok bli skuffet,men er jo fordeler ved å ikke fullamme og har jeg sett ved fra mine venniner og. Får heller bekymre oss for andre ting enn akkurat det[:)]
Det viktigste er jo at barnet er friskt og får den næringa den trenger
 
Back
Topp