Her går det i en del, nei, om dagen. Men virker ikke som det har noe funksjon. Før snudde han seg og så på meg og smilte når jeg sa nei, men nå fortsetter han med sitt:P Mannen min mener vi ikke skal la han få viljen sin. Når vi skifter bleier så blir Lillegutt så sint, skriker og sparker og kaster seg rundt. Mannen min blir til slutt irritert og sier strengt til han at nå får han gi seg og ligge stille. Legger han på ryggen igjen og ungen blir enda sitere. Jeg overser det ofte og gjør meg ferdig selv om han skriker og spreller, for ser ikke Poenget med å kjeften og gjøre bleieskiftingen uhyggelig støtt. Setter dere grenser enda?