Når tanken på IVF gir angst

[Løven93]

Andre som har slitt veldig med tanken på IVF og bekymringer knyttet til det hele med egguttak og innsett? Etter 3 aborter og påkjenninger fysisk og psykisk sliter jeg veldig med angst om dagen. Det er vanskelig å jobbe med angsten da det handler om at jeg mister kontroll og er redd for at det skal gjøre vondt. Hvordan var deres psyke oppi det hele med IVF? Og dere som var veldig nervøse hva er deres beste tips? Har nok unødvendig mye bekymringer.
Tusen takk for alle svar

 

[Høsteple]

Det er helt vanlige tanker du har sorgen over å ikke få det til selv, eller sånn som deg (og meg) som får det til men likevel ikke har fått et barn. Det rokker ved alt og selvsagt gjør det at mange vil føle en trang til å ha kontroll.

Mitt tips er å fokusere på det du kan ha kontroll over. Jo mer kontroll du har på de elementene du kan påvirke, jo bedre blir angsten for alt det jeg ikke kan påvirke - bare min egen erfaring.

Problemet blir når det du som oftest har kontroll over plutselig ikke kan kontrolleres, som syklus etter en abort. Det kan få meg til å tørne helt. Gi deg selv da en tidsfrist der du ikke skal bli redd eller sint, fordi du kan faktisk ikke påvirke noe før en viss tid har gått. Fks de første 6 ukene må du bare koble av alt med ivf og prøving.

Det du kan ha kontroll på er egne tanker rundt et forsøk. Du kan ha kontroll på hvilken medisin når og legetime når, men ikke utfall. Det er nesten vilkårlig hvor "bra" et forsøk er. En syklus kan det være veldig godt resultat, for så å ha et dårlige resultat neste gang. Uten at noe ble gjort annerledes.

Les om uttak slik at du vet det mekaniske rundt det. Spør legene slik at du føler du har kontroll. Ha med spm til forsamtale.

Kommunen din skal ha et psykisk helseteam med psykiatrisk sykepleier. Det kan være verdt å sjekke ut

Masse lykke til! Det er en beintøff prosess og dessverre har man ingen garantier for å lykkes, men jeg håper for oss alle.

 

[Løven93]

Det er helt vanlige tanker du har sorgen over å ikke få det til selv, eller sånn som deg (og meg) som får det til men likevel ikke har fått et barn. Det rokker ved alt og selvsagt gjør det at mange vil føle en trang til å ha kontroll.

Mitt tips er å fokusere på det du kan ha kontroll over. Jo mer kontroll du har på de elementene du kan påvirke, jo bedre blir angsten for alt det jeg ikke kan påvirke - bare min egen erfaring.

Problemet blir når det du som oftest har kontroll over plutselig ikke kan kontrolleres, som syklus etter en abort. Det kan få meg til å tørne helt. Gi deg selv da en tidsfrist der du ikke skal bli redd eller sint, fordi du kan faktisk ikke påvirke noe før en viss tid har gått. Fks de første 6 ukene må du bare koble av alt med ivf og prøving.

Det du kan ha kontroll på er egne tanker rundt et forsøk. Du kan ha kontroll på hvilken medisin når og legetime når, men ikke utfall. Det er nesten vilkårlig hvor "bra" et forsøk er. En syklus kan det være veldig godt resultat, for så å ha et dårlige resultat neste gang. Uten at noe ble gjort annerledes.

Les om uttak slik at du vet det mekaniske rundt det. Spør legene slik at du føler du har kontroll. Ha med spm til forsamtale.

Kommunen din skal ha et psykisk helseteam med psykiatrisk sykepleier. Det kan være verdt å sjekke ut

Masse lykke til! Det er en beintøff prosess og dessverre har man ingen garantier for å lykkes, men jeg håper for oss alle.

Tusen takk for svar og gode råd. Dette skal jeg ta med meg videre.

 

[DinaD]

Anbefaler også eventuelt samtaler med jordmor i kommunen. Etter mange mislykkede forsøk osv så ble det henvisning til psykisk helseteam og de satte meg i kontakt med jordmor. De sitter med mye kunnskap og kan være gode samarbeidspartnere det hjalp meg veldig

 

[Veslejinta]

Jeg var bare sååå klar sist, og etter 14 år som ufrivillig barnløs så klar til ALT.
Nå er jeg mer. Shit, en gang til. Hva er det jeg kaster meg ut i nå...
Men gjort det 3 ganger før, så burde vel ikke ha tenkt sånn