Hvordan takler dere det når venner blir gravide, og legger ut om at de ikke har prøvd en gang? Bare meg som er begynt å bli en bitter kvinne etterhvert?? Jeg tåler det ganske dårlig faktisk...
Når venner blir gravide...
- Trådstarter Tinker-Bell
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Sniker fra Oktober gruppa
Vi har prøvd i 2 år!! Før denne spiren endelig satt seg fast.
Jeg har hatt venner, søsken, kusiner og folk på jobben som har spydd ut "uplanlagte" unger i alle retninger og det har vært veldig vanskelig å bli glad på andre sine vegne.
Faktisk har reaksjonen min som regel vært å begynne å gråte når jeg har vært alene, syntes synd på meg selv og at verden er urettferdig..
Men det som har stukket dypere har vært alle kommentarer. "Nå kommer det vel en liten en snart" "når skal dere sette i gang da" "må du ikke vente for lenge med å få barn da" osv.
Folk aner ikke hvor mye det faktisk sårer når man har prøvd så lenge!
Min graviditet er enda litt hemmelig fordi jeg føler det så virkelighetsfjernt at vi endelig har en på vei etter så lang tid. Og jeg har heller ikke sagt noe til venner som prøver å få barn, nettop fordi jeg vet hvor utrolig sårt det er.
Lilla-87
Forumet er livet
Du er ikke alene!
Vi har prøvd siden mai 2013, mistet fire ganger og vært til utredning (ingen påviste feil). Jeg har fortalt de nærmeste venninnene mine hvor fortvilt jeg blir over at "alle andre" blir fort gravide og bretter det ut i sosiale medier. Det er så sårt! Jeg har også sagt at jeg ville blitt glad på deres vegne hvis de (mine nærmeste støttespillere) ble gravide, og dét håper jeg stemmer. Når svigerinna mi derimot ble gravid på første forsøk, begynte jeg å gråte. Da hadde jeg i tillegg nettopp mistet nr.4, så jeg har blitt ekspert på å sette på meg ei maske i familieselskaper.
Jeg takler det dårlig. Gjør alt for å skjule det foran de selvsagt, men har hatt flere runder hvor jeg har grått når jeg kommer etter å ha fått beskjed om at den ene etter den andre av venneparene våre venter barn. Selvsagt unner jeg dem det, men det minner meg også på at jeg hadde en SA i høst og en MA i februar, og at vi før det prøvde i lengre tid for å bli gravid.
Samtidig vet jeg at jeg er utrolig heldig som har ett barn (på tre år). Vi prøvde i litt over to år før vi fikk han, og sorgen over at jeg ikke ble gravid var enda større på det tidspunktet.
Nullenusken
Forumet er livet
Her er nå ALLE mine venner gravide eller har baby... Jeg tuller ikke... ALLE!!!!
Vi brukte 4 år før jeg ble gravide med første.... Da kom det to prøverørsbarn i full fart....
Nå har vi vært uten prevensjon siden datteren vår ble født i juli 2012 og jeg ønsker så inderlig en liten en til....
Men mannen nekter å ta flere forsøk
Er dritt lei av håp, skuffelse og beskjed om venners graviditeter!!!!!
Vi brukte 4 år før jeg ble gravide med første.... Da kom det to prøverørsbarn i full fart....
Nå har vi vært uten prevensjon siden datteren vår ble født i juli 2012 og jeg ønsker så inderlig en liten en til....
Men mannen nekter å ta flere forsøk
Er dritt lei av håp, skuffelse og beskjed om venners graviditeter!!!!!
Rubia
Forelsket i forumet
Jeg blir ikke bare bitter på de som ikke har prøvd. Blir bitter på de som sier at det var sååå tøft å ikke bli gravid første pp, og at de måtte vente helt til andre pp. Føler meg misunnelig på alle jeg ser som er gravide, og sliter med å glede meg på andres vegne. Vet at jeg ikke bør tenke sånn. Jeg blir ikke noe mer gravid av at andre ikke får barn, men det er vanskelig.
Soskenjakten
Elsker forumet
Godt å lese at det ikke bare er meg.... Føler meg "ond" når jeg føler det slik når venner, uvenner, kjente og ukjente spyr ut unger i alle ender! Mens jeg sitter å bare venter på en spire, alt annet er liksom helt ubetydelig (utenom hun vi er så heldige å ha fått, tør ikke tenke på hvor vi hadde vært uten hun<3)
Mista i MA uke 12 i februar, og bestevennina mi var ei uke mindre enn meg. Hun vet at vi har prøvd over 1år men hun visste ikke at jeg var gravid på det tidspunktet, ville ikke si noe for var redd for å miste igjen. Det var skikkelig vondt å sitte å høre på at hun vurderte abort... Idag er hun over 20uker på vei, og jeg mista lille spira mi og sitter bare å håper på å være så heldig igjen
Vi har hus,bil, penger og alt i orden. Mens de har snart 4barn og bare 1 barnesoverom... Vondt å føle det slik, men verden føles urettferdig alikavell!!
Mista i MA uke 12 i februar, og bestevennina mi var ei uke mindre enn meg. Hun vet at vi har prøvd over 1år men hun visste ikke at jeg var gravid på det tidspunktet, ville ikke si noe for var redd for å miste igjen. Det var skikkelig vondt å sitte å høre på at hun vurderte abort... Idag er hun over 20uker på vei, og jeg mista lille spira mi og sitter bare å håper på å være så heldig igjen
Vi har hus,bil, penger og alt i orden. Mens de har snart 4barn og bare 1 barnesoverom... Vondt å føle det slik, men verden føles urettferdig alikavell!!
Jeg sliter også veldig når jeg får vite at noen rundt meg er gravid... Sier selvfølgelig "så koselig, gratulerer" og smiler så godt jeg kan, men gråter når jeg er alene. Det har i grunnen vært ekstra vanskelig etter at jeg mistet i januar etter ett års prøving.
Bebisønske
Andre møte med forumet
Jeg sliter også veldig, alle rundt meg blir gravide på første forsøk. Prøver å være glad på dems vegne men det er ikke alltid like lett.
Er så vondt og vanskelig, har begynt å tenke at det kanskje ikke er meningen at vi skal få barn, siden alle som ikke vil ha blir gravide og fjerner, og vi som så sårt vil ha og har prøvd så lenge ikke får til.
Er så vondt og vanskelig, har begynt å tenke at det kanskje ikke er meningen at vi skal få barn, siden alle som ikke vil ha blir gravide og fjerner, og vi som så sårt vil ha og har prøvd så lenge ikke får til.
Hei
Kjenner meg så igjen av dere som skriver over.
Veien se så uendelig lang når det ikke har lykkes ennå og alle rundt popper ut en etter en. Lever jo selvsagt i håpet enda.
Kjenner meg så igjen av dere som skriver over.
Veien se så uendelig lang når det ikke har lykkes ennå og alle rundt popper ut en etter en. Lever jo selvsagt i håpet enda.
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Jeg har heldigvis ikke så mange venner som blir gravide, men jeg kjenner litt på bitterheten når folk blir gravide uten å "ha prøvd engang" :/
Dessverre. Men det er jo ikke deres feil, så putter selvsagt på et smil og ønsker dem masse lykke til!
Dessverre. Men det er jo ikke deres feil, så putter selvsagt på et smil og ønsker dem masse lykke til!
Dobbelpost
Har prøvd i snart tre år her og gått gjennom ivf og hatt en kjemisk og en MA ved ivf forsøkene. Jeg merker at det er skikkelig tungt om folk jeg kjenner blir gravide. En god venninne er uplanlagt gravid, og det er litt tungt når vi har prøvd så lenge prøver å ikke være bitter, må være glad på andres vegne.
prøver å ikke være bitter, må være glad på andres vegne.
Nå har vi prøvd i et år, og jeg merker at jeg blir en mer og mer bitter dritt - kjerring for hver gang tr kommer...
Merker jeg har trukket meg selv bort fra venner som har barn siden jeg ikke lenger takler så godt å høre om "stakkars meg, det et så travelt med barn! Du hadde skjønt meg hvis du hadde hatt barn selv"....
Til høsten skal vi henvises til utredning, men blææ, er jo 9mnd ventetid på første konsultasjon! :-O
Så regner med vi kommer til å kjøre privat mens vi venter... jeg vet jo at tiden jobber imot meg :-(
Merker jeg har trukket meg selv bort fra venner som har barn siden jeg ikke lenger takler så godt å høre om "stakkars meg, det et så travelt med barn! Du hadde skjønt meg hvis du hadde hatt barn selv"....
Til høsten skal vi henvises til utredning, men blææ, er jo 9mnd ventetid på første konsultasjon! :-O
Så regner med vi kommer til å kjøre privat mens vi venter... jeg vet jo at tiden jobber imot meg :-(
Så godt å lese at det er flere som føler det slik jeg gjør. Det letter litt på samvittigheta. For jeg får jo så dårlig samvittighet av å ikke være superglad og jublende når så mange rundt meg blir gravide og det popper ut unger til en stadighet.
Vi har heldigvis en herlig gutt som vi klarte å få til etter to års prøving, pergotime og en SA. Men nå ønsker vi en til...og lykken har ikke snudd. Pergo siden januar, SA igjen og snart ikke mer tålmodighet.
Er ganske dårlig på å ikke vise hva jeg føler, så det har endt med at jeg holder meg borte fra vennene mine som venter barn.
Vi har heldigvis en herlig gutt som vi klarte å få til etter to års prøving, pergotime og en SA. Men nå ønsker vi en til...og lykken har ikke snudd. Pergo siden januar, SA igjen og snart ikke mer tålmodighet.
Er ganske dårlig på å ikke vise hva jeg føler, så det har endt med at jeg holder meg borte fra vennene mine som venter barn.
Det gjør vondt i sjelen når mnd får slike beskjeder. Vi ble gravide i april men desverre fikk vi beskjed dagen før uke 16 (15+6) at det ikke var liv. Endte med utskrapning på sykehuset. 2 uker etter får vi beskjed fra et vennepar om at de skal ha i januar, med samme termin som vi skulle hatt:-( vi var mye sammen før, men jeg klarer ikke se den voksende magen hennes. Det gjør så vondt å tenke på at den gutten som kommer, vil minne oss på det barnet vi aldri fikk oppleve.
FrkNordby93
Forelsket i forumet
Godt å se at jeg ikke er den eneste.. kjenner jeg misunner ALLE med kulemage :/ også gidder ikke gyn å hjelpe meg engang.. gjør vondt..
Takler det svært dårlig.. Klump i halsen, tårer i øynene og sint inni meg
Takler det ikke i det hele tatt.. mine venner er også i full gang med både det 2 og 3 barnet. Og for de går det jo som en lek. Noen av de sitter å diskuterer at de må bli gravid i den og den mnd pga barnehageplass osv. Jeg sitter der og nesten brekker meg og skjønner ikke at det er mulig. Men igjen, de får jo det til så jeg tror jeg innerst inne er sinnsykt misunnelig. Blir mange tunge dager og mange tårer i denne perioden med prøving. Det er rett og slett en psykisk belastning, spesielt når man har prøvd så lenge..