Når starter barneoppdragelsen? :)

millemarie

Forelsket i forumet
Når starter egentlig barneoppdragelsen?
Når starter man å si nei når de gjør noe galt.

Når de er små forstår de jo ikke at å slå er å slå feks. :)
 
Når starter egentlig barneoppdragelsen?
Når starter man å si nei når de gjør noe galt.

Når de er små forstår de jo ikke at å slå er å slå feks. :)
Med en gang de starter å gjøre noe galt.
Spiller ingen rolle om de er 7 mnd eller 3 år. Slår de så tar man hånden bort og sier nei, etterhvert så skjønner de at man ikke skal slå. Men man lar jo ikke barn slå bare fordi de er babyer? :hilarious:
 
Som lykke_liten skriver, med en gang de gjør noe galt. De små skjønner fort at det ikke er lov til å slå eller alt det andre de ikke får lov til å gjøre.
 
Når du vil endre den adferden de har. Jeg startet med bare å si nei, men det gir jo ikke egentlig så innmari mye mening for barnet så nå liker jeg mye bedre å eventuelt si nei først, men fokusere på et alternativ til barnet. Hvertfall når de er så små. Typ barnet lugger deg: "Ikke lugge, bare stryke" også fysisk ta hendene til barnet og vise hva stryke håret er. Eller barnet slår: ta barnets hånd og stryk på armen din "bare stryke". Man trenger nesten ikke bruke så mye tid på nei da synes jeg.

Og om de går borti ting de ikke skal, så kan man flytte dem eller vise dem noe annet å gjøre i stedet.
 
Når du vil endre den adferden de har. Jeg startet med bare å si nei, men det gir jo ikke egentlig så innmari mye mening for barnet så nå liker jeg mye bedre å eventuelt si nei først, men fokusere på et alternativ til barnet. Hvertfall når de er så små. Typ barnet lugger deg: "Ikke lugge, bare stryke" også fysisk ta hendene til barnet og vise hva stryke håret er. Eller barnet slår: ta barnets hånd og stryk på armen din "bare stryke". Man trenger nesten ikke bruke så mye tid på nei da synes jeg.

Og om de går borti ting de ikke skal, så kan man flytte dem eller vise dem noe annet å gjøre i stedet.

Begynte å skrive nesten ordrett det samme, så bare signerer. :hilarious:
 
Vi sa nei fra starten av, eldste var tidlig på å bite og slå, så vi sa nei der og da, men vi diskuterte ikke rett og galt med et barn på tre mnd, det kom mye senere.
 
Med en gang de starter å gjøre noe galt.
Spiller ingen rolle om de er 7 mnd eller 3 år. Slår de så tar man hånden bort og sier nei, etterhvert så skjønner de at man ikke skal slå. Men man lar jo ikke barn slå bare fordi de er babyer? :hilarious:
Lar en baby på to tre mnd slå uten å rette på den jo :)

Lurte mer på når denne uskyldige slåingen og luggingen gikk fra å være babyting til å gjøre det i sinne. :)
 
Last edited:
Lar en baby på to tre mnd slå uten å rette på den jo :)

Lurte mer på når denne uskyldige slåingen og luggingen gikk fra å være babyting til å gjøre det i sinne. :)

Jeg tenker at all uønsket adferd må man stoppe og vise de at vi ikke liker det. En baby på 2-3 mnd som vifter med armene er ikke akkurat noe å oppdra. Men en større baby kan slå om de ikke får viljen sin, da må man stoppe de og si nei rolig mens man ser alvorlig ut. er slik de lærer. Det bør begynne egentlig umiddelbart når de begynner å få kontroll på kroppen sin.
 
Tenker at det starter man med når de gjør ting med vilje. Når de med vilje kryper bort til bordet for å dra ned duken, kan man si nei og avlede. Eller når de med vilje slår i sinne. Lillemann på 8 måneder lugger om han får tak i håret, men det tar jeg som at han vil kjenne på samme måte som han kjenner på alt annet. Han mener jo ikke at det skal være vondt.
 
Når starter egentlig barneoppdragelsen?
Når starter man å si nei når de gjør noe galt.

Når de er små forstår de jo ikke at å slå er å slå feks. :)

oppdragelsen starter jo i det sekundet de er født nesten :) oppdragelse handler jo ikke bare om grensesetting, det handler om å vise barna hvordan de skal bli de menneskene du ønsker å oppdra dem til.

et barn som har uønsket atferd viser du ønsket atferd, og repeterer og feks sier kooooose. Rettled og veiled:)
 
Lar en baby på to tre mnd slå uten å rette på den jo :)

Lurte mer på når denne uskyldige slåingen og luggingen gikk fra å være babyting til å gjøre det i sinne. :)

hvis man ikke veileder de med en gang så vil denne uskyldige slåingen og luggingen fortsette selv om de ikke er sinte for da vet de ikke at det ikke er lov.
 
oppdragelsen starter jo i det sekundet de er født nesten :) oppdragelse handler jo ikke bare om grensesetting, det handler om å vise barna hvordan de skal bli de menneskene du ønsker å oppdra dem til.

et barn som har uønsket atferd viser du ønsket atferd, og repeterer og feks sier kooooose. Rettled og veiled:)
Enig med deg. Nesten som om jeg skulle skrevet det selv. :)

Allerede som liten baby kan man si «vær god med hånden din» istedenfor å si «nei» når babyen for eksempel lugger. Får babyen en reaksjon vil den jo fortsette med det, det er jo sånn de lærer.
 
