Nattesøvn snart 8 mnd

[ConCon]

Hei.
Jeg ammer fortsatt, men gir også mme og fast føde så klart.
Datteren min har ALDRI sovet gjennom natta, alltid våkna for pupp.
Noen ganger for å spise, noen ganger for kos.
Jeg har jobbet iherdig med å prøve å få henne til å sovne enten av seg selv eller ved at jeg kun bysser henne i armene når hun våkner om natta, fordi hun våkner noen ganger HVER TIME og jeg begynner seriøst å bli gal.
I tillegg er jeg gravid igjen og hormonene hjelper ikke akkurat på humøret når vi har sånne netter.

Jeg føler at jeg har prøvd ALT bortsett fra å la henne bare gråte seg selv i søvn, og det har jeg ikke hjerte til.
Da snakker vi 2 lange dupper på dagen, 3 korte, 2 korte en lang, 2 korte. En kort en lang.
Siste fast føde måltid sent, tidlig. Tidligere leggetid, senere leggetid. Lavere og høyere temperatur på rommet, tykkere of tynnere sovepose... white noisepå/av/høyere/lavere.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Hun sovner med en gang på kvelden (mellom 6:30og 7 alt etter når siste duppen var) og våkner som regel alt fra 1-3 ganger før jeg legger meg. Og så er det som russisk rullett hvordan natta blir.
Er jeg heldig sover hun i 3 timer i strekk én runde, men som regel er det bare 1-2 timer, og i natt hva det hver time og opp klokka 5:40 istedenfor 6:30/7.

Jeg prøver å ha faste tider for duppene hennes på dagen men om hun starter dagen tidlig og jeg venter til vanlig tidspunkt er hun overtrøtt og kjemper imot duppen og dermed blir den enda senere og i tillegg veldig kort. De er på relativt samme tidspunkt hver dag altså.

Vil gjerne ha råd fra andre som ammer, da det er puppen som er hovedproblemet her (har fått råd fra folk som gir flaske før men det går ikke. Ikke samme situasjon i det heletatt).
Og jeg sover på rommet hennes fordi jeg kan ikke dele rom med samboer da han snorker som en motorsag. Vil gjerne at han skal kunne starte å hjelpe til på natta men når det er pupp hun vil ha så går det bare ikke! Så det er ikke et forslag som vil funke heller.

Mener ikke å virke negativ før jeg har fått tips men jeg sitter sånn på kanten i dag... og føler virkelig at jeg har prøvd alt utenom å bare la henne gråte.

 

[Mamma til G]

Skjønner frustrasjonen. Her våkner hun fortsatt for pupp, og hun er 16 mnd. Men for to mnd siden begynte hun å våkne sjeldnere, så nå er vi bare oppe ca 3 ganger ila natta. Og da sovner hun fort med pupp. Det er naturlig for unger å amme om natten, da dette er med å holde produksjonen oppe. Men hvis dere sover i samme seng, prøv å ha puppen mest mulig tilgjengelig, slik at hun kan forsyne seg selv? Det har til tider funket her.
Altså. Det er ingen mirakeltur å slutte med nattamming heller. Det er noen som da slutter å våkne, og sover greit gjennom natten, men du har også de som våkner uansett, og da å ha mistet puppen er ganske frustrerende da den er veldig søvndysende og en lett løsning for kjapp søvn igjen.
Jeg har ikke så mye tips egentlig, men jeg synes det er veldig bra at du hører ditt barns behov, og ikke kjører skrikekur. De nettene det har vært veldig ille, og hun ikke har roet seg med pupp har jeg gjerne vekt min mann, og han har bysset litt. Ellers har jeg lagt meg mye tidligere enn normalt, for å skaffe mer overskudd en periode.
For at hun skulle slutte å våkne veldig tidlig, har jeg valgt at de gangene hun har våknet 05, og er umulig å legge igjen går vi opp i stua, men tar ikke på noen lys slik at hun forstår at det er natt. Det har funket litt her, og klart å få oppe tiden en time senere. Lykke til!

 

[Veivalsa]

Rundt 8 måneder er etter min erfaring en av de aller verste periodene for søvn...

Har ei som er 8,5 mnd her nå og hun sover helt forferdelig elendig på natt. Hun har ikke sovet gjennom natta noen gang såklart. Det er egentlig helt normalt jeg er kjempesliten, på det verste våkner hun hver time eller oftere og skal ha pupp. Det forrige barnet mitt var lik, enda han hadde sovet bedre enn henne og nesten hele natta gjennom da han var 4-5 måneder.

Jeg har ikke funnet noen løsning, og har derfor stoppet å lete etter den også. Jeg ble veldig sliten og stressa av å prøve forskjellige ting med storebror, stresse med at dagsøvn måtte være sånn og sånn og spise fast føde på rett tid ifht natta osv, brukte MYE tid på at han skulle være trygg på å sovne i egen seng uten pupp og uten at jeg holdt for mye på han. Og resultatet - ingen forskjell
Jeg følte 8 måneder var alt for tidlig p slutte med nattamming for han, så jeg ventet til 10 mnd. Da gikk slutningen helt uten gråt. Men han sov jo søren meg ikke så innmari mye bedre av det heller, eneste forskjell var at samboer kunne hjelpe til på natta i stedet. Men vi bor tett og så lenge han gråt og var urolig sov ikke jeg noe sørlig likevel.

Med lillesøster henger jeg bare med. Jeg prøver å roe henne med smokk eller vugge henne i armkroken, men blir hun bare urolig så ammer jeg. Det kommer til å gå over av seg selv. Og 8 måneder er en ganske sensitiv periode ifht utvikling og at de også kan plages av tannfrembrudd, så det er ikke det tidspunktet hvor det er lettest å gjøre endringer. Noen er heldige og har babyer som sover godt, og andre er uheldige og har babyer som våkner mye. Det siste er urolig vanlig og veldig slitsomt.
Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, bare hva jeg gjør, og det er å amme når det virkelig er det hun behøver og få samboer til å avlaste meg mer på andre områder. Han gjør for eksempel mer husarbeid enn meg når jeg er veldig trøtt og om babyen ikke vil sove fra 05 og utover er hun hans jobb. Da står han opp med henne til hun skal sove igjen. Vi har 2 barn så eldste trenger også litt oppmerksomhet, men siden dere enda bare har èn nå foreslår jeg at dere kjører litt at han står opp med henne fra 05 også i hverdager inntil han skal jobbe, og i helgene kan han ha henne til feks 12 og bare komme inn når hun skal ha pupp.

Håper dere uansett finner en løsning hvor du får litt mer hvile

 

[ConCon]

Skjønner frustrasjonen. Her våkner hun fortsatt for pupp, og hun er 16 mnd. Men for to mnd siden begynte hun å våkne sjeldnere, så nå er vi bare oppe ca 3 ganger ila natta. Og da sovner hun fort med pupp. Det er naturlig for unger å amme om natten, da dette er med å holde produksjonen oppe. Men hvis dere sover i samme seng, prøv å ha puppen mest mulig tilgjengelig, slik at hun kan forsyne seg selv? Det har til tider funket her.
Altså. Det er ingen mirakeltur å slutte med nattamming heller. Det er noen som da slutter å våkne, og sover greit gjennom natten, men du har også de som våkner uansett, og da å ha mistet puppen er ganske frustrerende da den er veldig søvndysende og en lett løsning for kjapp søvn igjen.
Jeg har ikke så mye tips egentlig, men jeg synes det er veldig bra at du hører ditt barns behov, og ikke kjører skrikekur. De nettene det har vært veldig ille, og hun ikke har roet seg med pupp har jeg gjerne vekt min mann, og han har bysset litt. Ellers har jeg lagt meg mye tidligere enn normalt, for å skaffe mer overskudd en periode.
For at hun skulle slutte å våkne veldig tidlig, har jeg valgt at de gangene hun har våknet 05, og er umulig å legge igjen går vi opp i stua, men tar ikke på noen lys slik at hun forstår at det er natt. Det har funket litt her, og klart å få oppe tiden en time senere. Lykke til!

Ja når jeg har henne i sengen ved siden av meg så hat jeg "åpen bar" så hun kan forsyne seg selv, men jeh må ligge i en fryktelig ekkel stilling og ender opp med å sove fryktelig dårlig da også,pluss at hun ender opp med å gjøre meg vondt ganske fort da hun går av og på puppen så mye at det blir sårt. Så da får jeg heller ikke sove.
Det funka bedre før, men nå hvis jeg legger henne i senga ved siden av meg så leter hun etter puppen med én gang, og blir desperat.

Jeg har prøvd å kutte ned på mattammingen men da starta hun å våkne enda oftere... så starta jeg bare å gi ved hver oppvåkning igjen med mindre hun faktisk lar meg bysse henne i søvn. Jeg prøver alltid det først. Når hun begynner å grine ille så gir jeg opp fordi jeg er så desperat etter å sove at jeg ikke takler å prøve mer en gang.

Har starta å gradvis legge me ggisligere og tidligere. Men kveldene er liksom litt nødvendige for meg også fordi det er den eneste "fritiden" jeg får egentlig, er med henne 24/7 ellers. Hat vært godt å sitte og se på tv eller strikke eller lignende, så er vanskelig å gi slipp på det når jeg endelig har fått tilbake meg selv litt..
Problemet er søvn mønsteret hennes om natta, ikke mengde søvn jeg får.
Jeg klarer meg gjennom dagene (ennå) men jeh blir GAL av å bli vekket etter så kort tid. Bruker jo noen ganger 15 min på å få henne til å sovne igjen, så 10-15 min på å sovne og så våkner hun igjen 30 min senere for da har timen gått. Det er jo bare en lur.

Jeg har vurdert stua som jeg pleide å gjøre når hun var veldig liten, men jeg er redd for at hun skal tenke at "nå er dagen her!" Og bli vant med det.
Nåe hun våkner 5 eller 5:30, så er det tidligste at jeg tar henne opp av senga og ut av rommet klokka 6:15/6:30, fordi jeg vil at hun skal bli vant med at vi skal ikke opp før tidligst da..

Skulle ønske disse mini-meneskene hadde en oppskrift..

 

[ConCon]

Rundt 8 måneder er etter min erfaring en av de aller verste periodene for søvn...

Har ei som er 8,5 mnd her nå og hun sover helt forferdelig elendig på natt. Hun har ikke sovet gjennom natta noen gang såklart. Det er egentlig helt normalt jeg er kjempesliten, på det verste våkner hun hver time eller oftere og skal ha pupp. Det forrige barnet mitt var lik, enda han hadde sovet bedre enn henne og nesten hele natta gjennom da han var 4-5 måneder.

Jeg har ikke funnet noen løsning, og har derfor stoppet å lete etter den også. Jeg ble veldig sliten og stressa av å prøve forskjellige ting med storebror, stresse med at dagsøvn måtte være sånn og sånn og spise fast føde på rett tid ifht natta osv, brukte MYE tid på at han skulle være trygg på å sovne i egen seng uten pupp og uten at jeg holdt for mye på han. Og resultatet - ingen forskjell
Jeg følte 8 måneder var alt for tidlig p slutte med nattamming for han, så jeg ventet til 10 mnd. Da gikk slutningen helt uten gråt. Men han sov jo søren meg ikke så innmari mye bedre av det heller, eneste forskjell var at samboer kunne hjelpe til på natta i stedet. Men vi bor tett og så lenge han gråt og var urolig sov ikke jeg noe sørlig likevel.

Med lillesøster henger jeg bare med. Jeg prøver å roe henne med smokk eller vugge henne i armkroken, men blir hun bare urolig så ammer jeg. Det kommer til å gå over av seg selv. Og 8 måneder er en ganske sensitiv periode ifht utvikling og at de også kan plages av tannfrembrudd, så det er ikke det tidspunktet hvor det er lettest å gjøre endringer. Noen er heldige og har babyer som sover godt, og andre er uheldige og har babyer som våkner mye. Det siste er urolig vanlig og veldig slitsomt.
Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, bare hva jeg gjør, og det er å amme når det virkelig er det hun behøver og få samboer til å avlaste meg mer på andre områder. Han gjør for eksempel mer husarbeid enn meg når jeg er veldig trøtt og om babyen ikke vil sove fra 05 og utover er hun hans jobb. Da står han opp med henne til hun skal sove igjen. Vi har 2 barn så eldste trenger også litt oppmerksomhet, men siden dere enda bare har èn nå foreslår jeg at dere kjører litt at han står opp med henne fra 05 også i hverdager inntil han skal jobbe, og i helgene kan han ha henne til feks 12 og bare komme inn når hun skal ha pupp.

Håper dere uansett finner en løsning hvor du får litt mer hvile

Vet du jeh skjønner deg, jeg er veldig sliten av å prøve "alt" og prøve å finne en løsning.
De har jo disse "sovepakkene" på nett med en streng rutine man skal følge ut fra alder på ba yen som alle sverger til, men de koster jo masse penger og vi har ille penger akkurat nå (må låne penger for å kjøpe julegaver til henne liksom.. mammaperm I Storbritannia er ræva)

Hadde jeg bare visst hvor lenge dette kommer til å vare, hun har egentlig vært sånn siden hun var 5 mnd så begynner å bli slitsomt. Jeg hadde en halv uke hvor hun plutselig sov 3-4 timer og jeg trodde at DER hadde vi knekt koden.
Og så gikk hun tilbake igjen helt ut av det blå! Jeg gjorde ingenting annerledes.

Samboeren er... ikke et alternativ om morgenen egentlig.
Han er sånn som "MÅ" ha mye søvn. Han funker rett og slett ikke uten, og til og med når jeg har henne hele natta I et annet rom (alltid) så sover han til klokka 11 fordi han legger seg så sent, og klager fordi han "sov så dårlig" og sover videre til klokka 12 eller 12:30. Og jeg ser rødt.
Han jobber fra 15-23:30 og jobber litt med freelance på natta, derfor han legger seg sent. Men han legger seg sent når han ikke har freelance også fordi hun. Er vant med det, og klager hver dag på at han sover dårlig.
Er fryktelig frustrerende å høre at noen liksom sover dårlig når de selv velger å legge seg langt ut på natta og har muligheten til å sove ifred og ro, men klager når jeg har våknet hver time og egentlig ikke sovet godt på over et år.
Så å be ham ta henne fra klokka 5 sånn at han da kommer til å være "helt utslitt" for så å sove til klokka 2? Det er ikke et alternativ for meg.

Det var en morgen jeg hadde sovet så dårlig at jeg vekket ham mens jeg gråt klokka 6:3₩ og spurte om han kunne ta henne til klokka 8 så jeg kunne sove litt mer.
Han tok henne fra 6:45-8, og han sa at det "ødela ham helt" så jeg har fått avsmak for å spørre om hjelp da.

Imorges sa jeg at han heller kam flatskjerm stå opp klokka 11 og ta henne sa så kan jeg ta meg en lur.

Ikke meningen å være negativ til forslaget ditt,men begeret har rennet over fullstendig når det gjelder sovingen til samboeren at å be ham ta henne om morgenen er virkelig ikke et alternativ...

Når jeg starter på jobb må han opp klokka 7 med henne og ta henne hele dagen uten noe valg, men da er jeg iallefall ikke hjemme for å høre på klagingen hans
Velkommen til min verden vil jeg komme til å si da
Og da kan jeg ikke ta over så han kan legge seg igjen heller.
Forskjellen er at jeg kommer til å være med henne om natta som vanlig så han har muligheten til å sove i fred og ro (som alltid), så han kommer uansett til å få .er hvile enn meg.

Sukk sorry er mye klaging her men jeg er fryktelig lei av situasjonen.

 

[Anine]

Hei.
Jeg ammer fortsatt, men gir også mme og fast føde så klart.
Datteren min har ALDRI sovet gjennom natta, alltid våkna for pupp.
Noen ganger for å spise, noen ganger for kos.
Jeg har jobbet iherdig med å prøve å få henne til å sovne enten av seg selv eller ved at jeg kun bysser henne i armene når hun våkner om natta, fordi hun våkner noen ganger HVER TIME og jeg begynner seriøst å bli gal.
I tillegg er jeg gravid igjen og hormonene hjelper ikke akkurat på humøret når vi har sånne netter.

Jeg føler at jeg har prøvd ALT bortsett fra å la henne bare gråte seg selv i søvn, og det har jeg ikke hjerte til.
Da snakker vi 2 lange dupper på dagen, 3 korte, 2 korte en lang, 2 korte. En kort en lang.
Siste fast føde måltid sent, tidlig. Tidligere leggetid, senere leggetid. Lavere og høyere temperatur på rommet, tykkere of tynnere sovepose... white noisepå/av/høyere/lavere.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Hun sovner med en gang på kvelden (mellom 6:30og 7 alt etter når siste duppen var) og våkner som regel alt fra 1-3 ganger før jeg legger meg. Og så er det som russisk rullett hvordan natta blir.
Er jeg heldig sover hun i 3 timer i strekk én runde, men som regel er det bare 1-2 timer, og i natt hva det hver time og opp klokka 5:40 istedenfor 6:30/7.

Jeg prøver å ha faste tider for duppene hennes på dagen men om hun starter dagen tidlig og jeg venter til vanlig tidspunkt er hun overtrøtt og kjemper imot duppen og dermed blir den enda senere og i tillegg veldig kort. De er på relativt samme tidspunkt hver dag altså.

Vil gjerne ha råd fra andre som ammer, da det er puppen som er hovedproblemet her (har fått råd fra folk som gir flaske før men det går ikke. Ikke samme situasjon i det heletatt).
Og jeg sover på rommet hennes fordi jeg kan ikke dele rom med samboer da han snorker som en motorsag. Vil gjerne at han skal kunne starte å hjelpe til på natta men når det er pupp hun vil ha så går det bare ikke! Så det er ikke et forslag som vil funke heller.

Mener ikke å virke negativ før jeg har fått tips men jeg sitter sånn på kanten i dag... og føler virkelig at jeg har prøvd alt utenom å bare la henne gråte.

Jeg har gått gjennom akkurat det samme med min datter, men nå når hun er 10 måneder klarer hun endelig å sovne uten pupp og pappa kan legge Dette har ikke kommet av seg selv, men etter mye arbeid og øving har vi fått det til
Jeg begynte med å introdusere andre søvnassosiasjoner sammen med ammingen, mens jeg ammet vugget jeg henne rolig i armene, sang nattassang og lot henne kose md en bamse som jeg fast har på brystet ved hver amming. Etter hvert fjernet jeg puppen, men beholdt alt det andre og sakte men sikkert aksepterte hun dette Var derimot litt protestgrining i begynnelsen, men ettersom jeg alltid ammer under kveldsstell visste jeg at hun ikke var sulten og at det kun var sugingen hun ønsket. Hun fikk mye kos og når jeg la henne over i sprinkelsengen på vårt rom satt jeg rett ved siden av og trøstet gjennom gråten til hun sovnet For hver kveld som gikk protesterte hun mindre og nå kan jeg legge henne etter litt kos og sang uten noe gråt Det er naturlig at barnet ditt vil gråte og protestere da det nå må lære noe nytt, men så lenge du er i rommet og trøster vet du at barnet har det bra Det er tøft i begynnelsen, men framtidige deg vil takke deg

Ønsker også å påpeke at datteren min fortsatt ammer 1-2 ganger om natten, men dette er en stor forbedring fra tidligere da hun ammet hver 1-2 time

 

[ConCon]

Jeg har gått gjennom akkurat det samme med min datter, men nå når hun er 10 måneder klarer hun endelig å sovne uten pupp og pappa kan legge Dette har ikke kommet av seg selv, men etter mye arbeid og øving har vi fått det til
Jeg begynte med å introdusere andre søvnassosiasjoner sammen med ammingen, mens jeg ammet vugget jeg henne rolig i armene, sang nattassang og lot henne kose md en bamse som jeg fast har på brystet ved hver amming. Etter hvert fjernet jeg puppen, men beholdt alt det andre og sakte men sikkert aksepterte hun dette Var derimot litt protestgrining i begynnelsen, men ettersom jeg alltid ammer under kveldsstell visste jeg at hun ikke var sulten og at det kun var sugingen hun ønsket. Hun fikk mye kos og når jeg la henne over i sprinkelsengen på vårt rom satt jeg rett ved siden av og trøstet gjennom gråten til hun sovnet For hver kveld som gikk protesterte hun mindre og nå kan jeg legge henne etter litt kos og sang uten noe gråt Det er naturlig at barnet ditt vil gråte og protestere da det nå må lære noe nytt, men så lenge du er i rommet og trøster vet du at barnet har det bra Det er tøft i begynnelsen, men framtidige deg vil takke deg

Ønsker også å påpeke at datteren min fortsatt ammer 1-2 ganger om natten, men dette er en stor forbedring fra tidligere da hun ammet hver 1-2 time

Det hørtes ut som en god ide å ha de andre tingene der med ammingen.... jeg vet ikke om jeg tør å gjøre det mens jeg står og bysser fordi noen ganger funker det av seg selv, men å ha en bamse der som kun brukes på natta kanskje så hun assosierer den med nattesøvnen.. hittil har jeg bare sagt shhhhh ssshhhhh, eller såååsåååsååå veldig rolig og med hviskestemme når jeg bysser for å få henne i søvn.
Men om det er noe jeg kan gjøre for å få henne avvent puppen så er jo det også noe.

Ja jeg har tenkt på det med å la henne gråte mens jeg sitter der og trøster, elle er bysser henne mens hun gråter og bare prøve å la være å gi pupp men der er jeg så fryktelig svak om natta pluss at jeg er så redd for at hun skal våkne fullstendig og ikke sovne igjen på 3 timer fordi hun blir så våken av all gråtingen...

Ja 1-2 ganger er helt greit, var det vi gjorde de 2-4 magiske nettene hvor hun kun våknet 2 ganger... og så reiv hun det bort under føttene mine skulle bare gi meg en smak på hva hun kan få til men ikke gjør

 

[Veivalsa]

Vet du jeh skjønner deg, jeg er veldig sliten av å prøve "alt" og prøve å finne en løsning.
De har jo disse "sovepakkene" på nett med en streng rutine man skal følge ut fra alder på ba yen som alle sverger til, men de koster jo masse penger og vi har ille penger akkurat nå (må låne penger for å kjøpe julegaver til henne liksom.. mammaperm I Storbritannia er ræva)

Hadde jeg bare visst hvor lenge dette kommer til å vare, hun har egentlig vært sånn siden hun var 5 mnd så begynner å bli slitsomt. Jeg hadde en halv uke hvor hun plutselig sov 3-4 timer og jeg trodde at DER hadde vi knekt koden.
Og så gikk hun tilbake igjen helt ut av det blå! Jeg gjorde ingenting annerledes.

Samboeren er... ikke et alternativ om morgenen egentlig.
Han er sånn som "MÅ" ha mye søvn. Han funker rett og slett ikke uten, og til og med når jeg har henne hele natta I et annet rom (alltid) så sover han til klokka 11 fordi han legger seg så sent, og klager fordi han "sov så dårlig" og sover videre til klokka 12 eller 12:30. Og jeg ser rødt.
Han jobber fra 15-23:30 og jobber litt med freelance på natta, derfor han legger seg sent. Men han legger seg sent når han ikke har freelance også fordi hun. Er vant med det, og klager hver dag på at han sover dårlig.
Er fryktelig frustrerende å høre at noen liksom sover dårlig når de selv velger å legge seg langt ut på natta og har muligheten til å sove ifred og ro, men klager når jeg har våknet hver time og egentlig ikke sovet godt på over et år.
Så å be ham ta henne fra klokka 5 sånn at han da kommer til å være "helt utslitt" for så å sove til klokka 2? Det er ikke et alternativ for meg.

Det var en morgen jeg hadde sovet så dårlig at jeg vekket ham mens jeg gråt klokka 6:3₩ og spurte om han kunne ta henne til klokka 8 så jeg kunne sove litt mer.
Han tok henne fra 6:45-8, og han sa at det "ødela ham helt" så jeg har fått avsmak for å spørre om hjelp da.

Imorges sa jeg at han heller kam flatskjerm stå opp klokka 11 og ta henne sa så kan jeg ta meg en lur.

Ikke meningen å være negativ til forslaget ditt,men begeret har rennet over fullstendig når det gjelder sovingen til samboeren at å be ham ta henne om morgenen er virkelig ikke et alternativ...

Når jeg starter på jobb må han opp klokka 7 med henne og ta henne hele dagen uten noe valg, men da er jeg iallefall ikke hjemme for å høre på klagingen hans
Velkommen til min verden vil jeg komme til å si da
Og da kan jeg ikke ta over så han kan legge seg igjen heller.
Forskjellen er at jeg kommer til å være med henne om natta som vanlig så han har muligheten til å sove i fred og ro (som alltid), så han kommer uansett til å få .er hvile enn meg.

Sukk sorry er mye klaging her men jeg er fryktelig lei av situasjonen.

Huff, få det ut!!
Skjønner godt at det ikke er noen enkel løsning å få samboeren din til å bidra. Jeg tror han snart bare må innse at ingen har 7 av 7 netter per uke med perfekt god søvn. Om når man MÅ så klarer alle å sove litt mindre ved mindre de er syke. Og når dere skal ha en til snart, måå han jo faktisk snart bare prøve å tilpasse døgnrytmen sin mer til resten av dere. Men hvordan dere løser de konfliktene der, enten dere får det til selv eller oppsøker hjelp (har selv hatt god erfaring med parterapi etter vi fikk vårt første barn, da det er en stor omveltning i hele forholdet). Som sagt - jeg skulle så gjerne ønske jeg hadde noe annet svar til deg enn at det går over, for det er ikke noen stor trøst når man ikke vet NÅR liksom. Og ikke tenkt på at du skulle betalt mye for råd for søvneksperter, for det har hvertfall ikke jeg noen tro på Hadde det funtes fantastiske, gode og enkle løsninger ville helsestasjonen ha fortalt oss om det.
Men, jeg kan anbefale kontoen lilleminis på instagram. Der er det mye fin info som gjør at man ikke føler seg så alene De har også en betalt tjeneste som hvertfall ikke koster så innmari mye. Vet ikke heeelt hva det er, om man kan få mer personlige råd - hun som driver det er jo helsesykepleier så det blir jo litt som det man ville fått av veiliedning/info på norsk helsestasjon.

 

[ConCon]

Huff, få det ut!!
Skjønner godt at det ikke er noen enkel løsning å få samboeren din til å bidra. Jeg tror han snart bare må innse at ingen har 7 av 7 netter per uke med perfekt god søvn. Om når man MÅ så klarer alle å sove litt mindre ved mindre de er syke. Og når dere skal ha en til snart, måå han jo faktisk snart bare prøve å tilpasse døgnrytmen sin mer til resten av dere. Men hvordan dere løser de konfliktene der, enten dere får det til selv eller oppsøker hjelp (har selv hatt god erfaring med parterapi etter vi fikk vårt første barn, da det er en stor omveltning i hele forholdet). Som sagt - jeg skulle så gjerne ønske jeg hadde noe annet svar til deg enn at det går over, for det er ikke noen stor trøst når man ikke vet NÅR liksom. Og ikke tenkt på at du skulle betalt mye for råd for søvneksperter, for det har hvertfall ikke jeg noen tro på Hadde det funtes fantastiske, gode og enkle løsninger ville helsestasjonen ha fortalt oss om det.
Men, jeg kan anbefale kontoen lilleminis på instagram. Der er det mye fin info som gjør at man ikke føler seg så alene De har også en betalt tjeneste som hvertfall ikke koster så innmari mye. Vet ikke heeelt hva det er, om man kan få mer personlige råd - hun som driver det er jo helsesykepleier så det blir jo litt som det man ville fått av veiliedning/info på norsk helsestasjon.

Tror han kommer til å få en brå aha-opplevelse når jeg skal tilbake på jobb, da må han ha henne i ca 14 timer på en dag 2 dager i uka(har 11 timers dager, og tar litt tid med buss transport). Åtte stå opp klokka 7 plutselig når han er vant med å stå opp klokka 11/12/13 blir ekstremt, og jeg forteller ham gang på gang at han må starte å legge seg tidligere sånn at han kan endre døgnrytmen sin i tide før januar.

Haha det er sant, helsesøstera mi har bare bedt meg om å gi vann om natta og når litja våkner og griner så skal jeg bare legge hånda på brystet hennes og si bestemt "godnatt! Sees i morgen!" Og gå.
Yeah right!!! Dust...

Skal sjekke den Instagram siden, takk.

 

[Miss_30]

Skjønner ikke at du finner deg i denne skjevfordelingen fra mannen din. Selv hadde jeg en baby som «aldri» sov og jeg ble fullstendig ødelagt av det. Med en fødselsdepresjon oppå det hele, så var det heavy en stund. Mannen min stilte opp 100% når han ikke var på jobb. Jeg tok det meste på natt i uka, men på helg var han like delaktig. Han er også glad i å sove og er døv når han sover. Da bare sparket jeg i han, så stod han opp.
Du må gi klar beskjed at han må hjelpe til mye mer og slutte å være så forbanna egoist. Synd for han at han ikke får nok søvn, men det finnes andre i huset som må få sove litt også.

 

[ConCon]

Skjønner ikke at du finner deg i denne skjevfordelingen fra mannen din. Selv hadde jeg en baby som «aldri» sov og jeg ble fullstendig ødelagt av det. Med en fødselsdepresjon oppå det hele, så var det heavy en stund. Mannen min stilte opp 100% når han ikke var på jobb. Jeg tok det meste på natt i uka, men på helg var han like delaktig. Han er også glad i å sove og er døv når han sover. Da bare sparket jeg i han, så stod han opp.
Du må gi klar beskjed at han må hjelpe til mye mer og slutte å være så forbanna egoist. Synd for han at han ikke får nok søvn, men det finnes andre i huset som må få sove litt også.

Tro meg jeg har prata med ham om den hellige søvnen hans mange ganger. At han sover til langt på dag er egentlig uakseptabelt men han fungerer så dårlig på dagen når han har sovet dårlig at jeg blir enda mer irritert av å se han skjele og duppe med øynene, og uffe og klage seg.
Han kommer til å få en brå oppvåkning når jeg starter på jobb og ikke har noe annet valg enn å være borte, og han må være med henne fra 7-20:30. Da kommer han nok til å kjapt skjøne at det er ikke en "fridag" å ta vare på en baby.

Han har tilbydd seg å hjelpe til på natten mange ganger, siden han ikke legger seg før i 3-4 tida ofte, men jeg har sagt nei fordi hun bil bare ha pupp uansett, og det har ikke han sist jeg sjekka. Pluss at jeg er streng på at når det er natt så skal hun ikke forlate soverommet, da hun vil våkne mer om hun blir tatt med inn på et annet rom.
Så det er ikke at han ikke tilbyr seg om natta. Men det er om morgenene og dagen jeg trenger ham.

 

[Miss_30]

Tro meg jeg har prata med ham om den hellige søvnen hans mange ganger. At han sover til langt på dag er egentlig uakseptabelt men han fungerer så dårlig på dagen når han har sovet dårlig at jeg blir enda mer irritert av å se han skjele og duppe med øynene, og uffe og klage seg.
Han kommer til å få en brå oppvåkning når jeg starter på jobb og ikke har noe annet valg enn å være borte, og han må være med henne fra 7-20:30. Da kommer han nok til å kjapt skjøne at det er ikke en "fridag" å ta vare på en baby.

Han har tilbydd seg å hjelpe til på natten mange ganger, siden han ikke legger seg før i 3-4 tida ofte, men jeg har sagt nei fordi hun bil bare ha pupp uansett, og det har ikke han sist jeg sjekka. Pluss at jeg er streng på at når det er natt så skal hun ikke forlate soverommet, da hun vil våkne mer om hun blir tatt med inn på et annet rom.
Så det er ikke at han ikke tilbyr seg om natta. Men det er om morgenene og dagen jeg trenger ham.

Men stoler du på at han kommer til å klare å ta seg av babyen når du skal på jobb da? At han ikke bare sovner? Eller bare er sur fordi han er trøtt og gir f?

 

[ConCon]

Men stoler du på at han kommer til å klare å ta seg av babyen når du skal på jobb da? At han ikke bare sovner? Eller bare er sur fordi han er trøtt og gir f?

Han kommer aldri til å gi faen eller sovne mens han tar vare på henne. Eneste gangene han blir å sovne er mens hun tar en lur også isåfall.
Har tenkt å ta noen "prøve runder " hvor jeg kanskje er ute 6 timer et par dager, så han er alene med henne litt mer enn 3 timer.

Det blir noe annet når han ikke har noe valg.

 

[Miss_30]

Han kommer aldri til å gi faen eller sovne mens han tar vare på henne. Eneste gangene han blir å sovne er mens hun tar en lur også isåfall.
Har tenkt å ta noen "prøve runder " hvor jeg kanskje er ute 6 timer et par dager, så han er alene med henne litt mer enn 3 timer.

Det blir noe annet når han ikke har noe valg.

Bra det da

 

[Brooke]

Føler så med deg!!
Og at du i tillegg er gravid...jeg blir dausliten bare p p tenke på det
Vi er jo som du vet, også oppe en gang i timen, kanskje hver 1,5-2 timer om vi er heldige...
Mannet meg opp og startet med å redusere litt på puppen om natta...kom oss gjennom 2 netter, også ble lillefrøken syk sååå,da vil jeg ikke la henne gråte lenge,og er tilbake til der jeg var

Men jeg hørte på podcast med foreldrerådet og Caroline Lorentzen,og der snakker de om akkurat dette med mange oppvåkninger
Har planer om å starte igjen når hun er frisk,men å redusere én og én oppvåkning. Da starter vi med dem første oppvåkningen etter leggetid, og den tar mannen. Når hun sover gjennom den, går vi videre til neste, osv

Det er litt gråt,det er det ,men vi er der og trøster , og det går ikke mange kveldene før det blir mye bedre så gjenstår det å se om jeg får sove mer enn 2 timer før jeg starter på jobb

 

[ConCon]

Føler så med deg!!
Og at du i tillegg er gravid...jeg blir dausliten bare p p tenke på det
Vi er jo som du vet, også oppe en gang i timen, kanskje hver 1,5-2 timer om vi er heldige...
Mannet meg opp og startet med å redusere litt på puppen om natta...kom oss gjennom 2 netter, også ble lillefrøken syk sååå,da vil jeg ikke la henne gråte lenge,og er tilbake til der jeg var

Men jeg hørte på podcast med foreldrerådet og Caroline Lorentzen,og der snakker de om akkurat dette med mange oppvåkninger
Har planer om å starte igjen når hun er frisk,men å redusere én og én oppvåkning. Da starter vi med dem første oppvåkningen etter leggetid, og den tar mannen. Når hun sover gjennom den, går vi videre til neste, osv

Det er litt gråt,det er det ,men vi er der og trøster , og det går ikke mange kveldene før det blir mye bedre så gjenstår det å se om jeg får sove mer enn 2 timer før jeg starter på jobb

Huff da så synd at hun ble syk.
Det som er er at hun kan godt kun bysses i søvn når hun våkner om kvelden før jeg har lagt meg. Med mindre hun drakk lite av morsmelkerstatninga når jeg la henne så ammer jeg ikke før hun våkner mellom 10-12 tida på kvelden (altså etter at jeg har lagt meg).
Men hun sover ikke gjennom kvelden selv om jeg kun holder henne i armene og ikke tilbyr pupp.. så jeg vet ikke hva som kan gjøres der.

Når jeg har lagt meg derimot, da er det at det ikke holder for henne å bare bli bysset i søvn i armene. Da begynner hun å gråte skikkelig om jeg ikke ammer henne, og gråten eskalerer som regel mer og mer til hylskriking som høres ut som om jeg torturerer henne,og da gir jeg ofte opp og ammer likevel.
Mister all stålvilje om natta.. kveldene er lette. Natta er et mareritt

Håper det funker for dere det dere skal gjøre.
Jeg skal PRØVE å kun bysse i søvn flesteparten av gangene hun våkner....

 

[Veivalsa]

Huff da så synd at hun ble syk.
Det som er er at hun kan godt kun bysses i søvn når hun våkner om kvelden før jeg har lagt meg. Med mindre hun drakk lite av morsmelkerstatninga når jeg la henne så ammer jeg ikke før hun våkner mellom 10-12 tida på kvelden (altså etter at jeg har lagt meg).
Men hun sover ikke gjennom kvelden selv om jeg kun holder henne i armene og ikke tilbyr pupp.. så jeg vet ikke hva som kan gjøres der.

Når jeg har lagt meg derimot, da er det at det ikke holder for henne å bare bli bysset i søvn i armene. Da begynner hun å gråte skikkelig om jeg ikke ammer henne, og gråten eskalerer som regel mer og mer til hylskriking som høres ut som om jeg torturerer henne,og da gir jeg ofte opp og ammer likevel.
Mister all stålvilje om natta.. kveldene er lette. Natta er et mareritt

Håper det funker for dere det dere skal gjøre.
Jeg skal PRØVE å kun bysse i søvn flesteparten av gangene hun våkner....

Kan bare dele fra erfaring med eldste barnet mitt og han var som det der ved 8 mnd. Han våkna sykt ofte for å amme, og jeg prøvde å bysse i stedet. Funket fint frem til 22-tida og deretter ikke. Det var bare for tidlig for han, jeg forsøkte akkurat det samme 2 måneder senere, og da gråt han knapt og sluttet å kreve pupp etter 2 netter. Veldig tydelig tegn på at han synes det var ok.

Dessverre handlet ikke oppvåkningene bare om pupp - mitt barn fortsatte å våkne selv om vi hadde sluttet med nattamming. Men da kunne vi ta annenhver natt og det hjalp meg til å få mer søvn når samboeren tok nettene i stedet, så det er veldig greit når man kjenner at det er nødvendig å dele på nattevåkingen!

 

[ConCon]

Kan bare dele fra erfaring med eldste barnet mitt og han var som det der ved 8 mnd. Han våkna sykt ofte for å amme, og jeg prøvde å bysse i stedet. Funket fint frem til 22-tida og deretter ikke. Det var bare for tidlig for han, jeg forsøkte akkurat det samme 2 måneder senere, og da gråt han knapt og sluttet å kreve pupp etter 2 netter. Veldig tydelig tegn på at han synes det var ok.

