Nattmonsteret <3

[Freckles]

Tuppa her har egentlig aldri sovet særlig mye på dag, eller lenge av gangen om natt. I tillegg er hun var på lyd. Nettene har gått bedre og verre periodevis, men nå de siste par månedene har hun blitt et lite (men nydelig selvsagt) monster på nettene. Hun våkner ofte og roer seg bare så lenge vi er inne på rommet hennes. Begynner å skrike og reiser seg opp med en gang vi går ut. Har prøvd alt! Er ikke så fan av å la henne skrike alene, men når man blir desperat nok har vi latt henne holde på noen minutter av gangen, før vi har gått inn og lagt henne ned, og gått ut igjen. Føler bare hun kaver seg mer opp av det. Jeg bare fatter ikke hvordan det er meningen at hun skal få til å sovne når hun står..?!
Ender ofte med at vi enten sitter ved siden av senga til hun sover, og lister oss ut ninjastyle, eller at hun får komme og sove i vår seng. Da legger hun armene rundt halsen min, og sovner raskt.
Vet det er inkonsekvent og å bæsje seg på leggen, men er så trøtt!
Noen som sliter med noe av det samme? Eller som kanskje har en magisk løsning?
Hun er forøvrig kjempeblid og opplagt og herlig hele dagen, og jeg vet jeg er en god mor, men man føler seg liksom litt mislykket når en ikke får til denne nattesøvnen..

 

[mille91]

Tuppa her har egentlig aldri sovet særlig mye på dag, eller lenge av gangen om natt. I tillegg er hun var på lyd. Nettene har gått bedre og verre periodevis, men nå de siste par månedene har hun blitt et lite (men nydelig selvsagt) monster på nettene. Hun våkner ofte og roer seg bare så lenge vi er inne på rommet hennes. Begynner å skrike og reiser seg opp med en gang vi går ut. Har prøvd alt! Er ikke så fan av å la henne skrike alene, men når man blir desperat nok har vi latt henne holde på noen minutter av gangen, før vi har gått inn og lagt henne ned, og gått ut igjen. Føler bare hun kaver seg mer opp av det. Jeg bare fatter ikke hvordan det er meningen at hun skal få til å sovne når hun står..?!
Ender ofte med at vi enten sitter ved siden av senga til hun sover, og lister oss ut ninjastyle, eller at hun får komme og sove i vår seng. Da legger hun armene rundt halsen min, og sovner raskt.
Vet det er inkonsekvent og å bæsje seg på leggen, men er så trøtt!
Noen som sliter med noe av det samme? Eller som kanskje har en magisk løsning?
Hun er forøvrig kjempeblid og opplagt og herlig hele dagen, og jeg vet jeg er en god mor, men man føler seg liksom litt mislykket når en ikke får til denne nattesøvnen..

Har ikke akkurat samme problemet men noe er likt her og. Lille jenta vår har heller aldri Vært noen sove baby hun sover selvfølgelig litt om dagen å sånn, men ikke lenge av gangen og våkner veldig lett.
Rett før nyttår flyttet vi henne over på eget rom. Følte da at kvaliteten på søvnen hennes ble bedre. Tenkte kanskje det også kom av at hun ikke ble forstyrret av våre lyder om natten osv.. men hun har også perioder hvor hun våkner mange ganger om natten. Noen ganger I det siste har det Vært opptil 4 eller 5 ganger.. Kjempe slitsomt! Hun også står I sengen og skriker. Pleier da å gå inn, gi henne smokken og bamsen, og så bre på henne. Pleier å stryke henne litt på hodet og sier at nå er det natta vanligvis så surver hu litt med en gang jeg går ut, men gir seg fort. Andre ganger hender det at hun fortsetter å gråte, og reiser seg igjen.. det jeg har funnet ut er best da, er å la hu gråte I ti min ca for så å gå inn igjen å repetere det jeg gjorde første gang. Tilbyr også noen ganger vann. Da pleier det vanligvis å roe seg. Jeg har også gjort som deg Før å ta henne med inn til oss og opp I senga.. men det gjør vondt verre. Da fortsetter hun sånn hele tiden. . Så mitt tips til deg er å la hu gråte litt for så å gå inn igjen å Gjøre akkurat det samme som du gjorde første gang. Da skjønner hUn til slutt at hun bare må sovne der

 

[MariDuBedåre]

Når barna er så store som de er nå hører man som regel på gråten om de er sinte eller lei seg/redde. Vår sønn får stå og kjefte litt, men vi går alltid inn så fort han gråter som når han er lei seg. Vårt problem var først og fremst legging, og at han drakk store mengder vann på natten som kos/trøst. Vi kjørte hardt med null vann, og hadde halvannen tøff natt før han skjønte at han ikke fikk noe. (Fikk selvsagt trøst, men ikke vann) Så gjorde vi det samme når han ikke ville legge seg, tok opp og trøstet når han gråt, men la han ned igjen så fort han var rolig, i stedet for å ha han på fanget og kose. Da skjønte han etterhvert at det ikke var "noe å hente" med å våkne hele tiden, og å protestere med legging. Har selvfølgelig enda kvelder vi prøver en time før han vil sove, og perioder han våkner på natta, men totalt sett er det mye bedre nå. Venter litt på neste utviklingssprang og lurer på hvordan søvnen blir da

 

[Bkno1076532]

Vår reiste seg og opp og skreik om natta uten at det virket som det var noe som plaget henne. Her ble redningen pose me seler. Har selene så slakke at ho kan sitte i senga og snu seg på mage. Men ho ble mye roligere om natta. Virket som ho røyste seg litt i søvne for så og begynne og gråte. Nå sover ho hele natta uten og være våken