Når skal dere fortelle/fortalte dere nyheten til familie?

[Sola*]

Hei.
Lurer på når dere fortalte/skal fortelle at dere er gravide til familie?
Jeg er 4+3 i dag, og har mest lyst til å rope det ut til hele verden, men vi venter nok litt med det. Fra før har jeg et barn på 6(7 år om litt over 1 uke). Den gang fant jeg ut om graviditeten i uke 20 så da fortalte jeg det med en gang. Samboer har 2 fra før på 8 og 10 år. Når er det greit å fortelle det til kommende søsken? Er det for tidlig å fortelle det nå? Mtp SA så er jeg så usikker på når det er greit å fortelle det. Men vi kommer hvertfall til å fortelle det til barna først.

 

[Snykvit]

Hadde mamma på besøk for noen uker siden. Hun "så" det på meg og sa det til pappa med en gang. Men tror vi venter med hans familie til etter tul om noen uker. Har hatt to MA tidligere, så vi ønsker å være sikker på at dette går veien denne gangen før vi forteller til alle. Tror ikke nervene til svigermor tåler at vi skulle miste enda en gang. Hun sliter litt der.

 

[Tufso86]

Vi skal fortelle det til barna og øvrig familie i familieselskap som vi skal ha i begynnelsen av februar Da skal barna få en gave hver som de skal åpne, og inni ligger hilsen fra storken - Big bro- og Big sis genser Da er jeg 11-12 uker på vei. ingen i familien vet noe, men en god del av mine nærmeste venninner vet. Men de er til å stole på. Også måtte jeg fortelle de tre jeg jobber tettest med, siden jeg bare har blitt dårligere og dårligere og nå er sykemeldt. Da syntes jeg det var greit at de visste grunnen.

Mange venter til uke 12 med å fortelle, men det er ingen fasit - dere må fortelle når det føles riktig for dere

 

[Hannelore.tmp]

Oi, merka det først i uke 20 faktisk! Hvordan var det? Kom det litt brått på? Hvordan synes du graviditeten er så langt i forhold til den da? Om du husker mye fra sist da Jeg var gravid sist for to år siden, og merker at jeg husker ikke så mye

Tenker å fortelle til påske, da er jeg ca 17 uker på vei., mener jeg. Gleder meg veldig til det Litt lyst til å fortelle med en gang (skal treffe både mine og samboers familie en gang før påske), men skal klare å holde meg. Vil ha tul først for å se at alt er som det skal

 

[hani94]

Her vet mange i familie og venner at vi er gravide - men det er fordi de visste om IVF-forsøket og det var naturlig at de kom til å spørre om hvordan det gikk

 

[Katta]

Veldig usikker , er kanskje bare 4+0 i dag ,men har mest lyst til å rope det ut for hele verden. Skal prøve å vente noen uker. Med førstemann tror jeg knapt noen visste det før etter tidlig ultralyd rundt uke 12, med nummer 2 fikk mamma og ei venninne vite det ganske tidlig ,litt tilfeldig.

Jeg synes egentlig det er fint å være åpen ,slik at man kan få den støtten man trenger, men samtidig er jeg litt privat ...

 

[tiomamma]

Vi forteller den gledelige nyheten i en passende setting mellom uke 6-12, har fortalt de fleste av nærmeste familie og nærmeste venner nå. Dette er jo mennesker vi ville snakket med dersom det gikk galt også. Øvrig familie tenker vi gjerne etter uke 12. Andre venner og bekjente får vite etter OUL. Er ikke så hemmelighetsfull så prøver ikke å skjule det og skulle noen spør , vil de få et ærlig svar

 

[FruHåpefull82]

Siden jeg testet positivt julaften morgen vet de aller nærmeste det. Resten venter jeg nok en stund med. Kanskje til etter oul, men det skal holde hardt

 

[Blåne]

Den første som fikk vite det, bortsett fra samboer såklart, var sjefen på jobb. Da var jeg 5+1. Sa det dagen etter til mine foreldre og ei venninne. Ei uke senere fikk mine søsken også vite det. Nå er jeg 7+5, og tenker å dele det med samboers familie i helgen. Gutten vår på 2,5 år skal vi holde det sjult for lengst mulig, ihvertfall til etter ul i uke 12. Et halvt år er så uendelig lenge å vente for han, så greit om ventetiden hans blir kortest mulig for han. I tillegg tror jeg det det ville være veldig forvirrende for han om vi skulle være så uheldige å miste. Den tapsopplevelsen synes jeg uansett at han bør spares for

 

[Sola*]

Oi, merka det først i uke 20 faktisk! Hvordan var det? Kom det litt brått på? Hvordan synes du graviditeten er så langt i forhold til den da? Om du husker mye fra sist da Jeg var gravid sist for to år siden, og merker at jeg husker ikke så mye

Tenker å fortelle til påske, da er jeg ca 17 uker på vei., mener jeg. Gleder meg veldig til det Litt lyst til å fortelle med en gang (skal treffe både mine og samboers familie en gang før påske), men skal klare å holde meg. Vil ha tul først for å se at alt er som det skal

Det er så mange år siden så jeg husker ikke så mye lenger, men jeg var hos legen fordi jeg hadde litt mistanker også kjente hun på magen min og mente jeg hadde kommet et stykke. Jeg er 164, og veide 60kg, men hadde ikke fått noen kul på magen. Når testen da ble positiv tok jeg blodprøver og ble sendt rett på UL for å finne ut hvor langt jeg var på vei, og da ble det OUL samtidig Fødte ei frisk og fin jente 3 uker før termin i februar 2013

Takk for alle svar! Tenker at vi venter noen uker før vi forteller det til noen

 

[Magespiren]

Foreldrene mine vet det, og hans foreldre har nok en mistanke så de skal få vite det snart. Er bare 7+5 og veldig redd for at det skal gå galt, så vil holde det litt for oss selv en stund. Men resten av familien skal få vite det i mars/april. Har veldig lyst til å fortelle det i påsken og gjøre noe gøy ut av det, men redd mange kommer til å bli sur for at vi da sier det så sent, eller at de fleste vet det fra før av.

 

[Tiol]

Vi fortalte det til ungene (de er 6 og 8 år) på onsdag, 8+1. Just fordi jeg er så dårlig, bare sover og spyr. Så greit at de vet hvorfor mamma er så dårlig
Vi fortalte til foreldrene våre en uke etter positiv test, i romjula

 

[Mayabek39]

Her vil vi vente til vi har vært på en ul i uke 14-15 tenker jeg, da får søsken vite og besteforeldre æ. Nå drar foreldrene til sambo til syden i 4 uker så passer helt fint og skjule det såpass lenge.

 

[smash_]

Nesten alle venninnene mine vet det jeg trengte noen å si det til. Ingen i familien vet det enda. Men har fortalt det til sjefen grunnet sykemelding, syntes det er greit å være ærlig på hvorfor.

 

[Håpfor2020]

Delte det med hele familien (15 stykk) på juleaften da jeg var 9DPO!! det er meg det! Nå er jeg 8-9 uker på vei og alle vet.

alle visste det så fort jeg fant ut sist også (første svangerskap) men dette endte i uke 7. Jeg synes det var helt ok at folk visste om sorgen jeg gikk gjennom, møtte mye forståelse på jobb og av familie og venner. Jeg er veldig imot det å legge tabu rundt svangerskap og gjemme tap og sorg bare fordi det er «tidlig». Etter jeg gikk gjennom en spontanabort så tenkte jeg på alle de kvinner som går gjennom dette også snakkes det ikke om! En stille sjult sorg! Det trenger IKKE å være sånn!!