Lar en baby på to tre mnd slå uten å rette på den jo :)

Lurte mer på når denne uskyldige slåingen og luggingen gikk fra å være babyting til å gjøre det i sinne. :)
Vel jeg gjorde ikke det. Når min var liten baby og lugget eller slo så tok jeg fremdeles bort hånden hans og ga han for eksempel en leke i stedet. Det er aldri greit å slå, og de må lære hvordan man skal være mot andre mennesker, og i mine øyne er det aldri for tidlig å motivere de til å bruke hendene sine på andre måter enn å være hardhendt.
Angående når de begynner å gjøre det i sinne så variere det. Alt fra 6 mnd og oppover når de begynner å bli frustrerte for ting.
 
Vel jeg gjorde ikke det. Når min var liten baby og lugget eller slo så tok jeg fremdeles bort hånden hans og ga han for eksempel en leke i stedet. Det er aldri greit å slå, og de må lære hvordan man skal være mot andre mennesker, og i mine øyne er det aldri for tidlig å motivere de til å bruke hendene sine på andre måter enn å være hardhendt.
Angående når de begynner å gjøre det i sinne så variere det. Alt fra 6 mnd og oppover når de begynner å bli frustrerte for ting.
Ja OK. Hun min er yngre enn det så da kommer det nok. Hun har ikke gjort noe i sunne enda.. og om hun slår så er det fortsatt en ukontrollert baby bevegelse. At jeg feks er i veien er helt tilfeldig så det er absolutt ingenting å rette på syntes jeg iallefall :) :)
 
Jeg tenker at all uønsket adferd må man stoppe og vise de at vi ikke liker det. En baby på 2-3 mnd som vifter med armene er ikke akkurat noe å oppdra. Men en større baby kan slå om de ikke får viljen sin, da må man stoppe de og si nei rolig mens man ser alvorlig ut. er slik de lærer. Det bør begynne egentlig umiddelbart når de begynner å få kontroll på kroppen sin.
Ja hun har aldri gjort noe galt - bare lurte på mår sånn ca babyer begynte? :)
 
Ja hun har aldri gjort noe galt - bare lurte på mår sånn ca babyer begynte? :)

Det varierer nok veldig fra barn til barn, tenker man bare må se det ann når de begynner å gjøre noe som er ubehagelig feks. lugging. Min eldste var veldig voldsom i sinne når hun var baby,å ikke fikk viljen sin, mens yngste er mer høylytt, og helt anderledes enn storesøsteren.
 
Det varierer nok veldig fra barn til barn, tenker man bare må se det ann når de begynner å gjøre noe som er ubehagelig feks. lugging. Min eldste var veldig voldsom i sinne når hun var baby,å ikke fikk viljen sin, mens yngste er mer høylytt, og helt anderledes enn storesøsteren.
Åja OK :) Får bare vente å se..
 
Oppdragelsen starter i den forstand allerede ved fødsel, som da å være gode, omsorgsfulle rollemodeller som former barna. Når det kommer til korrigering av uønsket adferd, så er det veldig individuelt. Rettled og veiled som nevnt over er nok den mest «tio’e» metoden! ☺️ Vise barnet hva det kan gjøre som alternativ. Når det slår så kan vi si «det er vondt når du slår, kos/stryk istedenfor» også ta hånda til barnet å stryke seg selv på kinnet. Så er vi bare mennesker da, den gang 5-åringen var yngre og tegnet på bordet kunne pedagogen i meg gjerne sagt «nå tegner du på bordet, se her, tegn på arket du» eller «vi må huske å tegne på arket» men det ble fort «nei, ikke tegn på bordet!» ☺️

Må også nevne at det ikke er noe galt i å si nei! ☺️ Det er også viktig for barn å møte ett «nei» og faktisk ta ett «nei for ett nei», men forskning viser at den beste måten å nå igjennom (også individuelt, husk) er å møte barna med forklaringer, sette ord-på handling og forslagsalternativ fordi de responderer godt på det kontra mye «nei og nei!» uten forslag og eksempler til endring og ønsket atferd, som igjen kan bli fryktelig negativt for både barna, men også de voksne (føler man maser/tanner/ikle blir hørt).
Også er det vesentlig stor forskjell på hva barnet gjør. Hvis det er handlinger som har tid til å forklares og veiledes, så er det greit - men man kauker jo gjerne «nei!» eller «stopp» for å få reaksjon raskt fra barnet ved farer. ☺️

Barna ser og leser oss, gjør som oss, og speiler oss. Jeg ser jeg har skrevet deeeen avhandlinga. Greit, skal gi meg nå. Haha

Ja, jeg synes dette er gøy å snakke om. Hilsen småbarnspedagogen :p
 
Last edited:
Ja OK. Hun min er yngre enn det så da kommer det nok. Hun har ikke gjort noe i sunne enda.. og om hun slår så er det fortsatt en ukontrollert baby bevegelse. At jeg feks er i veien er helt tilfeldig så det er absolutt ingenting å rette på syntes jeg iallefall :) :)

Med mine har jeg tatt vekk armene helt fra start i den forstand at jeg bare legger en arm/hånd på dem for å roe. Yngste min var/er veldig sprellete, så må holde fast litt innimellom. Selv om det er ukontrollert, så kan det gjøre vondt å bli kloret i ansiktet f.eks,så å ta bort hånden til baby og si "nei, det gjør vondt" syns jeg er helt innafor :)
Yngste var vel nærmere et år da han begynte å bite for "moroskyld". Eldste har aldri gjort noe sånt, hun bare tramper i gulvet og roper mens yngste begynner å kaste ting om han er sint.

Uansett hva de gjør "galt" så forklarer jeg hvorfor det er galt men selvfølgelig tilpasset alder og barn. Det varierer veldig, og mine to er helt forskjellige, så en fasit finnes ikke.
 
Back
Topp