Når tar det slutt?

June anette

Betatt av forumet
Det er jammen ikke lett å være gravid! Humøre mitt er som en berg og dalbane. Det sliter på meg, min stakkar mann som jobber borte 14 dager i strekk, å må sitte i tlf å høre på stortutinga mi. og dattra mi som noen ganger har blitt kjempelei seg av å se mamma gråte og selv begynt å gråte. Hun er så snill den lille engelen min, hun sier bestandig "det går bra mamma, det er lov til å være lei seg" mens hun stryker meg på kinnet å gråter like mye selv. Off er redd for at hun skal få varige mèn av dette. At hun kanskje blir usikker og redd. Jeg prøve så godt jeg kan å bite tåre i meg, men av å til klarer jeg ikke holde dem tilbake når hun er sammen med meg,
Har ikke hatt det så galt som jeg har det nå på slutten av svangerskapet. Er 33+3, og det er bare de siste ukene det har vært så extremt som nå. Gråter nesten hvær dag. Trodde slutten av svangerskapet skulle være med lite hormoner. Hadde det ikke slik forige gang.

Lurer på hvor lang tid etter fødselen det tar for at hormonene takker for seg?
Det er nok ikke noe fasitsvar på det, men hva er deres erfaringer?
 
Det er ingen som kan ta datteren din litt for deg da? Jeg får helt vondt i magen når jeg hører sånt, fordi jeg husker selv hvordan det var da jeg var lita. Kan godt innrømme jeg har varige mèn av å se mamma være så mye lei seg (av andre grunner enn svangerskap). De små forstår jo, men de forstår ikke alt. De blir lei seg fordi vi er lei oss også blir de nedfor og trist... 

På den annen side, hormonene gir seg jo litt etter ungen er kommet ut. :-) 
 


Labambie skrev:
Det er ingen som kan ta datteren din litt for deg da? Jeg får helt vondt i magen når jeg hører sånt, fordi jeg husker selv hvordan det var da jeg var lita. Kan godt innrømme jeg har varige mèn av å se mamma være så mye lei seg (av andre grunner enn svangerskap). De små forstår jo, men de forstår ikke alt. De blir lei seg fordi vi er lei oss også blir de nedfor og trist... 

På den annen side, hormonene gir seg jo litt etter ungen er kommet ut. :-) 



Huff, ja jeg begynner å grine når jeg tenker på det:p huff jeg er helt håpløs! :p
Jo jeg har svigers som kan ha henne litt av og til, men de blir veldig fort slitene. Pluss at jeg ikke vil at hun skal være så mye hos dem, de har veldig lett for å skal ta over kontrollen. Men hun er jo i barnehagen hvær dag. Henter henne kl 3 hvær dag, så det er jo ikke mange timene jeg ser henne før hun legger seg. Prøver å få tuta meg færdig før hun kommer hjem.. hehe..
 


June anette skrev:


Labambie skrev:
Det er ingen som kan ta datteren din litt for deg da? Jeg får helt vondt i magen når jeg hører sånt, fordi jeg husker selv hvordan det var da jeg var lita. Kan godt innrømme jeg har varige mèn av å se mamma være så mye lei seg (av andre grunner enn svangerskap). De små forstår jo, men de forstår ikke alt. De blir lei seg fordi vi er lei oss også blir de nedfor og trist... 

På den annen side, hormonene gir seg jo litt etter ungen er kommet ut. :-) 



Huff, ja jeg begynner å grine når jeg tenker på det:p huff jeg er helt håpløs! :p
Jo jeg har svigers som kan ha henne litt av og til, men de blir veldig fort slitene. Pluss at jeg ikke vil at hun skal være så mye hos dem, de har veldig lett for å skal ta over kontrollen. Men hun er jo i barnehagen hvær dag. Henter henne kl 3 hvær dag, så det er jo ikke mange timene jeg ser henne før hun legger seg. Prøver å få tuta meg færdig før hun kommer hjem.. hehe..

Orker du å finne på noe med venner?
Eller ta med datteren din ut og spise, kino, grilling ute, piknik ol?
Kanskje du får tankene bort fra hormonene litt?:)
Skjønner godt at det er slitsomt å ta så lett til tårene.... Spesielt når datteren din ser det..
De små blir så fort lei seg.. Nå vet jeg ikke hvor gammel hun er, men du kan jo fortelle hun at når man er gravid, så får man masse hormoner i kroppen som løper løpsk noen ganger... Og at når babyen kommer om et par mndrs tid, så kommer det til å bli lettere..:) Lykke til !

 
Greit man har hormoner i svangerskap men man gråter jo ikke uten noen som helst grunn, hva er grunnen til at du begynner å gråte?

Prøv å unngå å gjøre/tenke på det som får deg til å gråte og kjenner du tårene kommer mens jenta di er der så finn på noe eller gjør noe med en gang for å unngå det..

Du er ikke deprimert eller noe? svangerskapsdepresjon?

Tror ikke det er helt bra for ungen din å se deg gråte så mye, virker som det går innpå ho siden ho også gråter!
 
Hun er 4 år. Jeg er flink til å finn på ting med henne. Men vi er midt i en tilvenningsperiode. Min man har akkorat begynnt å jobbe offshore, så vi har ikke blitt helt vant til å ha han borte 14 dager i strekk. Han kom hjem for noen dager siden, å jeg har ikke felt en eneste tåre siden han kom hjem. :) Det var nok mye savn og annspenthet rundt det hele med at han var borte og jeg måtte klare meg alene. Var ofte sliten og tung i kroppen. Tenkte veldig mye hvordan dette kommer til å gå helt i slutten av svangerskapet. Men tror det skal gå fint :p håper hværtfall det :)
 
Back
Topp