Når storesøster er en katt

Jorlin86

Jorlin86

Betatt av forumet
Vet dette er litt merkelig, men det er en alvorlig bekymring for meg.. Jeg (vet det heter vi, men det er min lille skatt) har en katt på 1,5 år som er mitt gull. Det er to måneder til babyen kommer, og jeg begynner bli litt bekymret for hvordan hun vil reagere da lillesøster kommer. Merker allerede at katten reagerer på forandringene som skjer. Hun får for eksempel ikke lov å være på barnerommet før vi vet om baby er allergisk, det er mindre plass i fanget og fars fang er ikke en aktuell erstatning og det er mange nye og morsomme leker som ikke er hennes. Veldig redd for at det skal bli sjalusi og rivaleri som kan skade babyen. Er det noen som har erfaringer med dette?? Trenger råd...

 
Desverre ingen gode råd fra meg. Jeg lurer nemmelig på det samme for vi har en hund på 2 år som skal bli storebror :/ :/ 
 
Betryggende å se det er flere som regner dyr som storesøsken :) 
 
Her har det godt kjempe bra! Katten min var veldig bortskjemt, lå i seng vår, fanget++ og var mitt lille gullbarn.. Men når vi kom jeg med en baby gikk det kjempe bra Katta fikk alltid lukte på babyn, skremte ikke katten når hun var i nærheten av babyn. Hun fikk ikke ligge på romme våres mer, men det gikk å heldivis bra. Men hun fikk ligge i fange mitt ilag med babyn.Håper det går like bra nå også, selv om det er ny katt jeg har fått siden jeg måtte avlive den første..
 
Her har vi en fugl.. Han er vandt med å være ute og fri til å fly rundt og gjøre som han selv vil for det meste. Hver gang vi har hatt unger på besøk så er han alltid litt aggressiv og "skremt" på en måte.. Håper vi slipper å stenge han inne hele tiden.. Vil jo at han skal fortsette å like oss og være glad i å være med oss, leke med oss osv. Men må jo passe på at han ikke biter eller klorer på babyen...!
 
Ikke enkelt med de dyrene. Håper og tror at de vil få andre følelser for barna i huset enn de som er på besøk jeg også. Katten er veldig glad i nabobarna, men reagerer på den litt røffe behandlingen som barn kan gi.
 
Her har vi en storpuddel.. Han er gullet mitt. Gikk veldig fint med nr 1. På en eller annen måte skjønte han at han desverre har rykket ned et hakk på rangstigen. Kommer bort til oss når storebror er i seng. Passer på å kose masse med han da. Og de er blitt verdens beste venner. Herjer ofte, men han tar mer hensyn når det gjelder han enn andre unger. Da kan han fort bli litt voldsom. Da må jeg passe på litt, men ikke med nr 1. Er ikke bekymret når det kommer en til. Det kommer sikkert til å gå bra. 
 
2 katter og 1 hund (mastiff) som var våre eneste barn før vi fikk 1 barnet. Gikk strålende. Barnefaren tok med 1 sparkebukse med spor av bæsj hjem fra sykehuset før vi kom hjem. Han snuste lenge og vel.... da slapp vi liksom sååå mye snusing på vesla da vi kom hjem. Kattene var bare alltid i nærheten, lå sammen med henne på leketeppet etc.

Ikke bekymre dere, det går som regel kjempe bra! Vi må jo alltid være der uansett når man har dyr.
 
Ingen erfaring med katt. Vi har en hund som var 1 år når førstemann kom. Var veldig sjalu. Tok ei stund før at ho godtok at hun var under babyen på rangstigen. Er fortsatt litt oppmerksomsyk for å være nærmest "far", men der er det VI som bestemmer. Har jenket seg veldig. Er en stri hunderase, så må jobbes en del med. Tror man må ta det litt etter litt. Vi lot aldri hund og unge være alene sammen før ungen var sikkert to år...
 
Pass på, la far ta med ei brukt bleie eller brukte kle slik at lukta er kjent før baby kjem, og ver tydeleg på hierarki så skal det nok gå bra  Vert fort noko anna med "flokken" enn med andre som kjem utanifrå.

Har to hundar, så må innrømma at eg er litt spent, men trur det kjem til å gå bra. Får uansett ikkje vera aleine saman på mange år
 
Her var Storesøster (hund) rett over 1 år (født oktober 07) da poden kom mars 09, det gikk kjempe fint, men så var jo jeg bare borte 1 døgn og da vi kom hjem satte jeg bare bilstolen på gulvet og lot henne sirkulere seg inn og hilse pent.. 

Fra dag en var hun med på alt som skjedde og hun å barnet lå ved siden av hverandre på teppet å lekte osv.. Da poden prøvde å rulle i 3 mnd alderen og ikke fikk det til hjelp hun han når han ble sint nok og vippet han rundt.. Har mange slike flotte episoder.. 

Mitt råd er å tilpasse for sin familie, vi ønsket at hun skulle få delta på det aller meste og angrer ikke på det..... 
 
Vi hadde to katter da vi fikk nr.1 og de var liksom "barna" våre da.... Det gikk helt fint fra første stund. De bare luktet litt forsiktig og holdt litt avstand den første tiden :)

Tror dyr skjønner at det er noe på gang før man kommer hjem med babyen :)

Nå er jenta vår og den ene katten (den andre ble dessverre borte for 1, 5 år siden) bestevenner, som hun sier :)
 
Etter hva jeg har lært (sett selv) ang katter, så skal du aldri stenge den ute fra noe i hjemmet, den kan bli meget aggressiv av det. Dette kan være grunnen til at den begynner å virke forandret.
 
Vi hadde en katt som var 2 år da jenta vår ble født. Han HATET unger før. Han sto seriøst i vinduet og knurra på unger han såg utenforbi.
Men når vi kom hjem med jenta vår så reagerte han så vidt. Han har aldri reagert på henne og bare vært snill og grei. Han ble heller ikke sjalu på noen måte. Vi koste masse med han og, og passet på at han ble kjent med babyen. :)
Vi var veldig obs på at han ikke skulle opp i vuggen hennes og senga hennes- men ellers fikk han utforsker det meste :)
Håper det går like fint med dåkker.
 
Takk for mange tips! Vil gjerne ha mulighet til å beholde "storesøstern", er jo en del av familien hun også :) Vi har diskutert hva som kan skje, men vi tror å håper at de kommer overens.. Lykke til med dere andre også! =)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp