Nattskrekk.
- Trådstarter All song
- Opprettet
Har du lest denne?
https://www.lommelegen.no/søvn/artikkel/barnas-verste-mareritt/69071873
Kan kanskje være til hjelp?
https://www.babyverden.no/baby/sovn-ikke-alltid-like-lett/
Har plagdes mye med mareritt hele livet så måtte Google hva nattskrekk var for noe
https://www.lommelegen.no/søvn/artikkel/barnas-verste-mareritt/69071873
Kan kanskje være til hjelp?
https://www.babyverden.no/baby/sovn-ikke-alltid-like-lett/
Har plagdes mye med mareritt hele livet så måtte Google hva nattskrekk var for noe
Lillesøsteren min hadde det. Helt forferdelig p se på. Veldig skremmende første gangene men så lærte vi teknikker. Det var egentlig bare å holde henne inntil oss og snakke rolig mens det stod på og hvis hun kavet så måtte vi passe på at hun ikke skadet seg.
Hun husker ikke noe av det da hun våknet som oftest. Noen ganger kunne hun si at hun hadde drømt at det gikk rundt for henne og at hun hadde vært redd men så gikk det bra.
Er ikke så mange tips utenom at det må gå sin gang og snakke og berolige der man klarer.
Jeg skjønner der er skummelt og man føler seg hjelpesløs men det går bra. Om det er noen trøst for et foreldrehjerte..
Hun husker ikke noe av det da hun våknet som oftest. Noen ganger kunne hun si at hun hadde drømt at det gikk rundt for henne og at hun hadde vært redd men så gikk det bra.
Er ikke så mange tips utenom at det må gå sin gang og snakke og berolige der man klarer.
Jeg skjønner der er skummelt og man føler seg hjelpesløs men det går bra. Om det er noen trøst for et foreldrehjerte..
Eldste hadde det, og var fryktelig tungt når det stod på 
Det begynte rundt 2 års alderen , og hadde noen episoder med det, men innn han var 3 år så `stoppet` det. Han blir 5 år om noen mnd. Det skjedde gjerne på samme tidspunkt om natten, rundt 02.00 og da nyttet det ikke å ta han opp eller ta på han for det virket som at det bare ble verre. Det vi gjorde var at vi bare var inne på rommet med han og snakket lavt ` mamma og pappa er her , du trenger ikke være redd osv` og så gikk det ofte over etterhvert. Nevnte det for helsesøster men hun sa at det var ikke noe di visste så mye om 
Det eneste har fått og som har funker litt er å snakke om åssen dagen har vært. For når di sover så fordøyer di alle inntrykk i løpet av dagen, så visst noe dumt eks har skjedd, så kan det hjelpe å snakke om det før man sovner enn at ungen skal drømme om det og få mareritt / skrekk 
Han kunne heller ikke husket at han hadde hatt det dagen etter...Ellers så går det til av seg selv med tiden ...
Det begynte rundt 2 års alderen , og hadde noen episoder med det, men innn han var 3 år så `stoppet` det. Han blir 5 år om noen mnd. Det skjedde gjerne på samme tidspunkt om natten, rundt 02.00 og da nyttet det ikke å ta han opp eller ta på han for det virket som at det bare ble verre. Det vi gjorde var at vi bare var inne på rommet med han og snakket lavt ` mamma og pappa er her , du trenger ikke være redd osv` og så gikk det ofte over etterhvert. Nevnte det for helsesøster men hun sa at det var ikke noe di visste så mye om Det eneste har fått og som har funker litt er å snakke om åssen dagen har vært. For når di sover så fordøyer di alle inntrykk i løpet av dagen, så visst noe dumt eks har skjedd, så kan det hjelpe å snakke om det før man sovner enn at ungen skal drømme om det og få mareritt / skrekk Han kunne heller ikke husket at han hadde hatt det dagen etter...Ellers så går det til av seg selv med tiden ...
Vi har hatt det med toåringen, er heldigvis over kneika nå. Var verst når hun var mellom 1 og 2 år.
Gikk inn på rommet og satt sammen med henne og lot henne egentlig bare rase fra seg. Plutselig var hun ferdig og sovnet igjen. Ble mye verre dersom vi prøvde å stoppe henne.
Gikk inn på rommet og satt sammen med henne og lot henne egentlig bare rase fra seg. Plutselig var hun ferdig og sovnet igjen. Ble mye verre dersom vi prøvde å stoppe henne.
Jenta blir 4 år i juni og detta børja før ca 3 uker siden.Eldste hadde det, og var fryktelig tungt når det stod på
Eg hade vart inne och læst litt om detta. Var hos helsesøster och faktigst så var det Hon som øverbeviste meg att det er nattskrekk jenta har. Utifrå vad eg førklara Hur jenta var. Veldigt tung nær det står på.
Herligt att høra att dere er øver med det.Eldste hadde det, og var fryktelig tungt når det stod på
Nær tid snakkat dere om dagen? Rett før leggetid??
