gulstol

Blir kjent med forumet
Vi er et par på 24 og 28 år som har prøvd og blitt gravide siden november 2019. Jeg gikk da på p-piller, men slutta på pillene i starten på november og fikk tilbake syklus raskt.

I februar fikk jeg positiv graviditetstest. Tok graviditetstest fordi jeg blødde litt, og den var positiv! Dagen etter blødde jeg mye mere, hadde sterke smerter og blødde en god stund etterpå. Jeg gjennomgikk en SA. Fikk tilbake syklus etter ca. fem uker.

Vi har prøvd hver mnd etter dette, men det klaffer aldri. Det verste er alle tankene - når skal det klaffe for oss? Jeg klarer ikke å bli glad for at andre deler nyheten om at de skal bli foreldre, det eneste jeg tenker på er at det kunne vært oss.

Vi har ikke prøvd i ett år ennå, men jeg tenker å ta det opp med legen snart. Men jeg er så usikker på hvordan jeg skal legge det frem. Dette er vanskelig.

Kjenner noen av dere dere igjen i dette - og kan gi meg noen tips og råd?
 
Første gangen vi prøvde å bli gravide gikk jeg av P-ring i november, og ble gravid først i juli (han er 7 år nå):happy: Jeg var litt nervøs, så dro til privat gynekolog, som sa alt så normalt ut, og jeg ble gravid 2 uker etter det faktisk:p Vi prøvde vel ikke aktivt før de siste månedene, men hadde sex jevnlig uten prevensjon.

Jeg har nå 5 barn, og blitt gravid utrolig raskt hver gang etter førstemann! Så vet ikke helt hva som var annerledes første gangen jeg? Det kan iaf hjelpe å dra til en privat gyn for din egen del, for å bli betrygget istede for å vente et år hvis du ikke orker det? :Heartred Mest sannsynlig tar det jo bare litt tid, men alt er normalt:p

Masse lykke til! :)
 
Det hjelper kanskje ikke så mye, men jeg tenker du kanskje kan prøve å tenke på de gode sidene:

- du har faktisk blitt gravid: har det gått, kan det gå igjen
- du har stabil syklus (slik jeg forstår det), hvilket ofte indikerer at det ikke er noe feil med hormonene
- det er veldig vanlig å miste rundt mens, de fleste oppdager det ikke. De aller fleste opplever 1-2 SA i løpet av livet, forhåpentligvis er det første og siste gangen for deg
- du ble forholdsvis raskt gravid fra dere starta å prøve
- det er ikke så lenge siden dere mista, så forhåpentligvis står du med en positv test snart

Da vi prøvde på førstemann ble også vi gravide på PP3, men mista (uke 6, oppdaga uke 10). Så gikk det 12 mnd før ny positiv test, men da mista vi også i uke 6 og gravid på rappen igjen som vi også mista. Utredning viste ingenting galt, og vi ble gravide igjen 5-6 mnd senere. Da satt den! Utredningen ga oss en ny boost, så hvis du uroer deg mye, så tenker jeg at det gjerne er verdt kronene allerede.

Tatt i betraktning at snitt-tida for aktive prøvere å bli gravid er 5-7 mnd og de aller fleste lykkes innen 12 mnd, så tenker jeg at dere ligger godt innafor normalen. Dere har jo også blitt gravide. Jeg veit det er et kjedelig svar, men fortsett å prøve, test etter EL, søk gjerne inspirasjon etter både fruktbarhetstips og dpo-tips i IKM-grupper (for meg hjelper det veldig på å føle at jeg hvert fall gjør det jeg kan og at jeg får en viss følelse av kontroll over det ukontrollerbare), og så håper og tror jeg dere lykkes igjen snart, og at spiren sitter helt fram til termin denne gangen ❤
 
Vi prøvde i over 1 år før jeg tok det opp med lege og fikk henvisning til utredning. Fikk aldri en positiv test på den tiden.
Ved 1,5 år var vi inne på St. Olavs og fikk sjekke hormoner, sæd, egg og hele pakken, det eneste de fant som var "galt" var at vekten min var altfor høy.

Fikk beskjed om at hvis vi skulle få hjelp til å bli gravid måtte jeg gå ned i vekt. Jeg ble gravid nesten 1 år etter, uten at vekten var bedre. Så for oss tok det 2,5 år før en positiv test..
 
