Navnedilemma.....

F

Friele

Glad i forumet
Vi har vært mye frem og tilbake på dette med navn, og det største problemet har vært å bli enige om ett navn vi begge kan like! Dette regner jeg med ikke bare gjelder meg ;) Men uansett.. min bror og svigerinne venter også barn, og her om dagen spurte de oss om vi hadde blitt enige om noe navn. Da sa vi at vi faktisk for første gang hadde blitt enige om et navn. Vi sier navnet, og dermed bryter hun nesten ut i gråt, for dette var et navn de hadde bestemt seg for!! 
Altså... jeg trenger noen synspunkter her føler jeg! Personlig er jeg inneforstått med at vi selv bestemmer navn, og det er viktig for oss at vi begge liker navnet, og når vi først da finner et, så kan vi ikke bare glemme det fordi noen andre har en tydelig forkjærlighet for det samme navnet! Men samtidig så føler jeg at dette har ødelagt hele navnegreia vår (er vel meg det plager mest) jeg vil jo ikke "ta fra noen" et navn, men samtidig så har vi jo ikke gjort det heller! Dette er et navn vi har snakket om lenge før de i det hele tatt spurte.... Kjærsten sa bare demonstrativt til meg etterpå at "da tar vi iallefall det navnet!" 
Noen andre som har opplevd det samme, eller noe lignende? noen meninger?  
Vi venter forresten barn først, så vi velger jo navn først...... 
 
Hun kan hvertfall ikke bli sur på dere hvis dere velger det navnet, for dere sa det jo før dem.. Dessuten synes jeg at hvis det er et navn dere virkelig liker, så burde dere ta det, og hvis de velger det samme navnet, så går nok det også :)
 
Jada, har tenkt det samme, at for all del kan de velge det samme navnet selv om de blir søskenbarn :P men jeg renger ikke med at de gjør det... de er fortsatt i et tidlig stadium og mye kan skje på navnefronten (noe det også har gjort her).... vi får bare ta det som det kommer... det roer seg nok ned etterhvert:9 kjente at jeg bare ble litt irritert og lei meg... er så typisk at noe sånt skjer når man har funnet et navn man liker!
 
Tenk litt over det;
Du er over halvveis i svangerskapet og hun er kun få uker på vei... Hva om dere "gir" dem navnet og finner et annet, dog ikke et dere er like begeistret for også viser det seg at de venter jente!? Kanskje oppdages det ikke ved ordinær ul.. 

Jeg synes ikke du skal gruble så mye over det, gå for det navnet dere har bestemt dere for! Jeg vet jo hvor vanskelig dere har det for å bli enige om navn :p Ikke la denne sjansen gå fra deg! Hehe:p
 
Du sa jo det faktisk først.. Hadde eg vert deg hadde eg prøvd å ikke la det irritere meg og hadde selfølgelig valgt det navnet :) spesielt når du og samboer endelig har funnet ett navn dere begge liker:) Eg havna oppi en annen situasjon, der ei venninne var gravid. (dette er ett år siden ) da var ho gravid og eg fortalte ho at vi ville begynne å prøve på nr 2 etter bryllupet vårt, og om dette ble jente så skal jenta vår heite Isabella , da dette var ett navn både eg og mannen hadde forelska oss i :) når ungen var ei uke gammel så annonserte ho på Facebook at jenta hadde fått navnet Isabella .. Da blei eg mildt sagt forbanna altså.. Men jenta vår skal fortsatt heite Isabella :)
 
Det er ikke så lett når slike situasjoner oppstår, men tror egentlig at det er litt "førstemann-til-mølla" i slike situasjoner. Det kan jo hende at dersom dere lot de få navnet, så endte de opp med å kalle han noe annet likevel. Det skjer jo i noen tilfeller at man har bestemt seg for et navn, men når man ser babyen, så stemmer ikke navnet helt til babyen. Kjenner ei som opplevde det. De hadde bestemt seg for navn, men når babyen ble født så stemte det ikke helt, og så fikk babyen et helt annet navn.

Kan det være en ide å snakke med de og si at dere kommer til å ta navnet (bare sånn at de blir forberedt på det)?
 