Og en annen ting jeg reagerte på var at folk syntes det var veldig rart jeg delte det så tidlig.. merkelig holdning å møte synes jeg etter å dele om graviditeten.

 

[Lykkebarn2020]

Har fortalt det til flere av venninnene mine, og søsteren min. Venter med å fortelle flere til etter TUL på torsdag. Da er jeg 7+6.

 

[lilleburrito]

Vi har enda ikke fortalt det til en sjel (bortsett fra lege og jordmor da). Er 8+1 i dag.

Vurderer sterkt å fortelle ungene (3 år og 1 år, minste skjønner jo ingeting) og nærmeste familie i morgen. «Må» da også fortelle sjefen på mandag, tror jeg. Han er fryktelig grei. Vil at han skal høre det fra meg og ikke fra et rykte.

Ved første svangerskap (supergira etter å endelig være gravid etter et år prøving) fortalte vi det til nærmeste familie og venner ved uke 7/8, med beskjed om hysj. Hadde da vært hos legen og hun så på ultralyd at det så normalt ut i forhold til hvor langt jeg var og hjertet banket. Fortalte «verden» ved uke 12 (etter nok en legetime og en titt med ultralyd).

Ved forrige svangerskap var vi «tvungen» til å fortelle nærmeste familie i uke 7. Skulle på hyttepåske med både min familie og samboers. Hadde med oss 1,5 åring, samboer måtte jobbe noen dager og jeg var SÅÅÅ dårlig. De hadde skjønt det om ikke vi sa noe. Fortalte noen venninner i ny og ne og «verden» i uke 14.

Denne gangen har jeg «restemage» fra forrige svangerskap. Vært til dels enkel å skjule. Nå er magen oppblåst! Nesten umulig å skjule! Ser ut som jeg er 5 mnd på vei. Smålig krise. Så tenker at å fortelle det nå er helt greit.

 

[Lykkekløver]

Jeg klarer ikke å holde munn og forteller generelt det til nærmeste familie og venner. Men samboer forteller ingenting før etter ultralyd i uke 18 og det er jo en stund til XD

 

[Hannelore.tmp]

Foreldrene mine vet det, og hans foreldre har nok en mistanke så de skal få vite det snart. Er bare 7+5 og veldig redd for at det skal gå galt, så vil holde det litt for oss selv en stund. Men resten av familien skal få vite det i mars/april. Har veldig lyst til å fortelle det i påsken og gjøre noe gøy ut av det, men redd mange kommer til å bli sur for at vi da sier det så sent, eller at de fleste vet det fra før av.

Nei, hvorfor skulle de bli sure for det? Det hørtes veldig rart ut Dere må da få holde det for dere selv så lenge dere vil, og dele det på den måten dere vil? De har da ikke krav på å vite alt som skjer med en gang det skjer. Eller?

Vi skal dele det i påska, og har kjøpt storebror T-skjorte til gutten. Har ikke falt meg inn at noen skal bli sure når vi sier det

 

[Happiness36]

Mannen har sagt det til sin familie. Jeg har tre barn fra før, og sammen har vi ei på snart 4 år. Guttene mine fikk vite det ganske tidlig, de er klar over at det er lenge til og at det kan skje noe underveis. De er 11 og 14 år, så tenker at det er de store nok til å forstå. Eldste dattera mi var med til tannlegen med minste i går, da kom det for en dag siden jeg ikke kunne sitte med minste på fanget for å ta rtg bilder. Dattera mi ble nok litt skuffa for jeg ikke har sagt det før, men hun hadde skjønt det litt og. Hun spurte meg etter graviditetstest for ei venninne for noen uker siden, og det hadde jeg jo liggende Familien min får ikke vite noe før vi veit at alt ser bra ut på TUL og resterende på OUL. Et par tre nære venninner av meg vet det. Tror nok det er et par som kan bli skuffa over at jeg ikke har sagt noe før, men syns det er opp til oss når vi forteller det til folk.