June anette
Betatt av forumet
Det er jammen ikke lett å være gravid! Humøre mitt er som en berg og dalbane. Det sliter på meg, min stakkar mann som jobber borte 14 dager i strekk, å må sitte i tlf å høre på stortutinga mi. og dattra mi som noen ganger har blitt kjempelei seg av å se mamma gråte og selv begynt å gråte. Hun er så snill den lille engelen min, hun sier bestandig "det går bra mamma, det er lov til å være lei seg" mens hun stryker meg på kinnet å gråter like mye selv. Off er redd for at hun skal få varige mèn av dette. At hun kanskje blir usikker og redd. Jeg prøve så godt jeg kan å bite tåre i meg, men av å til klarer jeg ikke holde dem tilbake når hun er sammen med meg,
Har ikke hatt det så galt som jeg har det nå på slutten av svangerskapet. Er 33+3, og det er bare de siste ukene det har vært så extremt som nå. Gråter nesten hvær dag. Trodde slutten av svangerskapet skulle være med lite hormoner. Hadde det ikke slik forige gang.
Lurer på hvor lang tid etter fødselen det tar for at hormonene takker for seg?
Det er nok ikke noe fasitsvar på det, men hva er deres erfaringer?
Har ikke hatt det så galt som jeg har det nå på slutten av svangerskapet. Er 33+3, og det er bare de siste ukene det har vært så extremt som nå. Gråter nesten hvær dag. Trodde slutten av svangerskapet skulle være med lite hormoner. Hadde det ikke slik forige gang.
Lurer på hvor lang tid etter fødselen det tar for at hormonene takker for seg?
Det er nok ikke noe fasitsvar på det, men hva er deres erfaringer?