Jeg hadde ikke brydd meg. Navn valg er en vansklig prosess, og dere er som sagt først ute...De har god t id på å finne seg et navn.
 
Enig med de over her. Har man endelig funnet et navn man liker og er enig om, så er det deres valg. Synes dere skal ta det navnet jeg. Om han får et søskenbarn med samme navn får det heller være ;)
 
Huff, så kjedelig med slike situasjoner. Jeg synes også dere rett og slett må ta navnet, dere var tross alt først ute, og de vet vel ikke kjønnet, heller? Men jeg ville passet på å prate ut om det. Si at det var kjedelig at de også ville bruke det navnet, og at det GÅR jo an at begge to heter det. Og si at dere håper de ikke blir snurt/sure for dette. Tror det er litt viktig at dere snakker om det, så de ikke tror at dere blåser i dette "dilemmaet" og bare turer fram.
Så får dere se hva de gjør, om de finner et annet navn etter hvert.

Vi har også en lignende situasjon. Jeg og mannen hadde besøk av et vennepar, vi hadde nettopp fått en liten jente hver, og diskuterte navn. Hvor vanskelig det var å finne jentenavn, men guttenavn hadde vi hatt klart lenge. Så spurte de hvilket guttenavn vi hadde tenkt på. Så viser det seg at de også hadde kommet til å velge det samme hvis de hadde fått gutt. Nå er vi gravide, venter gutt. Og kommer til å bruke det navnet. Gruer meg til å fortelle dem... Selv om de ikke har blitt gravide på nytt ennå, og vi sa navnet først. Likevel er det en ubehagelig situasjon.
 
Jeg syns bare det er kjekt om noen velger det samme navnet som oss :) har det noe å si egentlig... men forstår kanskje hvis det er søsken, men de blir jo søskenbarn
 
Vi har bestemt oss for at det mest sannsynlig blir det navnet, med mindre vi skulle komme over et annet navn vi liker bedre i mellomtiden så klart! Har snakket litt mer med de om det og forklart at det er viktig for oss at begge liker navnet, noe vi faktisk gjør nå, og at det er trist når sånt oppstår! Men samtidig så kunne ikke vi vite at de også hadde tenkt på det samme navnet... uansett så er de helt inneforstått med at vi kan komme til å ta det navnet... Og som jeg sa til de, de er bare noen få uker på vei! Det kommer til å dukke opp mange navn underveis, og er vi litt heldige denne gangen så blir det ei jente! Og i verstefall så får de kalle den det samme:P Kjenner at jeg bryr meg mindre og mindre nå... var nok en del hormoner som løp litt løpsk for meg også! Skal ikke så mye til før jeg føler meg litt fornærmet om dagen :P og det samme gjelder vel min svigerinne ;) De kommer over det og vi kommer over det, men det er jo kjedelig uansett når en helst vil at ting skal gå som en vil hele veien, også oppstår sånne dustesituasjoner! jaja... takk for synspunktene deres iallefall:) Vi har nok bestemt oss!
 
Vi har valgt å ikkje snakke me nån om navn... hverken kordan vi tænke på, eller ka andre tænke å velge... før da ungår vi sånne dilemma... så får den som får "først" velge, å så kan di som får etterpå velge om di vil bruke samme navnan, eller ikkje.... men syntes d e litt kjedeli når man har valgt et "spesiellt" navn, som ingen i norge har, å plutseli så e d fleire i samme by som heite d... men e jo lite man kan gjøre me d....
 
Jeg synes dere skal bruke navnet, og ville gjort det selv.
Vi opplevde noe lignende da et vennepar ventet barn, de tok guttenavnet vi ville ha. Men da var ikke jeg gravid på lenge enda -  så de tok navnet. Jeg synes det var litt trist der og da, men det gikk fort over. Føler absolutt ingen bitterhet over det nå, og da det var vår tur til å få barn fant vi et annet navn vi ville ha begge to.

Så, her kan jeg snakke fra to sider, altså.

Ta navnet
 
Så bra dere har bestemt dere! Skjønner det er vanskelig, man vil jo ikke trampe på noen. Men syns dere har "rett" til å ta det hvis dere vil i den situasjonen. Ikke ha dårlig samvittighet for det ihvertfall
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp