Bringebærdrops
Elsker forumet
Jeg bor i et hus, som er delt i to leiligheter. Dersom man snakker høyere enn normalt, eller bråker unormalt mye er det ganske lytt mellom leilighetene. Hvis man er i fellesgangen hører, i hvert fall jeg, alt som blir sagt ganske tydlig.
Problemet er at naboparet kranglet ganske mye, og tidvis ganske høylytt.. Jeg kan sitte i stua og høre omtrent hvert eneste ord de sier. Selv om jeg sitter i stua og ser på tv, som er det mest skjerma rommet. De har også to små barn som gråter ganske ofte når de krangler. Noen ganger går de også ut i fellesgangen for å krangle der. Datra mi har våkna 2-3 ganger av dette. Det er jo egentlig ikke min sak at de krangler, men jeg begynner å bli ganske lei av å høre på det. De eier , og jeg leier ( ikke av de). Derfor så har de en veldig trang til å styre alt som skal skje, og hvordan det skal se ut på vår felles gårdsplass, og i hagene våre ( har en hver). Derfor er forholdet vårt ganske skjørt allerede, men vi har en alright tone de gangene vi møter hverandre likevel. Jeg vet at de vil ta det veldig ille opp dersom jeg sier i fra om noe sånt, og vil ikke bli blide i det hele tatt.. Derfor kvier jeg meg, fordi jeg vil ikke ha uvennskap med naboer som bor så nært, og jeg må ha noe med å gjøre. .. Men hvor går grensa med å si i fra om noe sånt? Hva er greit, og hva skal man tåle når man faktisk bor så nært?
Problemet er at naboparet kranglet ganske mye, og tidvis ganske høylytt.. Jeg kan sitte i stua og høre omtrent hvert eneste ord de sier. Selv om jeg sitter i stua og ser på tv, som er det mest skjerma rommet. De har også to små barn som gråter ganske ofte når de krangler. Noen ganger går de også ut i fellesgangen for å krangle der. Datra mi har våkna 2-3 ganger av dette. Det er jo egentlig ikke min sak at de krangler, men jeg begynner å bli ganske lei av å høre på det. De eier , og jeg leier ( ikke av de). Derfor så har de en veldig trang til å styre alt som skal skje, og hvordan det skal se ut på vår felles gårdsplass, og i hagene våre ( har en hver). Derfor er forholdet vårt ganske skjørt allerede, men vi har en alright tone de gangene vi møter hverandre likevel. Jeg vet at de vil ta det veldig ille opp dersom jeg sier i fra om noe sånt, og vil ikke bli blide i det hele tatt.. Derfor kvier jeg meg, fordi jeg vil ikke ha uvennskap med naboer som bor så nært, og jeg må ha noe med å gjøre. .. Men hvor går grensa med å si i fra om noe sånt? Hva er greit, og hva skal man tåle når man faktisk bor så nært?