Når noen ikke respekterer...

Pinnsvinfrua

Pinnsvinfrua

Forelsket i forumet
Sensommerlykke 2017
... at ting skal være hemmelig. Vi har sagt det til svigermor, mamma og noen venner. Så ønsket vi å ikke si noe videre før det var gått 12 uker og vi hadde vært på UL. Svigermor var rett på å ønsket å fortelle det. Ga klart beskjed om at det var uaktuelt, og hun fikk respektere det.
Etter UL sendte jeg et bilde til henne, fordi jeg ønsker jo å inkludere henne. Gikk tre minutter før hun ringte helt i ekstase. Igjen spør hun om hun nå kan si det til folk. Sier nei, jeg har ikke sagt det til min pappa og mine besteforeldre. Sier også at jeg gir beskjed om når hun kan si det videre.
Da blir hun snurt og spør om vi ikke gleder oss?? Når hun var gravid kunne hun ikke vente med å si det til folk. Forklarer at vi ønsker å styre selv hvem som får vite det, og at vi ønsker å 'eie' nyheten selv, samt kjenne på de gode følelsene. Da ringer hun til mannen og spør om jeg er sliten?? Siden hun ikke får si det til folk...
Senere samme dag får jeg vite at hun har sagt det til alle venninnen sine, da det plutselig kommer gratulasjoner.. Kjenner jeg blir sykt skuffet, fordi hun ikke kunne respektere ønske vårt. Nå fikk hennes venninner vite ting før min egen pappa og familie..

Blir så oppgitt. Hun har vært verdens beste svigermor i 4 år, men dette var over mine grenser. Noen som har opplevde det samme?
 
Tenker at jeg hadde sagt til henne at hun brøt tilliten min, og hvis jeg ikke kunne stole på henne så kom jeg ikke til å dele ting med henne igjen før jeg er klar for at alle skal vite det. Hun kan jo si at da hun var gravid ville hun dele med alle, men hun må da klare å huske på at nå er det ikke hun som er gravid, det er du! Da er det din avgjørelse!

Husk dette den dagen fødselen er igang, ikke vits å fortelle henne før dere er klar for å dele med alle.. Jeg hadde blitt så sykt forbanna! Jeg er veldig glad for at jeg ikke har opplevd det samme, her ble jeg forbanna på samboeren som bare nevnte noen av navnene vi snakket om enda jeg ikke hadde sagt til han at jeg ville det skulle være hemmelig! Heldigvis hentet han seg inn neste gang de spurte, og bare snakket det bort uten å svare :p
 
Opplevde det samme med min svigermor også. Ikke noe vondt å si om henne bortsett fra at hun ikke klarer å holde munn! Mannen måtte snakke med henne, og vi er enige om at ved neste graviditet får ikke hun vite noe før vi er klare til å fortelle andre (bortsett fra min kjernefamilie). Og det har hun fått beskjed om:-) Samme var det med navn også - vi unnlot å fortelle henne hva babyen skulle hete før babyen ble født.

Utrolig skuffende når man opplever noe sånt, men det beste man kan gjøre er å ta opp med den det gjelder og forklare hvordan man føler det. Er du heldig så forstår hun det, hvis ikke er det bare å la være og inkludere så mye.
 
Huff , det der var skuffende og irriterende!! Jeg ville ha gitt klar beskjed til henne om at det hun gjorde var ikke fint og at du er skuffet.
Folk må lære seg å holde munn. Til og med lillesøsteren min på 10 år klarer å holde hemmeligheten som avtalt i 2 måneder!
Det at ikke eldre mennesker klarer å gjøre ting som avtalt er bare trist.
Til neste gang så vet du ihvertall at man ikke skal fortelle ting til svigermoren før du selv er komfortabel.
Føler med deg, jeg ville ha følt meg på samme måte.
 
Jeg kjenner på skuffelsen, og samtidig at jeg ikke ønsker å dele så mye videre med henne. Skjønner at hun også gleder seg, men det er vårt mirakel.
Tenker på fødselen, hun gjør jo slik at jeg ikke ønsker å fortelle det før rett før vi deler med resten av verden.

Virker jo ikke som hun vil forstå når jeg gir helt tydelig beskjed, og fem timer etterpå forteller hun det. Jeg har ikke kommet meg fra jobb en gang... Er sikkert ekstra hormonell og burde ikke ta meg så nær av det. Men blir bare så matt...
 
Dette er grunnen til at vi ikke sier det til noen før det er offisielt (med mindre vi vet at de kan holde kjeft). De vi ikke stoler på mener det ikke vondt i det hele tatt men de forsnakker seg så lett at vi heller gjør det enklere for de :)
 
Og ja, en ting til. Vi stengte facebookveggen ved fødsel sist for at de mest oppmerksomhetssyke slektningene til mannen ikke skulle få dele nyheten før oss :P Hun ene hadde laget nyhet på egen vegg og tagget oss så det viste seg å være lurt (men hjalp jo ikke 100% når hun likevel skrev på sin). Denne gangen får hun og flere beskjed om å vente.
 
Vet om mange besteforeldre som ikke respektere foreldrene sine valg om når man skal dele nyheten.. en venninne av meg fikk beskjed dagen etter hun fødte at hun ødela dagen til foreldrene fordi hun ikke ville at noen skulle legge ut bilde på face av ungen.. Man må rett og slett bare gi tydelig beskjed til de forstår det!
 
Føler skuffelsen med deg.. Ganske likt her, er skilsmissebarn og har bedre kontakt med mamma enn pappa. Så mamma har visst det siden positiv test, mens pappa fikk vite det på julaften. Samboer ville si det til sin mor, og fortalte når jeg var rundt uke 8. Endte med at alle hans søsken, besteforeldre og alle andre egentlig fikk vite det fordi hun ikke klarte å holde munn. Hormonell eller ikke? Det handler om å respektere og høre på det som blir sagt :)

Vi skal holde navnet hemmelig frem til dåpen, avtalt nå at det kun er oss to som skal vite :)
 
Men i alle dager - d bestemmer ho overhodet ikke!!!! Ho må jo respektere deres ønske om at hun skal holde kjeft!!!!
Vi har også sagt at vi ikke ønsker å ha noe på sosiale medier - og dette blir respektert såpass fra svigermor at hun sender meg SMS når hun ser min familie bevege seg på kanten av hva vi synes er greit :-p

Er det hun som er så fornøyd med å bli farmor at hun ikke klarer å holde kjeft? Er ho sånn typisk som sladrer om alle og alt til vanlig?
Jeg hadde rett og slett latt henne få vite ting helt til slitt fremover som en konsekvens av løsmunneriet hennes!
 
Hadde blitt dritsur.. Hadde svigermor gjort noe slikt selv her hos oss, hadde hun måtte oppdatert seg selv via Facebook resten av svangerskapet.
 
Uff, det er ikke noe hyggelig at hun ikke kan respektere ønske deres om å holde det hemmelig en stund til! Er jo ikke opp til hun når og hvem som skal få vite nyheten.
 
Ble oppriktig lei meg av å lese dette :(
Er jo veldig tydelig at din svigermor gleder seg ,å bra er jo det... men å tråkke på sin svigerdatters å sønn sine tær, om noe SÅ privat og kjært... synes jeg var vondt å lese:( skjønner godt dette er en vanskelig situasjon å håndtere. Håper det kommer noe godt ut av det og at dere ikke får ødelakt vennskapet .. :Heartred
 
Takk for at dere alle skjønner. Har følt mæ som en bortskjemt drittunge siden jeg har reagert slik, men skjønner nå at jeg ikke er helt gal.
Snakket med svigermor i ettermiddag, og forklarte situasjonen på nytt. Hun beklaget seg så mye, og hadde blitt ivrig når hun var på jentekveld..

Så hjerte er litt lettere, og mannen ble med på vogntitting i dag, så humøret steg betraklig :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp