xCamillax
Gift med forumet
Nå nærmer termindatoen seg noe fryktelig, 27 februar... Dagene er ufattelig lange, håper hele tiden at det skal skje noe. Prøver å kjenne etter om alt det merkelige som skjer med kroppen kan være tegn på at noe skal skje...Men det ser dårlig ut..Er vel egentlig innstillt på ågå to uker over tida, da de sier dette er vanlig for førstegangsfødende...Men jeg klarer ikke helt la være å håpe at det skal skje noe. Vanskelig å tenke at; kanskje føder jeg i natt, eller kanskje ikke før om over to uker!! Vi vil jo så gjerne treffe ham nå, har ventet så lenge..Begynner også å bli sliten her...Uff, voldsomt som jeg klager, men jeg vil bare så gjerne treffe vår kjære Marcus snart...
Har prøvd litt "igangsettende tiltak", men er sikkert flere jeg ikke har fått med meg, vil veldig gjerne at folk kommer med tiltak de vet om, skader ikke å prøve ihvertfall [:)]
*Krysser fingrene for at det blir fødsel i løpet av helga*
Har prøvd litt "igangsettende tiltak", men er sikkert flere jeg ikke har fått med meg, vil veldig gjerne at folk kommer med tiltak de vet om, skader ikke å prøve ihvertfall [:)]
*Krysser fingrene for at det blir fødsel i løpet av helga*
