Når prosessen påvirker relasjoner og livet ..

[BabyAlma]

Da vi gikk igang på nytt i januar 2023 etter en pause med prøving så var vi enige om at vi ikke skulle la prosessen ta så overhånd som den har gjort tidligere. Vi har jo to barn og det skulle være en bonus med et tredje. Men neimen så befinner jeg meg på nytt midt i ivf-hengemyra. Den gjør meg til et bittert menneske som føler alle andre har det lettere enn meg og som synes det er helt utrolig vanskelig å forholde seg til alle som blir gravide så lett/ikke trenger ivf/aldri har måttet forholde seg til spontanaborter etc. Prosessen påvirker våre (særlig mine) relasjoner til andre mennesker i stor grad og jeg vet ikke hvordan jeg kommer meg ut av denne negative hengemyra.
Er egentlig ikke ute etter råd, trenger bare å ta et oppgjør med dette for egen del

 

[HappyMom86]

Da vi gikk igang på nytt i januar 2023 etter en pause med prøving så var vi enige om at vi ikke skulle la prosessen ta så overhånd som den har gjort tidligere. Vi har jo to barn og det skulle være en bonus med et tredje. Men neimen så befinner jeg meg på nytt midt i ivf-hengemyra. Den gjør meg til et bittert menneske som føler alle andre har det lettere enn meg og som synes det er helt utrolig vanskelig å forholde seg til alle som blir gravide så lett/ikke trenger ivf/aldri har måttet forholde seg til spontanaborter etc. Prosessen påvirker våre (særlig mine) relasjoner til andre mennesker i stor grad og jeg vet ikke hvordan jeg kommer meg ut av denne negative hengemyra.
Er egentlig ikke ute etter råd, trenger bare å ta et oppgjør med dette for egen del

Jeg kjenner på mye av det samme. Jeg har omtrent dyttet alle venninner unna og isolert meg selv fordi det er så vanskelig. Jeg føler jeg ikke har så mye å snakke om lenger og jeg får helt vondt i meg når jeg ser ene babyen etter den andre som blir født. Den eneste venninna jeg faktisk ikke har dytta vekk har nettopp fått baby. Det går utrolig nok greiere enn de andre fordi jeg vet at de virkelig ikke hadde noen lett vei til den babyen.

Hun har heller ikke dytta det oppi trynet mitt liksom. Hun har lyttet til meg og støttet gjennom hele prosessen. Nå føler jeg meg litt ensom på en måte fordi hun er så opptatt med babyen og jeg vil ikke trenge meg på og forstyrre liksom. Det retter seg nok opp igjen. Men merker at jeg ikke har noen venner igjen å snakke med som forstår hva jeg går gjennom. Jeg satt akkurat og vurderte å bestille time hos fertilitetscoach for å bare ha et annet menneske som forstår og som jeg kan lufte tanker og bekymringer for.

Evig takknemlig for dette forumet. Vi er jo ikke helt alene når vi er her. Vi her inne har forståelsen og er en gjeng med omsorgsfulle damer. Vi må nok bare huske på å lytte til hverandre og støtte der vi kan.

Takk for at du opprettet denne tråden. Jeg er her om du trenger en virtuell klem.