*yummymummy*
Gift med forumet
Jeg har hatt overgangsstønad en god stund, for er jo alene med begge ungene, og startet på ny stønadsperiode når jeg fikk jenta mi.
Vel, jeg har hatt redusert overgangsstønad, og som lærling, har overgangsstønaden endret seg i takt med at jeg økte i inntekt som lærling.
Altså, når jeg steg i lønn, sendte jeg inn brev til nav, og fra neste utbetaling hadde de minket overgangsstønaden min.
Når lærlingekontrakten min gikk ut for 1 mnd siden, og jeg var ferdig som lærling, og skulle over i praksis, sto jeg jo uten lønn.
Og trodde det skulle være lett å få øket overgangsstønaden min fra redusert overgangsstønad, til full overgangsstønad.
Og når jeg leverte inn alt av papirer, så sa mannen jeg personlig leverte dem til, på nav, at fra neste mnd utbetaling, skulle jeg ha full overgangsstønad. Spesielt siden det bare var inn og endre beløpet, og egentlig ikke var behov for noe behandlingstid.
På samme søknaden søkte jeg om stønad til barnetilsyn for ungene.
Det er nemlig dyrt for en alenemor, til 2 små, å ha full plass i barnehage.
Jeg visste at å få stønad til barnetilsyn, kunne ta 3 mnd å få behandlet.
Kort tid etter, mottok jeg brev i posten, på at søknaden min om stønad til barnetilsyn, var mottatt, og det var angitt at det ville ta 3 mnd med behandlingstid.
Jeg mottok aldri noen bekreftelse på at søknaden om økning av overgangsstønad var mottatt.
Det fant jeg noe underlig, spesielt med tanke på at det jo var sendt inn på samme søknaden.
Det nærmet seg utbetalingsdato for overgangsstønad, og jeg var innom, personlig på nav, og forsikret meg om at alt var i orden med søknaden min.
Jeg fikk snakke med en koselig dame på nav, som sa at alt var som det skulle være. Hun viste meg til og med pc'skjermen, hvor det sto at NAV hadde satt behandlingsfristen til den 20. Altså samme dato som overgangsstønaden skulle utbetales.
Den 19. kom det penger fra nav.
Jeg gledet meg til å betale husleie og regninger og sånn, og sjekket kontoen, for å bli mega skuffet, og super stresset.
For der var bare beløpet for redusert overgangsstønad kommet inn.
Dagen etter ringte jeg nav, så fort de åpnet, og hørte hva som var skjedd.
Det visste ikke hun jeg snakket med.
Men hun skulle sette på en purring på søknaden min, og få dem til å ringe meg personlig fra nav.
Senere den dagen, var jeg innom på nav, og forhørte meg litt mer.
Og enda mer overrasket var jeg når jeg fikk høre, at neida, de hadde jo en hel uke til på å behandle søknaden. For fristen var satt til den 27.
Jeg spurte hvordan det hadde seg at jeg selv hadde fått sett at den var satt til den 20. bare for noen dager siden.
Nei, det kunne de ikke svare på.
På ettermiddagen fikk jeg telefon fra det kontoret som har med behandling av søknader å gjøre.
Hun kunne forsikre meg om at søknaden var mottatt, og lå i bunken for søknader som skulle behandles.
Men ikke engang hun kunne svare på hvorfor de måtte ha ny behandlingstid, når det bare var å gå inn, og endre vedtaket som ble gjort sist.
I dag er det den 26. og jeg var innom på nav igjen.
Jeg spurte pent om de kunne sjekke hvordan det lå ann med søknaden min.
Joda, den lå til behandling til den 27.
Men den datoen er bare veiledende fikk jeg beskjed om.
At det bare var en elektronisk dato, og ikke hadde noe med når de faktisk kom til å behandle søknaden min.
Og jeg fikk også beskjed om, at søknaden om endring av vedtaket, hadde 3 mnd behandlingstid, på lik linje med andre søknader.
Og hun kunne ikke råde meg til annet, enn å gå på sosialkontoret for å søke om penger der, om jeg ikke hadde penger til å betale husleie og mat for, men selv da, ville det nok kanskje hende at jeg ikke hadde krav på noe. Og selv der var det 1 mnd behandligstid.
Men jeg burde jo heller være føre var, enn etter snar. For jeg hadde jo 2 unger å ta meg av, og passe på at de hadde mat, og tak over hodet.
Hun kunne derimot ikke svare på, hvorfor det var så mye lettere å redusere overgangsstønaden, enn å øke den.
Det er lettere sagt enn gjort, å være føre var, enn ettersnar. Iallefall når man handler i god tro, og virkelig tror at det er like lett å få økt en stønad man allerede har fått innvilget.
Jeg har forøvrig også krav på bostøtte, men må ha bekreftelse fra nav, på at jeg nå mottar full overgangsstønad.
Og er jeg heldig, og nav bruker 2 mnd til å behandle søknadene mine på, så står vi nok på gaten innen desember. Så da har jeg nok ikke behov for å søke om bostøtte.
Jeg brukte nemlig sparepengene til sønnen min, for å betale husleien denne mnd.
Beklager at det er litt langt, men jeg er oppgitt, og rett og slett fortvilet...[:(]
Vel, jeg har hatt redusert overgangsstønad, og som lærling, har overgangsstønaden endret seg i takt med at jeg økte i inntekt som lærling.
Altså, når jeg steg i lønn, sendte jeg inn brev til nav, og fra neste utbetaling hadde de minket overgangsstønaden min.
Når lærlingekontrakten min gikk ut for 1 mnd siden, og jeg var ferdig som lærling, og skulle over i praksis, sto jeg jo uten lønn.
Og trodde det skulle være lett å få øket overgangsstønaden min fra redusert overgangsstønad, til full overgangsstønad.
Og når jeg leverte inn alt av papirer, så sa mannen jeg personlig leverte dem til, på nav, at fra neste mnd utbetaling, skulle jeg ha full overgangsstønad. Spesielt siden det bare var inn og endre beløpet, og egentlig ikke var behov for noe behandlingstid.
På samme søknaden søkte jeg om stønad til barnetilsyn for ungene.
Det er nemlig dyrt for en alenemor, til 2 små, å ha full plass i barnehage.
Jeg visste at å få stønad til barnetilsyn, kunne ta 3 mnd å få behandlet.
Kort tid etter, mottok jeg brev i posten, på at søknaden min om stønad til barnetilsyn, var mottatt, og det var angitt at det ville ta 3 mnd med behandlingstid.
Jeg mottok aldri noen bekreftelse på at søknaden om økning av overgangsstønad var mottatt.
Det fant jeg noe underlig, spesielt med tanke på at det jo var sendt inn på samme søknaden.
Det nærmet seg utbetalingsdato for overgangsstønad, og jeg var innom, personlig på nav, og forsikret meg om at alt var i orden med søknaden min.
Jeg fikk snakke med en koselig dame på nav, som sa at alt var som det skulle være. Hun viste meg til og med pc'skjermen, hvor det sto at NAV hadde satt behandlingsfristen til den 20. Altså samme dato som overgangsstønaden skulle utbetales.
Den 19. kom det penger fra nav.
Jeg gledet meg til å betale husleie og regninger og sånn, og sjekket kontoen, for å bli mega skuffet, og super stresset.
For der var bare beløpet for redusert overgangsstønad kommet inn.
Dagen etter ringte jeg nav, så fort de åpnet, og hørte hva som var skjedd.
Det visste ikke hun jeg snakket med.
Men hun skulle sette på en purring på søknaden min, og få dem til å ringe meg personlig fra nav.
Senere den dagen, var jeg innom på nav, og forhørte meg litt mer.
Og enda mer overrasket var jeg når jeg fikk høre, at neida, de hadde jo en hel uke til på å behandle søknaden. For fristen var satt til den 27.
Jeg spurte hvordan det hadde seg at jeg selv hadde fått sett at den var satt til den 20. bare for noen dager siden.
Nei, det kunne de ikke svare på.
På ettermiddagen fikk jeg telefon fra det kontoret som har med behandling av søknader å gjøre.
Hun kunne forsikre meg om at søknaden var mottatt, og lå i bunken for søknader som skulle behandles.
Men ikke engang hun kunne svare på hvorfor de måtte ha ny behandlingstid, når det bare var å gå inn, og endre vedtaket som ble gjort sist.
I dag er det den 26. og jeg var innom på nav igjen.
Jeg spurte pent om de kunne sjekke hvordan det lå ann med søknaden min.
Joda, den lå til behandling til den 27.
Men den datoen er bare veiledende fikk jeg beskjed om.
At det bare var en elektronisk dato, og ikke hadde noe med når de faktisk kom til å behandle søknaden min.
Og jeg fikk også beskjed om, at søknaden om endring av vedtaket, hadde 3 mnd behandlingstid, på lik linje med andre søknader.
Og hun kunne ikke råde meg til annet, enn å gå på sosialkontoret for å søke om penger der, om jeg ikke hadde penger til å betale husleie og mat for, men selv da, ville det nok kanskje hende at jeg ikke hadde krav på noe. Og selv der var det 1 mnd behandligstid.
Men jeg burde jo heller være føre var, enn etter snar. For jeg hadde jo 2 unger å ta meg av, og passe på at de hadde mat, og tak over hodet.
Hun kunne derimot ikke svare på, hvorfor det var så mye lettere å redusere overgangsstønaden, enn å øke den.
Det er lettere sagt enn gjort, å være føre var, enn ettersnar. Iallefall når man handler i god tro, og virkelig tror at det er like lett å få økt en stønad man allerede har fått innvilget.
Jeg har forøvrig også krav på bostøtte, men må ha bekreftelse fra nav, på at jeg nå mottar full overgangsstønad.
Og er jeg heldig, og nav bruker 2 mnd til å behandle søknadene mine på, så står vi nok på gaten innen desember. Så da har jeg nok ikke behov for å søke om bostøtte.
Jeg brukte nemlig sparepengene til sønnen min, for å betale husleien denne mnd.
Beklager at det er litt langt, men jeg er oppgitt, og rett og slett fortvilet...[:(]