Dessverre handlet ikke oppvåkningene bare om pupp - mitt barn fortsatte å våkne selv om vi hadde sluttet med nattamming. Men da kunne vi ta annenhver natt og det hjalp meg til å få mer søvn når samboeren tok nettene i stedet, så det er veldig greit når man kjenner at det er nødvendig å dele på nattevåkingen!

Fant dere ut av hvorfor han våknet så mye da om det ikke bare handlet om pupp? Måtte han bare lære å sovne på egenhånd? Eller var det nærhet han krevde?

 

[Veivalsa]

Fant dere ut av hvorfor han våknet så mye da om det ikke bare handlet om pupp? Måtte han bare lære å sovne på egenhånd? Eller var det nærhet han krevde?

Det var nok kombinasjon av flere ting, at han hadde vondt pga tannfrembrudd, bare urolig søvn fordi de bearbeider inntrykk fra dagen på nettene, perioder hvor de lærer mye nytt kan gi dårligere søvn, perioder med utvikling i søvnmønsteret kommer også med jevne mellomrom og da våkner de som regel i lett søvnfase og trenger hjelp (feks pupp eller nærhet) for å sovne igjen fremfor at de sover videre i lett søvnfase uten å våkne. På nettene er gjerne første strekk for babyene 3-4 timer og deretter er det mer 60-90 minutter resten av natta. Jeg prøvde masse forskjellig, men kan ikke si at jeg opplevde at noe var løsningen, men det ordna seg til slutt, løsnet skikkelig for oss mellom 16-18 mnd og fra 18 mnd våknet han maks 1 gang per natt eller sov gjennom natta. Etter 2 år har han som regel alltid sovet natta gjennom. Begynte å sovne alene på rommet da han var 3 år og 4 mnd, frem til det har vi vært med han på rommet, enten holdt han i hånda eller han har ligget ved siden av oss også har vi bært han over til egen seng etter innsovning.
Han ville at vi skulle være sammen med han når han våkna på nettene ja, men likevel fungerte merkelig nok ikke samsoving for å forhindre oppvåkningene, så han sov på eget rom fra ett år. Hadde en seng inntil hans seng som vi lå i om han våkna mye.
Da han begynte å sovne uten oss tilstede hadde han allerede sovet gjennom nettene i 1,5 år.

Får se om denne babyen blir lik eller om det er andre ting som fungerer for henne man må jo bare prøve seg litt frem! Men når de slutter å spise på natta er det hvertfall uansett en fordel at man kan bytte på hvem som tar oppvåkninger!

 

[ConCon]

Det var nok kombinasjon av flere ting, at han hadde vondt pga tannfrembrudd, bare urolig søvn fordi de bearbeider inntrykk fra dagen på nettene, perioder hvor de lærer mye nytt kan gi dårligere søvn, perioder med utvikling i søvnmønsteret kommer også med jevne mellomrom og da våkner de som regel i lett søvnfase og trenger hjelp (feks pupp eller nærhet) for å sovne igjen fremfor at de sover videre i lett søvnfase uten å våkne. På nettene er gjerne første strekk for babyene 3-4 timer og deretter er det mer 60-90 minutter resten av natta. Jeg prøvde masse forskjellig, men kan ikke si at jeg opplevde at noe var løsningen, men det ordna seg til slutt, løsnet skikkelig for oss mellom 16-18 mnd og fra 18 mnd våknet han maks 1 gang per natt eller sov gjennom natta. Etter 2 år har han som regel alltid sovet natta gjennom. Begynte å sovne alene på rommet da han var 3 år og 4 mnd, frem til det har vi vært med han på rommet, enten holdt han i hånda eller han har ligget ved siden av oss også har vi bært han over til egen seng etter innsovning.
Han ville at vi skulle være sammen med han når han våkna på nettene ja, men likevel fungerte merkelig nok ikke samsoving for å forhindre oppvåkningene, så han sov på eget rom fra ett år. Hadde en seng inntil hans seng som vi lå i om han våkna mye.
Da han begynte å sovne uten oss tilstede hadde han allerede sovet gjennom nettene i 1,5 år.

Får se om denne babyen blir lik eller om det er andre ting som fungerer for henne man må jo bare prøve seg litt frem! Men når de slutter å spise på natta er det hvertfall uansett en fordel at man kan bytte på hvem som tar oppvåkninger!

Oy, ja nei her har jeg funnet ut at samsoving gjør ikke så veldig stor forskjell på oppvåkningene hennes. Men npr hun ligger ved siden av forventer hun åpen bar og hver gang hun våkner leter hun febrilsk etter pupp, men det er en dårlig vane jeg har gitt henne så det er ikke noe særlig heller, for jeg får ikke sovet da, pluss at vel...au.

Håper jenta di sover bedre fortere enn gutten din da.
Men sant som du sier, man kan dele på npr det ikke lenger er mat og pupp som gjelder for å få de til å sovne igjen.

I natt var faktisk den beste natta jeg har hatt på lenge. Hun våknet 3 ganger hvorav jeg kun matet henne 2 av de gangene, og hun sov fra 3/halv 4 tida til halv åtte!!! Så ca 4 timer i strekk om mårran var fantastisk. Har aldri skjedd før.
Men hun har sovet på magen for første gang i natt, og jeg lurer på om det gjorde at hun sov bedre.
Jeg sover iallefall bedre når jeg ligger på magen.
Håper dette blir en ny norm..