Vi er et par på 24 og 28 år som har prøvd og blitt gravide siden november 2019. Jeg gikk da på p-piller, men slutta på pillene i starten på november og fikk tilbake syklus raskt.

I februar fikk jeg positiv graviditetstest. Tok graviditetstest fordi jeg blødde litt, og den var positiv! Dagen etter blødde jeg mye mere, hadde sterke smerter og blødde en god stund etterpå. Jeg gjennomgikk en SA. Fikk tilbake syklus etter ca. fem uker.

Vi har prøvd hver mnd etter dette, men det klaffer aldri. Det verste er alle tankene - når skal det klaffe for oss? Jeg klarer ikke å bli glad for at andre deler nyheten om at de skal bli foreldre, det eneste jeg tenker på er at det kunne vært oss.

Vi har ikke prøvd i ett år ennå, men jeg tenker å ta det opp med legen snart. Men jeg er så usikker på hvordan jeg skal legge det frem. Dette er vanskelig.

Kjenner noen av dere dere igjen i dette - og kan gi meg noen tips og råd?

Vi er i nesten samme båt som dere. 23 og 24 år, sluttet på minipille i november men har hatt uregelmessig syklus siden, og ikke en eneste positiv test :/ Dagene går så sakte, og jeg lurer samtidig på hvordan vi allerede har prøvd i 8,5 mnd fordi det har egentlig også gått ganske fort haha....Krysser fingrene for positiv test for oss snart:love7 Ingen råd å gi, bare deler frustrasjon..
 
Vi er litt over 30 begge to, går inn i PP6 nå, men vært uten prevensjon siden august 2019. Kjenner meg igjen i det du skriver. Har en følelse av at det aldri kommer til å gå, selv om jeg vet det er normalt å bruke inntil et år. Har foreløpig ikke fått en eneste positiv test, ikke en skygge en gang... Synes det er vanskelig å holde motet oppe. :hungover:

Vi har time neste måned til privat utredning. Veldig spent på det, og forhåpentligvis gir det litt ro uansett hva resultatet blir.
 
Her tok det litt over 1 år uten positiv test før vi fikk henvisning videre til utredning, dette tok igjen så lang tid i det offentlige at vi hadde prøvd i 2 år før vi fikk utredning. Når vi fikk utredning sjekket de alt med både meg og mannen, alt så fint ut. Skulle starte på Letrozol i 2019 for å booste EL selvom jeg hadde EL og regelmessig syklus på 28-30 dager (ble ikke å teste det da). Ble gravid i november 2019, så det tok 13 måneder fra utredning til positiv test. Eller totalt 37 måneder med prøving o_O vi var uforklarlig barneløse i 3 år, men har likevel trua på at det ikke vil ta like lang tid neste gang vi prøver etter denne graviditeten :D kommer ikke til å starte på prevensjon etter fødsel, men blir å være forsiktig en stund etter. Ønsker helst ikke å gå gravid mens jeg er i foreldrepermisjon :)

håper det ordner seg for dere snart :)
 
Det hjelper kanskje ikke så mye, men jeg tenker du kanskje kan prøve å tenke på de gode sidene:

- du har faktisk blitt gravid: har det gått, kan det gå igjen
- du har stabil syklus (slik jeg forstår det), hvilket ofte indikerer at det ikke er noe feil med hormonene
- det er veldig vanlig å miste rundt mens, de fleste oppdager det ikke. De aller fleste opplever 1-2 SA i løpet av livet, forhåpentligvis er det første og siste gangen for deg
- du ble forholdsvis raskt gravid fra dere starta å prøve
- det er ikke så lenge siden dere mista, så forhåpentligvis står du med en positv test snart

Da vi prøvde på førstemann ble også vi gravide på PP3, men mista (uke 6, oppdaga uke 10). Så gikk det 12 mnd før ny positiv test, men da mista vi også i uke 6 og gravid på rappen igjen som vi også mista. Utredning viste ingenting galt, og vi ble gravide igjen 5-6 mnd senere. Da satt den! Utredningen ga oss en ny boost, så hvis du uroer deg mye, så tenker jeg at det gjerne er verdt kronene allerede.