Jeg vet ikke helt, men eldste her hadde 2-3 anfall når hun var ca 3 år gammel, og i ettertid ser jeg at det kan ha sammenheng med utviklingssprang. Jenta mi var sinna og vi fikk ikke røre henne, men en av oss satt hele tiden inne hos henne. Jenta husket ingenting av anfallet etterpå. Det er ikke noe kjekt når det står på, så håper jenta di slipper flere anfall.
Ja, ikke noe morro for de små men heldigvis er det ikke farlig for de
Vår på 2 har nettopp hatt en sånn episode også. Fikk råd fra helsesøster om å ikke vekke og bare la det gå sin gang...
Mi hadde det fra veldig liten alder. Under ett år. Nå er hun 2,5 og ca halvt år siden sist gang. Det var nesten hver natt og flere gang hver natt. Forferdelig skremmende første gangene, men viktigste er å beholde roen selv.
Ikke vekke.
Trøste. Passe på de ikke skader seg eller slår seg. Jeg pleide å måtte holde rundt henne og prate rolig til henne «mamma er her. Du er trygg. Slapp av. Mamma er her og passer på deg. Så så så så» osv. Kunne varte mange minutter men gikk over til neste nattskrekk»anfall».
De husker ingenting av det selv. Kan ungen snakke og forstå så ikke prat om det eller spør om de husker det. Fikk vi tips om (men vår var så lita at det var ikke tema uansett). Det er for å unngå å uroe de. Siden de ikke vet dette skjer uansett.
Man finner sin egen måte å takle det på. Sine egne teknikker som kan roe fortere. Men vær helt rolig. Ikke bli oppskaket eller prøv å vekke. Da kan de bli enda reddere.
Ikke vekke.
Trøste. Passe på de ikke skader seg eller slår seg. Jeg pleide å måtte holde rundt henne og prate rolig til henne «mamma er her. Du er trygg. Slapp av. Mamma er her og passer på deg. Så så så så» osv. Kunne varte mange minutter men gikk over til neste nattskrekk»anfall».
De husker ingenting av det selv. Kan ungen snakke og forstå så ikke prat om det eller spør om de husker det. Fikk vi tips om (men vår var så lita at det var ikke tema uansett). Det er for å unngå å uroe de. Siden de ikke vet dette skjer uansett.
Man finner sin egen måte å takle det på. Sine egne teknikker som kan roe fortere. Men vær helt rolig. Ikke bli oppskaket eller prøv å vekke. Da kan de bli enda reddere.
Mammas lykke
Betatt av forumet
Ja. Storesøster hadde det. Helt grusomt når det sto på [emoji21] startet ved 2 års alderen, men var borte når hun bikket 3. Før det hadde hun lakenskrekk. Jeg holdt rundt henne og fortalte at jeg var der [emoji173]
Husk at man må ikke vekke de. Det sa helsesøster til meg
Husk at man må ikke vekke de. Det sa helsesøster til meg
Eldste her har/hadde det. Begynte ved 3-års alder og sto på i flere år. Har episoder innimellom fremdeles, og han er nå 13[emoji32] men det er veldig sjelden nå, og han er ikke like hysterisk og «besatt» nå som da han var liten.
La etterhvert merke til et mønster, her kom det alltid når det hadde vært noe ekstra, som bursdagsfeiringer, tur i svømmehallen osv, eller at han gledet seg veldig til noe... kunne etterhvert nesten stille klokka etter når på kvelden/natta det ville starte.
Han husket aldri noe dagen etterpå, og vi ble av leger og helsestasjon rådet til å la han være i fred og komme seg gjennom det selv, bare sørge for at han ikke skadet seg. Skummelt var det i starten, men vi vente oss til det[emoji4]
La etterhvert merke til et mønster, her kom det alltid når det hadde vært noe ekstra, som bursdagsfeiringer, tur i svømmehallen osv, eller at han gledet seg veldig til noe... kunne etterhvert nesten stille klokka etter når på kvelden/natta det ville starte.
Han husket aldri noe dagen etterpå, og vi ble av leger og helsestasjon rådet til å la han være i fred og komme seg gjennom det selv, bare sørge for at han ikke skadet seg. Skummelt var det i starten, men vi vente oss til det[emoji4]
Snakket litt før leggetid/rundt leggetid . Vært det eneste som i grunn har hatt litt effekt
TakkSnakket litt før leggetid/rundt leggetid . Vært det eneste som i grunn har hatt litt effekt
Bare hyggelig og håper det går over snartTakk
Vår jenta blir og er og sint mens det står på.
Hon huskar ikkje heller noet fra det.
Eldste har hatt det mye, blitt sjeldnere nå, hun er 7,5 år og har det fortsatt av og til. Begynte vel 4-5års alder. Utrolig fælt når hun holder på, helt hysterisk og skriker høyt. Sitter bare hos henne, og tar henne på fanget om jeg får lov. Kan sitte på fanget mitt for så å plutselig dytte meg vekk og virke livredd for meg.
Akurat nå ligger eg på siden av henne og typ væntar på nær det skall skje. Hon her har oxå det ofta.