Når svangerskapet ikke var planlagt...#4

[klatremusa]

Foreløpig er jeg i sjokktilstand og nærmest i fornektelse. Og med ingen andre å dele tankene mine med, skriver jeg det her. I et forum jeg har vært aktiv i i tre perioder tidligere i løpet av mitt 28år lange liv.. så er jeg her igjen.. ikke nødvendigvis for å hente råd fra ukjente mennesker, mer for å lufte "forbudte" tanker.

Vi har tre barn fra før, alle tette..eldste blir snart 5 og yngste har akkurat fylt ett år. Vi skulle jo ikke ha flere barn, var forsiktige, men så har vi klart det store og fikk nok en positiv test. Og jeg klarer ikke glede meg, blir nærmest fylt av panikk bare av tanken av å gå igjennom nok et svangerskap og ha FIRE tette barn. Graviditet, kvalme og amming. Vet ikke om jeg makter..

Så hva gjør jeg..? For mannen min er er abort uaktuelt, og noe jeg selv aldri har vurdert tidligere.. før nå..

Hadde et tungt svangerskap sist og var sykemeldt et halvt år før fødsel. ser for meg folks himlene blikk, ansiktet på sjefen når jeg forteller om nok en graviditet.

Husrom, hjerterom og økonomi er ikke en bekymring. Mer bekymret for den fysiske og psykiske helsen, selv om jeg har gjort det før og nok vil klare det igjen. Det er bare så avskrekkende og skummelt.

 

[-Nymphadora-]

Hei!
Skjønner bekymringene dine.

Er selv gravid med 4.mann! Nettop planlagt og hoppet rett i det.

har historie med høyrisikosvangerskap og innleggelser og behandlinger. Barn som har tilbragt store deler av livet på sykehus. Men jeg er evig optimist og tenker dette barnet er den som gjør familien vår komplett

Det sies at man kan angre på barna man ikke fikk, men man angrer aldri på barna man får

 

[klatremusa]

Hei!
Skjønner bekymringene dine.

Er selv gravid med 4.mann! Nettop planlagt og hoppet rett i det.

har historie med høyrisikosvangerskap og innleggelser og behandlinger. Barn som har tilbragt store deler av livet på sykehus. Men jeg er evig optimist og tenker dette barnet er den som gjør familien vår komplett

Det sies at man kan angre på barna man ikke fikk, men man angrer aldri på barna man får

Gratulerer 4.mann! Det er så sant som du sier..man vil jo aldri bytte barna sine mot noe <3 og det blir nok sånn med denne og.. trenger nok bare litt tid til å venne meg med tanken

 

[Mamma til T&T]

Foreløpig er jeg i sjokktilstand og nærmest i fornektelse. Og med ingen andre å dele tankene mine med, skriver jeg det her. I et forum jeg har vært aktiv i i tre perioder tidligere i løpet av mitt 28år lange liv.. så er jeg her igjen.. ikke nødvendigvis for å hente råd fra ukjente mennesker, mer for å lufte "forbudte" tanker.

Vi har tre barn fra før, alle tette..eldste blir snart 5 og yngste har akkurat fylt ett år. Vi skulle jo ikke ha flere barn, var forsiktige, men så har vi klart det store og fikk nok en positiv test. Og jeg klarer ikke glede meg, blir nærmest fylt av panikk bare av tanken av å gå igjennom nok et svangerskap og ha FIRE tette barn. Graviditet, kvalme og amming. Vet ikke om jeg makter..

Så hva gjør jeg..? For mannen min er er abort uaktuelt, og noe jeg selv aldri har vurdert tidligere.. før nå..

Hadde et tungt svangerskap sist og var sykemeldt et halvt år før fødsel. ser for meg folks himlene blikk, ansiktet på sjefen når jeg forteller om nok en graviditet.

Husrom, hjerterom og økonomi er ikke en bekymring. Mer bekymret for den fysiske og psykiske helsen, selv om jeg har gjort det før og nok vil klare det igjen. Det er bare så avskrekkende og skummelt.

Samme følelse var her i starten, klarer fortsatt ikke ta det helt innover meg. Gikk på p piller og har 2 tøffe fødsler og sv bak meg. Fikk fødseldepresjon med nr to, grusom fødsel, redd og sliten i ettertid. Men jeg har skrevet ned alt jeg er bekymret for og skal t d opp med jordmor... Vil tro hun har noen gode råd eller betryggende ord

 

[klatremusa]

For en måned siden jeg var i fornektelse og redsel over en ny, uplanlagt graviditet. Nå har jeg begynt å venne meg til tanken, kvalmen har slått inn for fullt og jeg er sykemeldt. Sjefen tok det heldigvis greit, men foreløpig ingen andre som vet noe. Ser frem til tidlig ultralyd i uke 12 og håper jeg klarer å glede meg mer over graviditeten da <3

 

[Mine3+2]

For en måned siden jeg var i fornektelse og redsel over en ny, uplanlagt graviditet. Nå har jeg begynt å venne meg til tanken, kvalmen har slått inn for fullt og jeg er sykemeldt. Sjefen tok det heldigvis greit, men foreløpig ingen andre som vet noe. Ser frem til tidlig ultralyd i uke 12 og håper jeg klarer å glede meg mer over graviditeten da <3

Gleden kommer garantert ettervært
Jeg ble også uplanlagt gravid, igjen! Eldste er 7 år, mellomste 4 og minste akkurat fylt 1 år.
Abort var ikke noe valg for oss, men skal være arlig å si at jeg håpet at jeg mistet når jeg begynte å blø. Men neida, på UL var det tvillinger i magen, og begge to hadde det kjempe fint i magen. Så ja, her tror jeg gleden kommer ettervært, vet av erfaring at de første 4-5 mnd er pyton for meg.

 

[klatremusa]

Gleden kommer garantert ettervært
Jeg ble også uplanlagt gravid, igjen! Eldste er 7 år, mellomste 4 og minste akkurat fylt 1 år.
Abort var ikke noe valg for oss, men skal være arlig å si at jeg håpet at jeg mistet når jeg begynte å blø. Men neida, på UL var det tvillinger i magen, og begge to hadde det kjempe fint i magen. Så ja, her tror jeg gleden kommer ettervært, vet av erfaring at de første 4-5 mnd er pyton for meg.

Det er tungt å begynnelsen, spesielt med trøtthet og kvalme- samtidig som man skal fungerer for flere små. Best å bare stålsette seg, dette kommer også til å gå heldigvis står vi ikke alene i det og hvert barn er jo en velsignelse. Ville jo ikke bytta bort noen av de jeg har i dag.

 

[4forfremtiden]

Dette skal nok gå bra, skal du se <3 Jeg tenker som så: en må nødvendigvis senke kravene til seg selv, for hvert nye barn som kommer inn i familien. Og det tror jeg mange nyter godt av i vårt prestasjons-samfunn

 

[Mine3+2]

Det er tungt å begynnelsen, spesielt med trøtthet og kvalme- samtidig som man skal fungerer for flere små. Best å bare stålsette seg, dette kommer også til å gå heldigvis står vi ikke alene i det og hvert barn er jo en velsignelse. Ville jo ikke bytta bort noen av de jeg har i dag.

Nei, det er sant, ville jo ikke ha bytta bort noen av de andre barna, selv om de også var uplanlagt