Når mor gråter

[Kakedeig]

Jeg mistet nettopp en av mine nærmeste.

Jeg pøver å holde motet og humøret oppe for veslas skyld, men jeg gråter ofte. Og det skjer plutselig, jeg har ikke kontroll på det.

Hva gjør jeg når jeg sitter med henne på fanget, eller hun er på stellebordet eller på lekematten?
Jeg merker at hun blir usikker når jeg går fra å smile til å gråte, eller gråter men prøver å smile likevel.

Vil ikke at hun skal være usikker

 

[Lillelo]

Huff, så trist å høre

Det jeg lærte for mange år siden var at siden barn legger så stor vekt på kroppsspråket i kommunikasjon blir de forvirret og usikker når vi lyver med kroppsspråket vårt. Vi lærte at barn tar ikke skade av å se at mamma og pappa er trist, det tåler de. Men de vet ikke hva de skal gjøre når vi ikke er konsekvente. De ser at vi egentlig er triste, men så smiler vi likevel... Det er ikke så lett for de små å vite hvordan man skal forholde seg til det. Man kan prøve å tone ned (altså, er man sint skal man så klart ikke rope og kjefte, men man trenger heller ikke late som man er glad.)

Jeg lærte dette på skolen, så det handlet i utgangspunktet om barnehagebarn, men jeg praktiserer det her hjemme likevel. Jeg mistet og en jeg var veldig glad i for noen uker siden, og da lot jeg Mini se at jeg hadde det tøft. Jeg prøvde å la være å falle helt sammen foran han, men jeg smilte ikke for å dekke over sorgen. Jeg opplevde at smilene kom naturlig når jeg lekte med han uansett, selv om de satt (og kanskje enda sitter) mye lengre inne enn normalt.

 

[Veslesnuppis]

Huff så trist ❤ Sender deg en stor klem. ❤

 

[Solfrua]

Så trist Klemmer til dere som har mistet.