Når mannen ikke vil ha flere barn, en sorg

[Svaneprinsessen]

Hei dere! Jeg ønsker å høre om noen av dere er/ har vært i samme situasjon, og jeg trenger litt råd.

Jeg har alltid ønsket meg tre barn. Etter to nydelige barn ønsker ikke mannen flere. Dette er en stor sorg for meg. Jeg tenker på det daglig og er lettere nedstemt. Ingen argumenter jeg presenterer virker og jeg merker at jeg blir mer og mer bitter.

Det har nesten blitt slik at jeg håper på et «uhell», for jeg vet at han aldri ville tvunget med til å ta det bort.

Ville bare lette hjertet mitt. Føler meg som verdens verste samboer som ikke klarer å legge det fra meg..

 

[Kakaoo]

Har ikke gode råd, men føler med deg. Vi snakket om 2-3 før vi fikk barn og nå som nr 2 kom (for noen uker siden vel å merke) har jeg tenkt med litt tristhet på om dette skal bli siste. Har lobbet stemningen litt med mannen om nr 3, men han har vært veldig klar på at det holder med to. Jeg håper at enten jeg mister lysten på nr to eller han åpner for en tredje med tiden. Veldig tidlig og uproduktivt for meg å tenke på dette allerede for det er ikke aktuelt før om et par år uansett, men forstår godt at det er vanskelig å gi slipp på drømmen. Håper noen andre har gode råd

 

[Margrethe]

Ingen gode råd, men mannen min har aldri hatt lyst på barn, og dette var et uhell. Vet at han blir en god far og han tar det godt, om enn noe distansert.

 

[Veivalsa]

Eneste jeg kan si er at det er SÅÅÅ mange tråder her inne med det samme. Mannen vil stoppe etter 1-2 barn, mens dama oftere vil ha 3.. Har ingen tips annet enn å sørge litt, la tida gå og jobbe for å snu fokuset på ting du kan gjøre i stedet.
Mannen følte seg helt ferdig da nummer 2 var nyfødt, nå er hun 16 mnd gammel og han er vel enda mer sta på at han er ferdig nå. Jeg har brukt litt tid på å deppe over det siden jeg alltid har villet ha 3 barn. Nå har det gått en stund siden det, og jeg jobber stadig med å se alt spm er mulig for oss å gjøre med 2 barn nå som den minste er iferd med å bli eldre. Både som familie, par og individ.
Vi har besluttet at vi venter 5 år med å klippe strengen i tilfelle noe drastisk skulle skje så vi finner ut at vi vil ha et barn til - men jeg har allerede innstilt meg på at det ikke skal skje (heller enn å håpe). Jeg har vært lei meg en god del, men har det bedre med dette nå.

Håper du får det bedre også

 

[All song]

Har desværre ingen råd. Men sitter litt i motsatt side. Jeg har 3 barn der er alle over 6 år. Mannen sier han vil ha flere barn mens jeg er ikke for det helt. Jeg sko med hele mitt hjerte hatt en til men jeg er så usikker.
Jeg vet at visst vi får et barn til så sitter jeg her veldig mye aleine med alle 4 da han nesten bor på jobb. Syns vi er heldige som har fått 3 barn og kanskje lander her.

 

[Krølle88]

Syntes dette er litt trist å lese. For jeg så en gang en artikkel på Facebook som dukket opp. I kommentarfeltet der så skrev folk hva de hadde angret på i livet. Mange godt voksne damer som påpekte at de aldri fikk det "siste barnet". Mannen var ikke med på tanken.

Man må kjenne etter hvor viktig det er for deg. Skrive en for og imot liste du gir til din kjære. Vær ærlig om dine følelser ovenfor tema. Si at du blir redd for at det kan utvikle seg til en livssorg.
Krev at han møter deg på de følelsene og tar de på alvor.

 

[Stinky2]

.

 

[Rea25]

Litt samme her. Vi har to fantastiske barn (skal sies at han har også 2 fra før). Han føler seg ferdig med 4, mens jeg vil ha 3 egne.
Siden vi må ha IVF for å få barn, og det kun er 2 du får dekket av staten. Så blir det jo også dyrt og evt få den siste. Men prøver meg med at vi kan gjøre et forsøk, og går ikke det, så er det greit for meg, men da har vi vært fall prøvd.