Tatt i betraktning at snitt-tida for aktive prøvere å bli gravid er 5-7 mnd og de aller fleste lykkes innen 12 mnd, så tenker jeg at dere ligger godt innafor normalen. Dere har jo også blitt gravide. Jeg veit det er et kjedelig svar, men fortsett å prøve, test etter EL, søk gjerne inspirasjon etter både fruktbarhetstips og dpo-tips i IKM-grupper (for meg hjelper det veldig på å føle at jeg hvert fall gjør det jeg kan og at jeg får en viss følelse av kontroll over det ukontrollerbare), og så håper og tror jeg dere lykkes igjen snart, og at spiren sitter helt fram til termin denne gangen ❤

Tusen takk for et positivt svar! Dette svaret var akkurat det jeg trengte - det gjorde at jeg fikk håpet tilbake :) Det tar vel bare litt tid. Det er ikke alt som kan planlegges gitt!
 
Vi prøvde i over 1 år før jeg tok det opp med lege og fikk henvisning til utredning. Fikk aldri en positiv test på den tiden.
Ved 1,5 år var vi inne på St. Olavs og fikk sjekke hormoner, sæd, egg og hele pakken, det eneste de fant som var "galt" var at vekten min var altfor høy.

Fikk beskjed om at hvis vi skulle få hjelp til å bli gravid måtte jeg gå ned i vekt. Jeg ble gravid nesten 1 år etter, uten at vekten var bedre. Så for oss tok det 2,5 år før en positiv test..

Huff. Jeg er også redd dette kan være noe jeg også kan få høre.. Har slitt med vekten hele livet, men er aktiv og har alltid vært større. Men så bra at det løste seg til slutt <3
 
Vi er litt over 30 begge to, går inn i PP6 nå, men vært uten prevensjon siden august 2019. Kjenner meg igjen i det du skriver. Har en følelse av at det aldri kommer til å gå, selv om jeg vet det er normalt å bruke inntil et år. Har foreløpig ikke fått en eneste positiv test, ikke en skygge en gang... Synes det er vanskelig å holde motet oppe. :hungover:

Vi har time neste måned til privat utredning. Veldig spent på det, og forhåpentligvis gir det litt ro uansett hva resultatet blir.

Så fint å høre at det ikke er bare oss! Vi har også vurdert privat utredning, men vet ikke om vi skal prøve å holde hodet kaldt en stund til.. Dette er svært vanskelig. Skulle ønske det gikk an å planlegge barn bedre enn det her ;)
 
Huff. Jeg er også redd dette kan være noe jeg også kan få høre.. Har slitt med vekten hele livet, men er aktiv og har alltid vært større. Men så bra at det løste seg til slutt <3
Ikke mist motet :Heartred plutselig sitter du der med en positiv test og er ikke helt sikker på hvordan det skjedde :wav
 
Så fint å høre at det ikke er bare oss! Vi har også vurdert privat utredning, men vet ikke om vi skal prøve å holde hodet kaldt en stund til.. Dette er svært vanskelig. Skulle ønske det gikk an å planlegge barn bedre enn det her ;)

Vi hadde egentlig tenkt å vente, men jeg blir for stresset av det. Dersom testene ikke avdekker noe galt tror jeg det for min del blir lettere å prøve videre i 6 mnd til og da kanskje klare å senke skuldrene litt. Forhåpentligvis lykkes vi selv innen et år. :nailbiting:

Enig i at det skulle vært lettere å planlegge barn. Jeg hadde veldig lyst på vinterbarn, men nå håper jeg på vårbarn. Sommer og høstbarn er sikkert fint det også. Tar det som måtte komme. :hilarious:
 
Vi hadde egentlig tenkt å vente, men jeg blir for stresset av det. Dersom testene ikke avdekker noe galt tror jeg det for min del blir lettere å prøve videre i 6 mnd til og da kanskje klare å senke skuldrene litt. Forhåpentligvis lykkes vi selv innen et år. :nailbiting:

Enig i at det skulle vært lettere å planlegge barn. Jeg hadde veldig lyst på vinterbarn, men nå håper jeg på vårbarn. Sommer og høstbarn er sikkert fint det også. Tar det som måtte komme. :hilarious:

Jeg krysser fingrene for oss!
:wav
 
ENDELIG tror jeg det har klaffa! Test ble tatt en dag før IKM, og jeg skal ta en ny test om et par dager. Men dette må vel være en graviditet?
IMG_5842.JPG
 
Back
Topp