 

[Kaffekanna]

Jeg er i samme båt, jeg vil gjerne ha 3/4/5, mens mannen bare vil ha 2. Jeg er foreløpig bare gravid med nummer 1, men skal forhåpentligvis klare å overtale han til 3. Jeg er anlagt for tvillinger, så han håper evt på tvillinger på neste og så bli ferdig med 3, (tror han tenker det er «lettere» med to i slengen slik at ikke småbarnsperioden blir så uendelig lang), mens jeg håper på tvillinger på nr 3, og så blir det 4 Hehe

 

[Otermamma]

Er nok bare en naiv førstegangsgravid... Men vår plan er å få to, og så vente 5+ år og få to til, hvis ikke livet sier noe annet. Er nok ikke så lett å se for seg enda flere når barna enda er så små.

Hadde alltid sett for meg å ha bare to barn, men nå innser jeg at selv om jeg er kjempeglad i søsteren min og oppveksten vår, skulle jeg gjerne ønske at jeg hadde flere søsken. Så vi får se!

Føler med deg, da <3 Men heldig du er som har to nydelige barn allerede!

 

[Starflower]

Skjønner deg godt, vi hadde blitt enige om to, ikke mer ikke mindre, ingen av oss hadde lyst på mer enn to, men så fikk jeg min andre da, syntes det var flott, hjerte mitt vokste liksom med hvert barn og det ble mer og mer kjærlighet, så følte jeg meg plutselig ikke ferdig og tanken på en nr 3 kom snikende. Jeg snakket mye om det til sambo, tok opp i situasjoner, hadde det ikke vært koselig med en tredje, og når de satt på fanget så sa jeg og her er det akkurat plass nok til en liten rumpe til Vi snakket om det mye og ofte, litt mer seriøst, pros and cons. Nå er barnehage gratis for nr.3 så det blir ikke mye dyrere, vi har en av hvert kjønn så arve klær går fint. Så snakket vi mer om det og tanken til sambo var at han var sliten, han orket ikke å rykke tilbake til start, ny runde med våken netter (selv om de to vi har fremdeles våkner en hel del om natten). Ungene våre begynner å bli «store» enklere for de kan spise selv, delvis kle på seg selv. Så spurte jeg om han klarte å se for seg en fremtid med tre barn hvis han så bort fra det. Hvis det ikke var med i regnestykket, kunne han tenkt seg tre barn da? Og da var det et ja. Så han var mer mot nei en ja, så 30-40/60-70, men han klarte ikke si nei til meg hvis jeg ønsket det så mye.

Samtidig hørte jeg på en podcast i går (ha det bra) hvor de fikk et leserspørsmål fra ei som hadde ett barn fra før, ville ha et til, men mannen sa nei. Hennes poeng var at han ville bli glad i barnet, mens hun ville sørge resten av livet. Psykologen sa da at over tingene man angrer på gjennom livet så er ikke det å få barn/ikke få barn på lista. Jeg tror poenget hans var at hun ikke vil sørge evig, men at sorgen vil gå over etterhvert.

Hvis han er helt mot å få en tredje, så er det verdt å ta med i betraktning hvis du da «plutselig» blir gravid så er det mulig det kan påvirke forholdet negativt, worst case kan det føre til brudd liksom.

Håper det ordner seg for dere, kanskje et år eller to kan gjøre at han endrer mening. Håper for deg

 

[Momof2]

Hva ble det til?
Min mann ønsker heler ikke nr 3, mens jeg savner et barn til

 

[Starflower]

Hva ble det til?
Min mann ønsker heler ikke nr 3, mens jeg savner et barn til

Nå var det ikke meg du spurte, men min nr.3 er øyeblikk 2 uker gammel! Jeg ble gravid med et uhell faktisk, og det kunne egentlig ikke ha kommet på et verre tidspunkt, men alt ordner seg til slutt heldigvis. Det har vært litt kaos nå den første tiden, men det er ingen vei å snu nå i hvert fall!